Forrige uke begynte det altså å bli litt bedre på det individuelle prosjektet mitt i Europahuset. Men som jeg nevnte i siste innlegg, var hun som tar seg av selve videomontasjen, borte både torsdag og fredag, så jeg hadde ganske lite å gjøre. Ikke noe gøy å føle seg så ubrukelig, men brukte tida på å lage en slags presentasjon av Dunkerque og hva man kan gjøre på fritida til de neste EVS-volontørene som kommer. Neste år kommer ei fra Lithauen, og så var det meningen at det skulle komme en tysker, men har han meldt avbud. Det er ganske komplisert å skulle endre på det når søknadene er godkjente og økonomisk støtte innvilget, så vi får se hva som skjer. Håper for henne fra Lithauen at de finner en annen, for ellers vil det jo bli ganske ensomt og vanskelig, særlig med tanke på at hun ikke snakker noe fransk.
Torsdag kveld inviterte jeg Bouchra, Lilya, dattera hennes, og Coralie på risengrøt. Jeg var usikker på om de kom til å like det, og forventa meg litt skepsis til å spise en søt rett til middag, men de likte det. Puh! Bouchra hadde faktisk spist noe lignende i Marokko; forskjellen var at de ikke brukte smør.
Lørdag hadde Bouchra invitert meg til skoleavslutninga til barna hennes. Det var nydelig vær, så det var perfekt til ungenes danseopptreden. De var så søte! Coralie var også der, men jeg ble igjen sammen med Bouchra da hun måtte dra. Vi var blant annet innom hos Bouchras svigersøster, og da fikk jeg møte nesten alle i svigerfamilien; de kom og gikk i hytt og pine. Veldig hyggelige folk!
På kvelden kjørte Bouchra meg til Coralie, som bor i ei bygd utenfor Dunkerque som heter Spycker. Coralie hadde nemlig invitert til grilling med (og heldigvis ikke av, høhø) venner hos seg, siden det var hennes siste helg i Frankrike før avreise til Polen (hun skal nemlig delta på et lignende opplegg som det jeg har gjort, men hun skal "bare" være 4 måneder). Jeg fikk dermed hilse på vennene til Coralie, og vi hadde en koselig kveld med god mat ute på terrassen. Det var utrolig fint der! Noe annet enn de trasige vegg-i-vegg-blokkene i Dunkerque.
Fredag hadde Perrine invitert de som ville til å komme til byen hun bor i; Sangatte, som ligger like sør for Calais. Det var bare meg, Paul, Xavier og Maxime som dro, men vi hadde det da koselig, vi! Xavier kjørte, og da vi kom fram til Sangatte fikk vi omvisning i Perrines hus. Veldig koselig, men hun og samboeren var langt fra ferdige med oppussinga av det.
Stranda lå like nedenfor, så der var vi i mange timer. Sola tok godt, så ble litt solbrent, som vanlig. Vi spilte pétanques, det som vi i Norge kaller boccia, tror jeg, bada og storkosa oss.
Mandag var det nok en dag i Europahuset. Nå var hun som skulle hjelpe meg med videoen heldigvis tilbake, men hun ville liksom gjøre all jobben selv; hun trengte i grunn ikke min hjelp når jeg hadde sagt hvordan jeg ville at videoen skulle se ut og gitt henne alt materiale til den. Når det er sagt, så jobba vi jo litt sammen med utforminga, og hun kom med forslag til layout og korrigerte fransken min litt.
Mandag inviterte Bouchra meg og Coralie til marokkansk lunsj. Det var fantastisk godt! Til forrett fikk vi noe som besto av fisk, reker og noe annet som jeg ikke vet hva er, innpakka i et eller annet som kunne minne om det man bruker for å pakke inn vårruller i. Hovedretten var kalvekjøtt, med en fantastisk deilig saus med blant annet safran og svisker. NAM!
Desserten var ikke akkurat marokkansk, men veldig god: tiramisù med speculoos (belgisk kjeks som minner litt om pepperkaker). Hun serverte også te på marokkansk vis. Det var et herlig måltid!
Tirsdag var jeg kommet til siste dag i Europahuset, vi gjorde videoen klar for vurdering av sjefen, Nathalie, som var bortreist denne dagen. Jeg hadde tatt med kake for å takke for meg, og de likte den så godt at jeg måtte oversette oppskrifta og gi den til dem.
Kvelden brukte jeg til å lage avskjedsbrev til Bouchra og Coralie. Huff, jeg tok nesten til tårene bare ved å skrive...
Onsdag var siste dag i Unis-Cité, og dagen for å ta farvel med Coralie og Bouchra. Dagen skulle vi tilbringe i Lille, og på toget dit tok vi tre en liten gaverunde. Jeg ga dem kortene mine og litt noe godt til reisene deres (det er nemlig ikke bare Coralie som skal ut og reise; Bouchra dro til Marokko på torsdag). Av Bouchra fikk jeg ei veldig fin veske. Kjempesnilt! Coralie hadde satt sammen flere bilder i ei selvdekorert ramme, og den var utrolig flott. Jeg begynte å gråte når jeg fikk den! Helt merkelig hvor lettrørt jeg er.
I Lille skulle vi delta på ei litt høytidelig, regional avslutning i regionrådet, med utdeling av diplom og slikt. Før det møttes alle Unis-Cité-volontørene i regionen i en park for å spise lunsj.
Etterpå gikk vi altså til regionrådet, og her fikk alle volontørene diplom for tida i Unis-Cité. Jeg og Paul fikk vårt Youth Pass, en attestasjon på vår volontørtjeneste, med beskrivelse av hva vi har lært og gjort under oppholdet i Frankrike.
Da vi kom tilbake til Dunkerque sto det mange avskjeder for tur, og det var selvfølgelig Bouchra og Coralie det var verst å si ha det til. Coralie kjørte meg hjem, og så tok vi farvel. Igjen tok jeg til tårene... Men de kommer mest sannsynlig på besøk til Norge i november/desember, og det er jo ikke sååå lenge til. Blir utrolig gøy, tror jeg!
Torsdag tok jeg meg en joggetur før temperaturen steg så mye at det ville blitt vanskelig, og så dro jeg til Europahuset for å diskutere endringer på videoen, og å si ha det. Jeg og Nathalie ble enige om noen få endringer, og så skal jeg få tilsendt videoen når den er klar. Da skal jeg prøve å få den publisert her:)
Nathalie sa at hun syntes det var for ille at jeg skulle dra uten å ha fått noe av dem, så jeg fikk en nydelig bukett med liljer, og en vase som ikke var av det lille slaget, akkurat. Det var jo utrolig koselig, men jeg var jo på sykkel, så jeg så meg nødt til å sette den igjen på Unis-Cité-kontoret.
På kvelden inviterte jeg Paul på middag; jeg hadde nemlig en del mat jeg måtte få spist opp, så da tenkte jeg det var greit å få litt hjelp til det.
På fredag var Paul og jeg inviterte til grilling ved lunsjtider i bakgården/-hagen til Unis-Cité-kontoret. Det var også en del folk fra rådhusets ungdomstjeneste der, siden de samarbeider mye sammen.
Resultatene fra franskeksamenen var kommet fram. Jeg fikk vite tidligere i uka at jeg hadde bestått (HURRAAA!!!!), og så ba jeg dem om å sende resultatene til Unis-Cité-kontoret. Jeg fikk 80 av 100 poeng (minimum for å stå var 50). Utrolig fornøyd!
Uansett, det var da hyggelig med grilling. Jeg følte jeg måtte gi en liten avskjedsgave til Perrine, Baptiste og Grégory, de ansatte i Unis-Cité, selv om sistnevnte allerede hadde tatt sommerferie. Jeg ga dem ei reisebok om Norge, og hinta til at de kunne ta den med når hver av dem kom til Kongeriket vårt. Perrine ville faktisk komme til Norge med samboeren sin, og Baptiste hadde allerede snakka om at han kanskje skal til Bergen neste sommer (han har nemlig ei norsk venninne som bor der). Så jeg er nok viktig for turistnæringa i Norge!
Resten av dagen måtte jeg gjøre litt småærend; blant annet var jeg og Paul i banken for å stenge bankkontoene våre. Ble litt krøll fordi jeg hadde vært så dum å bruke kortet senest noen timer før, sånn at beløpet ikke var trukket fra kontoen, men vi fant ei ordning til slutt.
På kvelden var vi inviterte til Paul, den franske; han hadde en liten sammenkomst med venner. Igjen fikk jeg møtt en del nye folk. Vi så siste delen av kampen mellom Ghana og Uruguay. Synd at Ghana røyk ut, og på så små marginer!
I dag, lørdag, slappa jeg av lenge før jeg tok fatt på dagen. Jeg pakka det som kunne pakkes ned i kofferten, og bagen jeg blir nødt til å ta ved siden av, og jeg håper og tror at det skal gå bra, faktisk!
Jeg gikk inn til sentrum for å gå der for siste gang, og kjøpte med meg litt ting til å ta med hjem, og til reisen, som jo blir ganske lang: 08.14 går toget mitt fra Dunkerque til Lille. I Lille må jeg vente i halvannen time, men siden Baptiste bor like ved, kommer han og møter meg på togstasjonen, sånn at vi kan spise frokost sammen. Hyggelig! Når jeg kommer frem til flyplassen i Paris etter en times togtur, har jeg to og en halv time der, før flyet mitt til Oslo går kl 14.05. 16.20 lander jeg, og jeg må vente helt til flyet mitt til Evenes går 20.10. Når jeg lander der ca 21.50, kommer mamma og henter meg der, og sååå er jeg hjemme. Skal bli så godt å se alle igjen! Gleder meg helt vilt.
I kveld skal de av volontørene som kan møtes for en siste "soirée" sammen før jeg og Paul drar. Blir nok koselig, men også litt vemodig!
Jeg går ut fra at jeg er i Norge neste gang jeg skriver her... Veldig merkelig å tenke på!
Fortsatt god helg til alle sammen, og nå kan jeg si: sees snart! Nå skal jeg nyte den tida som gjenstår i La France! :)
Beste hilsen,
Marie
