Mer besøk fra Norge og franskeksamen

Sist gang jeg skrev her hadde jeg akkurat sagt ha det til Berit, og bare tre dager etterpå sa jeg hei til mamma og Hilde. Men før det hadde vi selve avslutninga på prosjektene våre:

Onsdag 19. mai hadde vi altså dette miljøarrangementet, som vi har jobba med i mange måneder. Det har vært ganske mye problemer på det prosjektet, særlig mellom oss og henne det var meningen vi skulle jobbe med. Det hele toppa seg med en krangel mellom henne og noen på teamet (jeg var heldigvis ikke tilstede - kranglene de setter i gang her gir meg hodepine) dagen før dagen, så det var ganske spent stemning. To av de ansatte i Unis-Cité var der nesten hele dagen, og de letta ikke akkurat den litt negative atmosfæren. Men bortsett fra, og til tross for det, gikk det ganske bra. Vi hadde en god mengde med folk innom standene våre, og jeg tror de syntes det var mye interessant. I tillegg til standene som vi hadde stelt i stand selv, var det bl. a. ei som jobba på en vannrensingsstasjon, som hadde stand med "vannbar", hvor folk fikk smake ulike typer vann, gjette på hva som var hvilket merke og hva som var springvann. Det var også to damer som serverte ulike typer supper laget av sesongens grønnsaker, ei som lagde møbler av papp og en representant fra en restaurant med 100 % økologiske råvarer.

Jeg var på en stand sammen med Coralie, hvor vi hadde en plakat med bilder av ulike gjenstander. Oppgaven var å sette på riktig lapp med riktig antall år det tar før disse gjenstandene brytes ned i naturen. Det var ingen som hadde alt rett, gitt.

Dagen etter hadde vi siste utflukt med gruppa med de eldre. Noe som var veldig synd var at det var bare tre av dem som hadde mulighet til å komme, men vi dro sammen med ei anna gruppe som er involvert i den foreninga vi har dette prosjektet med. Destinasjonen var en by som ligger litt sør for Calais, Boulogne-sur-Mer, hvor vi skulle besøke et akvarium. Det var mye artig å se; pingviner, sjøløver og skilpadder, og andre ikke fullt så artige skapninger, som hai, krokodiller og slanger. Men vi hadde alle glede av å ha vært der! Det er rart at dette var det siste vi gjorde sammen med dem. Ei av dem kom og takka alle oss på teamet for alt vi har gjort, og hva det har betydd for henne. Nesten rørende!

Fredag hadde vi fri; vi avspaserte etter å ha jobbet en lørdag i april. Passa fint, så fikk jeg gjort litt i stand til neste besøk.

Mamma og Hilde tok ei ganske lang togrute fra flyplassen i Paris til Dunkerque, som også ble mye dyrere enn nødvendig fordi de hadde kjøpt feil type billett. Men da de endelig var fremme rundt halv fire, møtte jeg dem på togstasjonen og tok dem med til meg.

Etter hvert dro vi ned til strandpromenaden, og satte oss og nøyt sola på en av de mange kaféene der. Mamma og Hilde måtte nemlig smake på franske crêpes:)

På kvelden lagde vi middag hos meg; kylling, ris og salat. Det ble tidlig kveld; mamma og Hilde hadde tatt 08-flyet fra Gardermoen, og var naturlig nok ganske trøtte.

Lørdag gikk vi inn til byen. På vei dit var vi innom et apotek for å få tak i et naproxen-lignende legemiddel for mamma og Hildes ømme nakker og skuldre. Jeg ble jo selvsagt den utvalgte til å formidle budskapet, og det hele ble litt komisk når hun som betjente oss spurte meg om hvilke smerter tablettene skulle være for; som om at det ikke er vanskelig nok å skulle forklare andres smerter, forestill dere det på fransk! :P Men det gikk da fint (har i hvert fall ikke hørt om alvorlige bivirkninger etter at de dro).

Vi dro på markedet i byen, hvor det selvsagt er mye rart å finne. Jordbær måtte vi selvsagt ha, og Hilde fant seg sko.

Pengebøkene våre ble ganske mye lettere etter denne turen på byen, kan man si. Jeg utnytta det faktum at mamma hadde tatt med seg en ekstra bag til tingene mine, så jeg kjøpte en del ting som jeg ville hatt vanskelig for å få med meg sammen med alt det andre når jeg drar tilbake til Norge.

På kvelden dro vi på en restaurant på strandpromenaden som hadde mange ulike retter med blåskjell. Både mamma og Hilde bestilte en utgave med pasta, mens jeg spiste blåskjell med fløte- og basilikumssaus. Det var utrolig godt! Fin stemning også når det tunge laget med skyer plutselig letta og vi fikk med oss den vakre solnedgangen.

Søndag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Oostende i Belgia. Først tok vi bussen over grensa, og så hoppa vi på trikken. Den er jo ikke akkurat noe vidunder når det kommer til fart, så det ble en ganske lang tur, i tillegg til at det var mye folk og dårlig luft.

Da vi endelig kom fram gikk vi litt i Oostendes gater før vi satte oss ned på en kafé. Hilde og jeg bestilte pannekaker mens mamma ville smake belgiske vafler. Skuffelsen var derfor stor da hun fikk (nesten) vanlige vafler i stedet. Men vi kosa oss da likevel i det fine været!

De fleste butikkene var åpne selv om det var søndag, og det var utrolig mye folk i gatene.

Ellers var vi ved havna hvor vi smakte sjømatsnacks, på strandpromenaden og så litt i butikker. Belgisk sjokolade måtte naturligvis kjøpes!

En ganske lang trikketur tilbake, busstur, og så var vi tilbake i Dunkerque. Til middag/kveldsmat spiste vi en rett med pølser i sennepssaus og gode grønnsaker.

Mandag: vi sto opp til et upåklagelig vær! Og i motsetning til normalen, hvor man må snu etter å ha passert dørterskelen for å ta på seg mer klær når man kjenner den kjølige vinden, var det varmt også!

Vi hadde bestemt oss for å dra på et minnemuseum etter 2. verdenskrig, og da særlig slaget og evakueringa som fant sted i Dunkerque fra slutten av mai til begynnelsen av juni 1940. Det var interessant! Rart å tenke på alt som skjedde her, og hvordan byen kunne sett ut hvis det ikke hadde vært for bombarderinga som ødela mesteparten av den.

Etterpå spiste vi lunsj på strandpromenaden i den stekende sola. Mamma og jeg tok ei øl hver, mens Hilde bestilte en mojito (drikk med bl. a. peppermynte og lime). Da servitøren kom med den, utbrøyt mamma "Er det kål du har nedi glasset??" Haha, som vi lo! Hun fikk høre det etterpå. Etter hvert omdøpte hun mojitoen til "kålsuppe". Ikke like glamorøst, men det får nå bare være!

Stranda var full av folk, og det var mange som bada. Vi gjorde ikke mer enn å dyppe tærne, men hadde jeg hatt med meg badetøy hadde jeg nok bada. Utrolig deilig temperatur, altså!

Før vi trakk opp fra stranda og til leiligheten, gikk vi innom en kafé hvor mamma endelig fikk sin belgiske vaffel, Hilde sin porsjon med crêpes, og jeg fikk dekket mitt behov for is.

Den varme dagen tok faktisk på, så vi måtte slappe litt av, gitt!

Etterpå tok vi bussen inn til sentrum for å gå på kino; "Alice i Eventyrland". Jeg likte den! Johnny Depp er, som alltid, en ener, særlig i litt merkelige og pussige roller som han har i denne filmen.

Dermed var siste dag gått. Dagen etter, tok mamma og Hilde et ganske tidlig tog, men vi rakk da å spise frokost sammen før de dro.

Mens mamma og Hildes dag ville bestå av reising, inneholdt dagen min franskkurs på morgenen (den siste før DELF-eksamen), før jeg på ettermiddagen møtte de andre for å fylle ut diverse evalueringsskjema. Ikke så veldig spennende, men det er jo merkelig å skulle gjøre det; Unis-Cité er snart over! Selv om det jo er litt trist at (noen av) prosjektene er ferdige, tror jeg alt i alt at det individuelle prosjektet jeg nå skal gå i gang med vil være mer givende for meg.

På kvelden inviterte Paul meg ned til ham på kortspill sammen med mammaen og kameraten hans, som var på besøk. Hyggelig å møte dem!

Onsdag hadde vi oppsummering og evaluering av alle tre prosjektene sammen med Perrine, Baptiste og partnerne på de ulike prosjektene (bortsett fra miljøprosjektet; vår kjære samarbeidspartner på det prosjektet hadde som vanlig ikke tid til oss).

Og så var det blitt torsdag 27. mai, datoen for skriftlig franskeksamen på nivå B2. Jeg tok toget til Lille ganske tidlig, tok en kaffe mens jeg leste, og så var jeg klar i universitetsbygninga hvor eksamenen skulle finne sted kl to på ettermiddagen. Jeg var litt nervøs, men det var jo bare å gi jernet.

Første del besto av forståelse av muntlig fransk. Det ble spilt av flere intervju, og så skulle vi svare på spørsmål ut fra det. Det høres jo ikke så ille ut, men det gikk veldig fort, og all informasjonen kom på en gang, så jeg hadde litt problemer med å svare på noen av spørsmålene. Etterpå måtte vi lese to tekster og svare på spørsmål fra dem. Også der var det litt vanskelig å velge riktig svar på spørsmålene med flere alternativ, fordi det var ofte flere av mulighetene som, i mine øyne, kunne vært riktige. Siste del av prøven skulle vi skrive et offentlig brev på rundt 250 ord.

Da jeg gikk ut av lokalet følte jeg meg helt utpeist. Jeg hadde jo konsentrert meg relativt hardt i to og en halv time, i tillegg til at det var veldig dårlig luft i salen vi satte i, så jeg var ganske tung i hodet da alt var over.

Kom meg med et tog som tok laaang tid, så jeg var ikke fremme før kl sju på kvelden. Godt å tenke på at vi hadde fri dagen etter!

Fredagen gikk til jogging, handling og lesing. Jeg la meg tidlig; på lørdag måtte jeg nemlig ta toget halv ni for å være i Lille i tide til muntligeksamenen min.

Da jeg kom dit, fikk jeg velge mellom to tekster. Med den teksten jeg hadde valgt, skulle jeg på 30 minutter forberede en presentasjon hvor jeg forklarte problemstillinga, for så å komme med min egen mening om saken. Jeg snakka om trenden hvor, tross at jenter i snitt gjør det bedre på skolen enn gutter, det er få jenter som velger å studere vitenskap og ingeniørstudier, mens det er et flertall av det feminine kjønn i helsesektoren og blant f. eks. litteraturstudenter. Dette var jo ikke det verste emnet å få, men jeg hadde vanskelig for å snakke lenge nok, og det ble en del nøling. Så nå krysser jeg fingrene for at det holder til at jeg står! Resultatene får vi ikke vite før i slutten av juni.

Etterpå gikk jeg litt rundt i Lille; satte meg på det jeg nå kanskje kan kalle min yndlingskafé i Lille med bok (leser for tiden "Le mur" (Muren) av Jean Paul Sartre på fransk!), kjøpte noen cd-plater og nøyt ellers de koselige gatene, som er noe helt annet enn gatene i Dunkerque.

Tok toget tilbake, og lagde meg risengrynsgrøt til middag.

På kvelden hadde jeg invitert folk til å komme til meg. Vi var vel syv stykker alt i alt. Koselig:)

I dag har jeg vaska leiligheten, laga kake (som selvsagt ble svidd) til i morgen, hvor alle skal ta med noe til lunsjen, og på kvelden var jeg på kino og så "New York, I Love You". Veldig koselig film!

I morgen har vi siste dag, med enda mer evaluering og oppsummering, før vi på tirsdag slippes løs på de individuelle prosjektene våre. Da skal jeg altså til Brussel, så jeg får en knallstart! På kvelden samme dag skal det være utdeling av diplom i rådhuset, men jeg tror kanskje ikke jeg kommer tilbake i tide til det.

Nå er det ikke så veldig lenge til jeg kommer hjem. 4. juli har hele tiden vært hjemreisedato, men det kan hende jeg reiser den 5. i stedet, fordi det var en del billigere og enklere med tanke på tog og slikt. Jeg gleder meg veldig, men samtidig kommer jeg til å gråte meg tom for tårer... Blir nok den lykkeligste og tristeste dagen på lang tid!

Beste hilsen,

Marie

Feiring av EU og besøk av Berit

Tida går fort, og så viste kalenderen allerede 5. mai, dagen for avreise til Paris med Coralie, Xavier, Maxime, Paul, og to andre jenter fra Dunkerque; Mélissa og Aurélie. Det var altså klart for markeringa av Robert Schuman-erklæringas 60-årsjubileum, og det skulle vi være så heldige å få være med på!

Schuman-erklæringa går ut på at Schuman, som da var utenriksminister i Frankrike, 9. mai 1950 la fram en plan om hvordan kull- og stålindustrien i Frankrike kunne samarbeide med de tilsvarende industriene i det daværende Vest-Tyskland gjennom felles kontroll, noe som skulle sikre fred i Europa. Schuman-planen var etter en idé av Jean Monnet, en mann uten politisk makt, men som hadde de riktige kontaktene for å få gjennom forslagene sine. Avtalen ble underskrevet i 1951, sammen med Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia, og anses som å være starten på EU. Hvert år markeres Europa-dagen 9. mai.

Ettermiddagen den 5. mai tok vi tog til Paris, hvor vi møtte ei gruppe med andre deltakere fra en by som heter Douai og ei gruppe fra Paris. Vi skulle være i samme buss de følgende dagene.

Etter en del venting kom vi oss på bussen vår, som tok oss til Maurepas, en av Paris mange forsteder. Det tok enormt med tid å komme seg ut av byen på grunn av heftig trafikkork!

Jeg fikk bo på rom med Coralie på et helt greit hotell. Det eneste var at dusjen var klaustrofobisk liten, men ellers fint.

Den første kvelden fikk vi ganske god middag på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi ble bedre kjent med de andre deltakerne, og fikk også møtt lederne våre for turen; Fleur og Patrick.

Programmet for torsdag 6. mai starta med besøk i huset til Jean Monnet. En meget lidenskapelig foredragsholder fortalte historien om Monnet, og etterpå fikk vi se huset hans, hvor han tenkte ut den geniale idéen om å samarbeide med Tyskland, fremfor å jobbe mot dem, for å unngå krig.

Det var meninga at vi skulle møte den irske delegasjonen, som skulle være i samme buss som oss, men de satt askefast i Dublin...

På ettermiddagen ble vi sluppet løs i Paris. Jeg og Coralie dro til Montmartre, koste oss med is, synet av de utrolig koselige gatene og utsikten fra Sacré Coeur, før vi dro tur til Champs-Élysées. Fint med en tur i Paris! Etterpå dro vi tilbake til hotellet i Maurepas, og spiste middag der.

Fredag morgen var Coralie i ganske dårlig form, etter å allerede ha vært influensasyk med vondt i halsen i to-tre dager. Da vi skulle spise frokost, fikk hun plutselig pustebesvær, og begynte etter hvert å skjelve. Hun har astma, så det var nok derfor hun ikke fikk til å puste ordentlig, men jeg vet ikke egentlig hva dette anfallet kom av. Ambulansen kom, og etter at Coralie hadde vært inne i ambulansen ei stund gikk det bedre, og vi skulle kjøpe medisiner når vi kom inn til Paris.

Men før vi var gått av bussen i Paris begynte det på nytt for Coralie; pusteproblemer og skjelving. Ambulansen ble tilkalt på nytt, og denne gangen var det verre enn første gang. Da de skulle ta henne ut av bussen og inn i ambulansen, falt hun om på gata, og det var utrolig skremmende. De ville ta henne med til sykehuset, og Aurélie ble med henne. Utrolig trist at det skulle skje akkurat da...

Vi andre dro til plassen foran Paris rådhus, hvor det var mange stands av ulike slag, med "Europa" som fellesnevner for dem alle. Vi møtte en politiker som heter Catherine Lalumière, som blant annet har hatt stillinga som Europarådets generalsekretær (som nå altså besittes av Thorbjørn Jagland), og så fikk vi sett snurten av Paris ordfører, Bertrand Delanoë.

Vi fikk møtt den irske gjengen, som endelig hadde kommet seg fra Dublin og til den franske hovedstaden. Fikk ikke snakka så mye med dem før de måtte dra til den irske ambassaden, men førsteinntrykket jeg fikk var at de virka utrolig koselige:)

På ettermiddagen dro vi til Frankrikes utenriksdepartement på Quai d'Orsay, hvor Robert Schuman la frem planen sin 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge ("klokkesalen"). Det var spesielt å være der! Vi fikk overvære en konferanse/debatt som handla om hvordan EU blir sett på ute i verden, hvor det var forskjellige ministre og representanter fra land som Russland og USA.

Da vi var ferdige der, var Coralie kommet ut av sykehuset. Det gikk bedre, men hun var selvfølgelig helt utmattet. Det var ikke vanskelig å skjønne at hun ville ha best av å dra hjem. Det var kjempetrist, særlig for henne som hadde gleda seg lenge til denne turen. Men man må prioritere helsa, så Coralie dro tilbake, mens vi andre satte oss på bussen i retning Metz i nordøst-Frankrike.

Vi kom fram til herberget litt før midnatt, og jeg fikk sove på enerom. Hadde jo helst sett at jeg fikk bo sammen med Coralie, men det kunne jo ikke la seg gjøre... Så da fikk det bli slik.

Lørdag var det klart for arbeid i forum. Alle deltakerne fikk velge mellom fire ulike temaer, deriblant "EU sett gjennom verdens øyne", som var det forumet jeg deltok på. Jeg var der sammen med tre av irene (som i dem fra Irland og ikke ei jente ved navn Irene!).

Det var interessant, men de som prata snakka ganske komplisert fransk, så det var litt vanskelig å forstå, og oversettelsen til engelsk var heller dårlig. Men det var jo enda verre for irene som ikke forsto noe av det som ble sagt på fransk!

På ettermiddagen delte vi oss inn i grupper, og jeg var på ei gruppe hvor vi tok for oss problemstillinga om hva som er Europas grenser, både geografisk, økonomisk og sosialt.

På kvelden dro vi til Scy-Chazelles, som ligger rett utenfor Metz, den lille byen hvor Robert Schuman bodde. Der var det først en forestilling hvor representanter for de ulike delegasjonene viste bilder og fortalte om hva de hadde opplevd til da. Etterpå ble EUs historie fortalt ved hjelp av et ganske imponerende lyd- og lysshow i mørket.

Etterpå var klokka mye, og vi var veldig slitne etter en lang dag med mye program!

Søndag hadde vi heldigvis ikke program før 10.30. Utrolig godt å sove litt lenger. Det var egentlig lagt opp til å få omvisning i Metz, men vi i delegasjonen fra Dunkerque måtte forberede en presentasjon av oss som vi skulle vise på ettermiddagen. Vi fikk da laga en slags presentasjon, men uten noen gjennomføring før vi skulle på "scenen" i Scy-Chazelles på ettermiddagen. Det dumme var at vi hadde laga en presentasjon basert på powerpoint, og med solsteiken og lite lærret var det de færreste som kunne se hva som ble vist, og det vi gjorde på scenen ga derfor liten mening.

Begge de andre gruppene fra vår buss hadde samme problemet, så det var utrolig synd, spesielt siden deres presentasjoner var utrolig bra!

Etterpå var det gruppebilder med alle deltakerne som befant seg i Scy-Chazelles/Metz for å forevige oss utenfor Schuman-huset. Etterpå fikk vi tid til å se litt av Metz, og da dro jeg på kafé sammen med irene og de franske lederne.

Etter middag var det lagt opp til "fest" for deltakerne i en sal på herberget vi bodde på. Var først ikke så veldig gøy, men utover kvelden ble stemninga bedre, og det var utrolig gøy å oppleve irene på fest. Jeg nevner noen stikkord: vannkrig, sklikonkurranse og hysterisk dansing. Veldig morsomt!

Morgenen etter var avreise satt til det umenneskelig tidlige tidspunktet 05.30, og frokost kl 05.00. Jeg greide ikke å komme meg i seng før kvart over fire, så det ble ikke mye søvn på øyene den natta...

Tidlig mandag morgen dro vi altså fra Metz og i retning Paris. Vi kjørte først en runde i sentrum av Paris, før vi kjørte irene til flyplassen. Denne gangen letta alle fly, heldigvis! Det var trist å si ha det til dem, så jeg må nok ta meg en tur til Cork i Irland om ikke så lenge... :)

Etter tre lange timer med venting i Paris, kunne vi andre endelig sette oss på toget tilbake til Dunkerque. Godt å komme tilbake til den friske sjølufta!

Så, etter å ha fått slappa litt av etter den korte natta i forveien, var det på'an igjen. Programmet for tirsdagen var heldigvis ikke så ille; fransk på morningen og på ettermiddagen skulle vi ta med gruppa med de eldre på stranda for å kjøre en type trøbil som leies ut på strandpromenaden. Men det var plutselig mange som ikke kunne komme, så med hun ene som ikke meldte frafall dro vi på kafé i stedet. Det var uansett for mye vind til at det var noe koselig å befinne seg ute, med mindre man er glad i sand i munnen og øynene...

På kvelden deltok jeg, Paul og Xavier på en debatt som handla om hvordan de unge innbyggerne i Dunkerque er "europeiske borgere". Jeg og Paul måtte snakke om EVS-erfaringa vår (i mikrofon!), mens Xavier snakka om hva vi gjorde og hva vi fikk ut av EU-turen. Det var ganske skummelt, men ikke like ille som jeg hadde frykta.

Onsdag hadde vi for en gangs skyld en aktiv dag med prosjektet hvor vi jobber med miljø og bærekraftig utvikling. Vi var en del av et større arrangement som handla om nettopp det, og var en av postene som skolebarn måtte innom for å hevde seg i konkurransen som ble holdt av arrangørene. Vi holdt til i denne leiligheten, og hadde små konkurranser som angikk forbruk av vann og søppelsortering. Veldig fint å gjøre noe annet innimellom!

Men dagens høydepunkt var likevel da Berit kom. Kl 20.00 ankom hun Dunkerque med tog fra Paris. Det var utrolig godt å se henne igjen!

Vi dro til leiligheten min, og etter hvert lagde vi indisk mat til middag/kvelds. Resten av kvelden tilbrakte vi med sjokolade og Sex and the City. Herlig!

Torsdag var det jo helligdag, så det var ikke så mye som var åpent. Vi gikk en tur langs stranda, var innom en kafé, og gjorde noen nødvendige innkjøp for dagene som var i vente. Vi lagde et deilig pastamåltid før vi dro på kino. Vi så "Bad Lieutenant" med blant andre Nicolas Cage, men vi visste tydeligvis ikke hva vi gikk til. Den var ikke akkurat enkel å forstå, så etter at jeg hadde vært i kinosetet med rynket nese så lenge at jeg var lei, lot jeg søvnen slippe til. Jeg tør vedde på at det jeg drømte under blunden min var mer interessant enn det som foregikk på skjermen. Berit strevde med å prøve å forstå handlinga, men hun var også letta da filmen endelig var ferdig. Jaja, så hadde vi da i det minste støtta driften av kinoen.

Været var nydelig, med utrolig flott solnedgang, så vi bestemte oss for å gå tilbake langs stranda. Vi gikk innom en bar, og vi tok oss ei belgisk øl. Koselig kveld, tross katastrofefilmen vi frivillig betalte for å se!

Fredag dro vi til Brussel. Vi tok buss til De Panne i Belgia, og så var det ca to timer med tog derfra til vi var fremme. Vi hadde tenkt oss på René Magritte-muséet, men køene så ut til å ta flere timer, så bestemte oss for å la være siden vi ikke ville bruke hele dagen med å vente på å få kjøpt billetter. Derimot dro vi på et museum for musikkinstrumenter, og det var ganske interessant. Mange instrumenter som jeg aldri før har sett! Man gikk rundt med hodetelefoner, og så fikk man høre de ulike instrumentene når man stoppa opp for å se dem, men det var egentlig et litt rotete system de hadde lagt opp til.

Etter hvert spiste vi lunsj på en indisk restaurant som viste seg å ikke være spesielt bra. Maten var forsåvidt god, men vi var de eneste der, og kelneren hadde tydeligvis veldig dårlig tid. Etterpå gikk vi for å shoppe litt, og vi fant begge noe å bruke penger på.

Før vi tok toget tilbake kjøpte Berit med seg belgisk sjokolade, og så måtte vi jo ha ei belgisk vaffel. Huff, det er deprimerende å tenke på hvor mange kalorier det er i ei slik!

På kvelden kosa vi oss med film; franske "Sammen er vi mindre alene".

Lørdag var vi på markedet i Duknerque, hvor vi handla frukt og grønnsaker, og Berit kjøpte med seg litt franske spesialiteter. Vi spiste salte pannekaker til lunsj. Nam!

Utover ettermiddagen måtte Berit jobbe med en mappeoppgave som hun måtte få ferdig før tirsdag, så mens hun gjorde det fikk jeg gjort litt annet småtteri. Til kvelds lagde vi enkel, men god pitapizza.

Søndag var det fint vær, om enn litt sur vind, men vi bestemte oss for å dra på piknik i "dynene". Vi tok bussen til et sted som heter Zuydcoote, hvor det er verna naturområder med turstier. Der gikk vi, og det var veldig flott. Særlig synet av stranda, som er enda vakrere der, siden man ikke har støyende biler og store bygninger som skygger for sola i ryggen når man står og ser ut over havet.

Etter at vi hadde gått ei stund, satte vi oss ned og hadde piknik med bagett og ost, med en liten søt bakevare til dessert. Ah, som vi kosa oss!! Virkelig deilig.

Etterpå tok vi bussen tilbake, og Berit fortsatte å skrive på oppgaven sin.

På kvelden lagde vi en slags thai-suppe, med blant annet kokosmelk, kylling, currypasta, ingefær, sitrongress og masse andre gode grønnsaker. Utrolig godt! Jeg var lykkelig for at Berit hadde den supre idéen med å lage denne retten:) Resten av den siste kvelden brukte vi til å se "Bienes hemmelige liv". Koselig:)

Mandag morgen hadde jeg fri, så det passa jo veldig bra slik at jeg kunne følge Berit på togstasjonen. Hun tog et tog som gikk litt før 10.00, så vi fikk spist (en ganske beskjeden) frokost (til 17. mai å være) sammen.

Det var selvfølgelig litt trist å si ha det til Berit, men nå er det jo ikke lenge igjen til vi sees igjen. Men dagene Berit var her gikk utrolig fort! Veldig merkelig; følte nesten ikke at jeg hang helt med.

Vel, nasjonaldagen "feira" jeg med en joggetur på stranda, kledde meg i rødt, hvitt og blått, før jeg dro på et av muséene her i Dunkerque, hvor vi skulle tilbringe ettermiddagen med de eldre.

På kvelden skeia jeg ut med melon. Hurra for 17. mai og Norges bursdag!

I dag, tirsdag, var jeg på franskkurs på morgenen. Fransktesten, eller DELF som den heter, nærmer seg med stormskritt, og i takt med det kommer jo selvfølgelig nervøsiteten over meg. Men jeg håper det går bra. DELF-testen skal jeg ta på et av universitetene i Lille 27. mai (skriftlig) og 29. mai (muntlig). Så etterpå er det ikke mye å grue seg til! Jeg gleder meg til å begynne prosjektet mitt med "Europahuset". Første dag der skal jeg med dem til Brussel for å delta på en konferanse om miljø og bærekraftig utvikling. Blir spennende!

Apropos miljø, så har vi miljø-arrangementet vårt i morgen, den 19. mai. Det skal bli godt å få det overstått! Vi har hatt så mange problemer på det prosjektet, og seinest i dag oppsto det visstnok uenigheter med hun vi jobber med og noen av volontørene.

21. mai tar jeg igjen mot besøk fra Norge; mamma og Hilde. Gleder meg innmari!

Håper alle hadde en fin 17. mai med masse is, sol og glade mennesker:)