Litt av hvert

Heihei,

I dag er det fem uker siden jeg kom. Tida har gått veldig fort, men samtidig har det skjedd så mye at det kjennes ut som at jeg har vært her mye lenger!

Uka som gikk besto av ganske mye forskjellig. Mandag var vi på et "naturlig sensitivt område" (fant ingen god oversettelse) et stykke utenfor Dunkerque, i Zuydcoote. Langs kysten her er det såkalte "dyner" som strekker seg lenger enn man kanskje skulle tro. Jeg tenkte at dyner kun omfatta strandområder, men der tok jeg altså feil. I dynene her er det sand, sump og skog, slik jeg forsto det.

På formiddagen skulle vi rydde ei slags slette for løse greiner og pinner som lå rundt omkring. Høres kanskje ikke så gøy ut, men tida gikk fort, og det gir jo godt samhold i gruppa at vi får til ting sammen.

Her er jeg sammen med teamet mitt, og Perrine sitter til venstre for meg.

På ettermiddagen var jeg ikke med, da jeg måtte inn til byen for å delta på franskkurset mitt.

Tirsdag hadde vi vårt første ukentlige møte med Baptiste. Det skal vi altså ha en gang i uka gjennom året; for å snakke om uka som har gått, og diskutere andre aktuelle saker.

På ettermiddagen skulle vi få opplæring i bruk av speilreflekskamera, og hva vi må tenke på når vi skal ta bilder (lys og sånt) under festivalen som begynte på lørdag. I løpet av de to timene var vi fem minutter på en pc hvor vi fikk prøve å redigere bilder, ellers gikk tida med til planlegging. Følte meg ikke så mye klokere, akkurat.

På tirsdag skulle vi ha "formation cityoenne". Det er noe vi skal ha to dager i måneden. Det er litt vanskelig å forklare hva det er, men i løpet av året skal temaer som kulturelt mangfold, helse, politiske og sosiale organisasjoner (eller noe sånt; vet ikke heeeelt hva det går ut på), og miljø og utvikling tas opp og diskuteres. Ganske heavy å ha to dager med dette, og bare blablabla på fransk:P Det var i hvert fall slik det ble for meg disse to dagene. Det var veldig interessant; vi hadde bl. a. besøk av en representant fra Amnesty International, men jeg hadde store problemer med å følge med. Hadde vært ganske svimmel de siste dagene, og var veldig trøtt.

Jeg fant etter hvert ut at grunnen til svimmel- og slappheten kanskje var pga jernmangel. Søkte litt på nettet, og det var også andre ting som kunne tyde på det. Det er vel ikke så rart, etter som at kostholdet har blitt litt annerledes etter at jeg flytta hjemmefra. Jeg har vært flink til å spise grønnsaker, men jeg har for eksempel aldri kjøpt "rent" kjøtt; har bare vært pasta fylt med skinke, eller noe kjøttpålegg. Så nå har jeg kjøpt mer kjøtt, og kutta ut kaffe til frokosten (snufs), da det hemmer opptaket av jern. I stedet blir det et ekstra glass appelsinjuice:) Skal få tak i jerntabletter også, men man bør vel først gå til legen for å få testa jernnivået i blodet?

Tilbake til onsdagens aktiviteter: til lunsj hadde alle tatt med seg noe, og jeg tok med noe så enkelt som fruktsalat. Fint med en sunn dessert, tenkte jeg. Det var mye godt, og jeg ble overrasket over meg selv da jeg smakte på en pai med tunfisk, og faktisk syntes det var ganske godt! Jeg har alltid styrt unna tunfisk, men spiste det en gang da jeg var på restaurant med mamma, og jeg trodde det var kylling jeg hadde i salaten min...

Torsdag fortsatte vi med tema "mangfold", og vi hadde besøk fra en mann fra den organisasjonen jeg skal være i, for å informere om AIDS, men det han snakka om nå var homofili, og samfunnets aksept for homofile før og nå, på ulike steder i verden.

På ettermiddagen skulle vi jobbe i grupper og blant annet gjennomføre holdningsundersøkelser bland Dunkerques befolkning, men jeg hadde igjen franskkurs. Det var siste gang før 12. november, da kurset følger skoleruta her nede. Det er nemlig høstferie i disse dager. Greit med en liten pause fra kurset, for jeg går jo glipp av en del interessant!

Men samtidig er ikke franskkurset noe ork. Læreren er veldig hyggelig og morsom, og det er jo veldig mange ulike personligheter med alle nasjonalitetene. Det er for eksempel ei som kommer fra Kina som bestandig har med seg en rosa termos med varmt vann, som hun drikker i løpet av timene. Det er også tre gravide som gjerne sitter sammen og har babysamtaler, og så er det ei fra Tyrkia som har en meget høyfrekvent stemme og snakker fransk med en slags engelsk aksent. Hun finner det meget praktisk å ha en engelsk-fransk ordbok, i stedet for tyrkisk-fransk, for engelsken hennes er jo så fabelaktig. Og så har vi jo en som er utvekslingsstudent fra Taiwan som sover seg gjennom mesteparten av tida. Interessant gjeng! ;D

Torsdag kveld var jeg igjen på korpsøving. Jeg var ganske sliten, og det er ikke til å komme fra at musikerne i korpset har ganske liten respekt for dirigenten. Når han prater er det alltid noen andre som har egne samtaler, eller spiller for seg selv uten å legge merke til at dirigenten har noe han skal ha sagt. Ganske irriterende, for det er mange som kunne hatt godt av å høre på rådene hans.

Vel, jeg fikk i hvert fall uniform; bukse, jakke, slips (hjelp, hvordan skal jeg knyte det??), og en enorm jakke, i tilfelle snøstorm. Da er jeg beredt for marsjeringa 11. november!

Fredag formiddag var vi igjen i Zuydcoote. Vi skulle grave frem en gjengrodd dam, og rydde rundt den. Her beskriver bildene bedre enn mine ord:

Før

Underveis

Etterpå

På ettermiddagen var det satt av tre timer til mer opplæring i fotografering, men neimen brukte de ikke opp tida på å planlegge da også. Det er veldig tydelig at det er mangel på informasjon og kommunikasjon mellom partene som er involverte i festivalen!

Men så var det endelig helg, og jeg utnytta det fine høstværet og tok en joggetur. Kvelden ble tilbrakt inne, med ordentlig espresso (nå setter jeg mer pris på kaffe, siden jeg ikke drikker det til frokost) koselig musikk og boka jeg leser. Blir vel litt feil å si at "Madonnagåten" (parodi på "DaVinci-koden") er ei god bok, men morsom er den i hvert fall.

Lørdag fikk jeg en fantastisk overraskelse på døra: den etterlengtede pakken fra mamma! Den har brukt veldig lang tid på turen, og i følge postens sporing var den ankommet mottakerlandet allerede 8. oktober. Derfor syntes jeg jo det var veldig rart at den aldri kom til meg. 19. oktober sto det derimot at den var feilsendt, og at pakken var blitt omadressert. Ved å studere pakken fant jeg ut at den har vært en aldri så liten tur i Canada!

Men innholdet var så godt som like helt likevel; brunost, kaviar, leverpostei, nugatti på tube, i tillegg til et blad, et sengesett, vinterjakken min, og noen klær jeg ikke fikk plass til da jeg dro. Jeg har verdens beste mamma<3

Litt senere møtte jeg Anaëlle og lillebroren hennes (for en skjønn seks-åring!) i byen. Vi traska litt rundt, og var på kafé. Etter hvert kom også Paul (den franske). Vi så på åpningsshowet for festivalen, som var en gjeng med polske dansere. Magda, som jeg møtte for en måned siden, og som var polsk volontør i fjor, var der som oversetter. Hyggelig å se henne igjen!

På kvelden skulle jeg på et utested, hvor det var et eller annet arrangement, med Paul og noen fler. Men Paul måtte være i farens 46-årsdag først, men han sa det ikke var noe i veien for at jeg var med. Så jeg dro da dit, og det var riktig hyggelig. Det var ikke bare 46-åringer der, men også noen av Pauls venner, inkludert søstra som jeg har møtt før. Det var veldig god stemning, og alle syntes jo det var veldig spennende med ei som kom helt fra Norge. Noen ville prøve å snakke engelsk til meg, men fransk funka nesten bedre; "In French we are not so good in english, but in Belgian they are much better".

Vi ble værende lenger enn forventa, og etter hvert kom også den ene volontør-Maxime. Da klokka var halv to ville de endelig dra til det utestedet, men jeg var ikke så keen på å betale 10 € for å være der i en halvtime/time, så jeg dro tilbake til leiligheten. Var jo ganske trøtt likevel. Men kvelden var på ingen måte mislykka for det:)

Søndag vaska jeg litt, og slappa av. Snakka blant andre med Berit på skype, og hun motiverte meg til å ta opp kampen mot steikeovnen. Så i dag har jeg kjøpt ovnsrens, så skal jeg prøve å gå løs på utysket i morgen.

Har hatt fri i dag, og har fri i morgen og onsdag også, siden jeg skal jobbe til helga. Da er det jo greit å få unna sånne ting. Får håpe jeg får det gjort uten flere brekninger. Skal nok greie å stålsette meg!

Svimmelheten har forresten blitt bedre, har ikke merka noe spesielt til det i helga, og det er jo et godt tegn. Har tatt en joggetur i dag også, og fysisk aktivitet hjelper jo mot det meste:)

Jeg savner dere!

Første arbeidsuke

Heihei,

Da var enda en uke gått. Det har vært lange dager, og har vært ganske sliten på kveldene, men det er bare bra at det skjer mye:)

Vi er altså begynt med forberedelsene til en festival for ungdommer. Mandag gikk stort sett ut på å informere oss om hva festivalen gikk ut på. Vi skulle nemlig informere om festivalen til (noen av) byens borgere.

På tirsdag fikk vi enda mer info. Teamet mitt på åtte ble delt i to. Fire skal jobbe første halvdel av festivalen, mens de andre skal jobbe de fire siste dagene. Jeg skal jobbe siste halvdel; lørdag og søndag (31. okt og 1. nov) er det flere konserter, med ganske kjente artister. Jeg vet ikke nøyaktig hva som blir mine arbeidsoppgaver, men håper jeg får sett konsertene i alle fall!

Tidspunktene var først helt horrible: fredag, lørdag og søndag skulle vi jobbe fra 09.00 til 00.00. Men siden vi er volontører for Unis-Cité, og ikke en gjeng som har meldt seg som frivillige til denne festivalen, ble det for mye. Som volontører i UC, skal vi ikke jobbe mer enn 35 timer i uka. Så etter litt fram og tilbake har vi fått et litt mer levelig timetall.

Vel, på tirsdag starta vi også med å dele ut plakater og små brosjyrer om festivalen på skoler, kaféer, restauranter, sportssentre osv. Vi fikk låne en bil som vi kjørte rundt omkring i. Jeg ble ganske overraska over hvor stort det egentlig er... i forhold til Sortland! Hehe. Man skal ikke så langt før man er utenfor Dunkerques bygrenser, men det er veldig mange mindre steder rundt byen.

Det var stort sett utdeling av brosjyrer onsdag og torsdag også gikk ut på. Da ble det jo noen timer med den samme gjengen - Jérémy, Bouchra og Maxime - og fikk litt bedre kontakt med dem. De fikk meg faktisk til å synge "Ja, vi elsker" (med stooor innlevelse). De ville også ha meg til å synge en sang fra barneskolen, så da begynte jeg på "Kua mi", men fant ut at jeg ikke huska hele sangen... Pinlig. Men Maxime syntes det var en veldig stilig sang, i hvert fall. Flere ganger i ettertid har han nevnt "ma vache", som det blir på fransk.

Og det som er Unis-Cités kjennetegn er de oransje t-skjortene. Her jeg med de som jeg jeg delte ut brosjyrer med:

Torsdag var det igjen tid for korpsøvelse. Denne gangen spilte vi ABBA! Hahah. Jeg bare ELSKER popmusikk i korps... Jeg fikk en liten solo, og det er jo et godt tegn;)

Fredag var alle volontørene samla for en litt annerledes dag. Det var en del teori om "ingrediensene" i et prosjekt (i Unis-Cité-sammenheng); om arbeidet før, under og etter, hvem som er involvert og hva som forventes av dem.

Etterpå fikk de to teamene hver sin oppgave, hvor vi selv skal planlegge, lede og gjennomføre et prosjekt. Mitt teams oppgave ble å arrangere en uke med sportslige og kulturelle aktiviteter for "problemungdommer" fra 13 til 16 år fra Dunkerque, i en annen valgfri region i Frankrike. Ikke små greiene, nei. Det skal være i deres påskeferie, fra 3. til 10. april 2010. Er veldig spent på hvordan det skal gå... Og når det kommer til økonomisk støtte, skjønte jeg ikke hvordan det skulle gå til:/

Uansett, vi bestemte oss for å dra til Bretagne, og til byen St. Malo. Vi planlegger å bo på en slags campingplass. Tror det blir i en stor hytte med flere soverom og ett oppholdsrom med kjøkken.

Alle var veldig slitne etter ei lang uke, så tror nok de fleste, som meg, brukte fredagskvelden på å slappe av. Jeg så en film som het "Paris" som jeg har kjøpt her. Jeg likte den! Anbefales, hvis den er å oppdrive i Norge.

Lørdag starta jeg dagen med en joggetur. Det var godt å røre seg litt, da jeg ikke har hatt energi til å jogge eller noe annet fysisk anstrengende etter å ha vært på "jobb". Frokosten ble derfor ikke før kl ett... Jaja, har man fri, så har man fri.

Jeg fikk ordna med togbilletter til og fra Paris Charles de Gaulle når jeg skal hjem til jul, så da er hele reisen i boks:)

Jeg prøvde å finne noen som ville være med på kino på kvelden. Men de jeg spurte var enten opptatt eller bortreist, så jeg spurte Paul til slutt. Han ble med og så "Taking Woodstock". En veldig bra og morsom film! Etterpå lagde jeg havregrøt til oss; hadde nemlig lovet ham en norsk rett. Jeg var spent på om han kom til å like den, men det gjorde han faktisk. Ikke verst! Han virker ganske skeptisk til nye ting.

Etter en god stund begynte jeg å spille veldig trøtt, etter at han hadde lagt ut om da han gjorde et eksperiment med en appelsinjuspakke. Jeg orker ikke å gå i detalj på historia han fortalte, men kort sagt hadde han latt denne åpnede pakken stå i flere år, for å se hvordan den ville bli. Og måten han snakka om det på... Han er virkelig merkelig. Godt at jeg har begynt å få god kontakt med de franske:)

Idag, som søndager flest, har vært ganske lat. Men jeg har fått vaska rommet, gangen og badet; fantastisk etterpå!

Imorgen skal vi være ute og gjøre noe liknende som da vi var i Bailleul. Vet ikke helt nøyaktig hva, men noe som kan kategoriseres innen "arbeid i naturen";) Fint å gjøre litt forskjellig.

Håper alle får ei god og innholdsrik uke!

Integrasjonsuke

Bonjour,

Da var det allerede gått en uke siden jeg skrev her sist. Men det har vært mye på programmet, noe jeg er glad for:)

Tirsdag morgen dro hele gjengen til Bailleul, en liten times kjøretur mot øst. Vi bodde i en slags hytte et godt stykke utenfor sentrum. Man kan si det var ganske landlige omgivelser, da sauer, høns, geiter og hester gikk uforstyrra rundt huset. Inne fant fluene seg godt til rette, til STOR irritasjon for oss mennesker!

Uansett; oppholdet i Bailleul var en del av "semaine d'integration", eller integrasjonsuka, hvor målet var å bli bedre kjent med hverandre, og å forberede oss på hva som venter oss når vi skal ut i "arbeidslivet" som volontører.

Noe av det vi gjorde var at 16 ulike bilder ble lagt på et bord, og så skulle alle velge hvert sitt. Man skulle finne ut hva bildet viste, helt konkret men også på et dypere plan. Deretter gjensto det å finne en partner som hadde et bilde som kunne passe sammen med ens eget, og man måtte selvsagt gjøre rede for akkurat de to bildene var en god match. Vel, dette var ganske vanskelig, siden jeg hadde vanskelig for å uttrykke meg. I en sånn situasjon, når jeg skulle forklare for alle hva jeg fikk ut av bildet og hva budskapet var, ble jeg ganske satt ut av mine språklige begrensninger. Men sånn er det, og jeg håper og tror at de andre har forståelse for at det ikke er like lett bestandig.

Selv om det av og til var litt småkjipt, var dagene i Bailleul stort sett veldig morsomme og innholdsrike. Selv om gruppa består av 16 veldig ulike personligheter, går vi godt sammen. Det er for eksempel ei som er 25, er muslim og har to unger! Men vi er jo alle utvalgt som volontører i Unis-Cité, og det at man er åpen og utadvendt er viktige egenskaper som jeg vil tro Baptiste, Perrine og Grégory vektla da de valgte ut kandidatene.

En av aktivitene vi hadde i Bailleul; bygge et så høyt tårn som mulig, kun ved hjelp av tape og A4-ark. Min gruppe vant!

Ei av jentene i gjengen heter Liza, og er veldig utadvendt og morsom. Hun er av afrikansk opprinnelse, og er utrolig fargerik både i personlighet og stil. Hun er 22, tror jeg, og har til nå vært veldig omtenksom. Hun spør ofte hvordan det går og om jeg forstår. Det setter jeg virkelig pris på! I alle fall, hun fikk temperaturen opp, bokstavelig talt, da de fleste var ganske frosne (det var ganske kaldt i huset da vi kom). Hun fikk de fleste med på en ganske enkel dans, til og med guttene som man virkelig ikke ser for seg kan danse, som skapte kjempegod stemning og latter. Ei herlig jente!

Onsdag kveld skulle vi ha norsk-tysk aften, så på tirsdag ble vi delt i grupper for å lage en presentasjon med de to landene som tema. Liza, jeg og to gutter ved navn Paul (en fransk en) og Maxime, havna på gruppe sammen, og vi brukte datamaskinen min for å vise bilder fra vakre Norge. Vi valgte ut bilder av midnattsola, Monolitten i Vigelandsparken og russefeiringa.

Tirsdag var de fleste ganske slitne da klokka nærma seg kveld, så det ble tidlig kveld.

Onsdag var det klart for barskt arbeid. Vi tok på oss stygge klær og dro til et "sensitivt naturområde". I dette området var det ganske mange sjeldne planter, som ble godt tatt vare på. Dagens oppgave var å kutte greiner fra trær som de hadde frakta til oss, for så å lage et slags gjerde av "stammene", som på en måte ble fletta mellom staurer. Vi bytta litt på å gjøre de forskjellige oppgavene. Det ble da riktig fint til slutt!

Det var ikke spesielt fint vær, men regnet kom ikke gjennom skogen vi var i. Da vi var ferdige med gjerdet, skulle vi gå en tur i området, så skulle veilederen vår forklare hva vi så på veien. Da åpna himmelen seg! Regnet plaska ned, og man ble klissvåt på et øyeblikk. Så da vi kom tilbake til huset på ettermiddagen, var det godt å ta en dusj etter en lang dag ute. Men fy søren så klamt det ble da alle de blaute klærne skulle henge til tørk på rommene!

Paul og jeg hadde blitt enige om at han kunne lage tysk hovedrett, så kunne jeg stå for forretten. Jeg lagde salat med røkt laks (ja, de har norsk røkt laks i butikkene her!), avokado og mozzarella. Paul lagde wienerscnitzel (er det sånn det skrives?). I tillegg til alle volontørene og de "voksne", kom det ti eks-volontører, pluss to som jobba i Unis-Cité. Vi var altså 31 stykker som skulle ha mat. Ikke enkelt å beregne hvor mye mat som skal til når det er så mange!

Det var ganske trivelig å hilse på eks-volontørene, selv om jeg gjerne skulle fått prata mer med dem. Måltidet ble vellykka, og jeg tror alle spiste opp maten sin:)

Ei koselig jente ved navn Coralie hadde funnet ei nettside med norske matoppskrifter, så hun sto for desserten; eplekake. Typisk norsk? Vet ikke, men godt var det i hvert fall!

Mellom hvert måltid hadde vi en presentasjon, og det var utrolig gøy å se hva de andre gruppene gjorde. Ei gruppe hadde lagd tegninger med norske og tyske stereotyper. Ei tegning med en barsk viking og ei med en slapp tysker med heftig ølmage trimma lattermusklene.

Torsdag var det mer forberedelser til hva vi skal gjennom dette året, før vi begynte å vaske oss ut av huset.

En ganske sliten gjeng kom tilbake til Dunkerque på ettermiddagen. Jeg dro rett til leiligheta for å forberede meg på å gå på korpsøving seinere på kvelden. Hadde gjerne sett at jeg var litt mer opplagt når jeg skulle møte mange nye mennesker for første gang, men det gikk da greit. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente meg av korpset, men trodde kanskje de var litt bedre enn det inntrykket jeg fikk på øvelsen. Det var veldig upresist, og musikerne fulgte ikke dirigenten spesielt bra. Men trompetistene var da hyggelige. Som trompetister flest, i grunn. Glade, litt tullete mennesker. Godt å føle seg hjemme;D

Selv om korpset, eller harmoniorkesteret som de kaller seg, ikke var superbra, er det jo bedre enn ingenting, og jeg tror det er bra å ha noe å gjøre i tillegg til volontørjobben. Håper bare ikke det blir noe kræsj.

I går, altså på fredag, fikk vi endelig vite hva vi skal gjøre dette året! Vi fikk også vite teamene vi skal jobbe i. Jeg er forsåvidt fornøyd med mitt team, men skulle gjerne sett at jeg og Liza var på samme team. Hun syntes også at det var litt trist at vi ikke skulle jobbe sammen. Men vi får bare møtes mye på fritida:)

Resten av oktober måned skal jeg og resten av teamet mitt holde på med et "begynnerprosjekt", som er en festival for ungdommer, med teater, foto og konserter. Vi skal hjelpe til i arrangeringen og markedsføringen. Det tror jeg blir spennende! I tillegg skal vi ha tre dager hvor vi gjør lignende arbeid ute, som onsdag i Bailleul, hvor vi lagde et gjerde.

I november starter de "ordentlige" prosjektene. Det er altså tre prosjekter som går samtidig. Mandag og tirsdag skal vi være i en organisasjon som heter "Papillon Rouge". Vi skal jobbe med eldre mennesker som også er psykisk utviklingshemma... kan bli en utfordring, men jeg tror det blir veldig interessant! Hovedmålet er at vi skal hjelpe til med å utvikle personenes selvstendighet.

Onsdagene dette året skal vi være i en organisasjon som har AIDS på dagsorden. De gir støtte til personer som er smittet, og jobber for å spre informasjon om sykdommen til alle samfunnslag og -grupper.

Torsdagene og fredagene vil gå med til et prosjekt om miljø, og hvordan man skal leve mer økonomisk og miljøvennlig. Det er visstnok en leilighet som er satt av kun for å vise hvordan man kan spare strøm og energi, og lage mat med økologiske produkter. Det vi som volontører skal gjøre, er å informere om denne organisasjonen, og organisere besøk til leiligheten for hele familier for å vise dem hvordan de kan leve et mer miløvennlig liv i hjemmene sine.

Jeg synes alle prosjektene virker veldig spennende, og jeg gleder meg til å komme i gang!

I går kveld inviterte Paul den franske hele gjengen til seg for en liten "soirée". De fleste volontørene var der, og vi hadde det veldig koselig og gøy. Herlige mennesker, altså!

Nesten alle volontørene; 11 av 16 var hos Paul fredag kveld

Idag har jeg ikke gjort så mye fornuftig. Tok sykkelen fatt og dro til virgin mega store. Fant meg noen plater og filmer:) Men det var så mye folk at det var irriterende, så jeg var glad da jeg kom meg ut derfra.

Idag har jeg spist havregrøt til middag. NAM! Mamma måtte nemlig sende nedover en pakke med havregryn, siden jeg ikke kunne finne det i butikkene her.

Ikveld har jeg hatt flere telefonsamtaler for å planlegge reisen min nordover til jul. Hurra, det blir jul på Sortland i år også:)

Møte med de franske volontørene

Heisann,

På torsdag var det altså klart for å møte de franske volontørene. Denne dagen var satt av til forberedelser til de kommende ni månedene; gjennomgang av reglement, ferier, og diverse andre praktiske ting. Det var en lang liste med regler vi skulle "lese sammen", og Perrine, som tok seg av gjennomgangen, ville derfor gjøre dette ganske raskt, sånn at tida skulle strekke til. Vel, det gjorde ikke min forståelse for det franske språk. Jeg følte meg som et enormt spørsmålstegn der jeg satt og stirret i papirene som jeg så vidt fikk lest på, før Perrine skyndta seg videre og vi måtte bla om til neste side. Jeg prøvde diskré å slå opp et og annet ord i den lille ordboka mi, men den tiden det tok gjorde at jeg havna enda mer på etterskudd. Så jeg ga til slutt opp. Etterpå ble jeg spurt om jeg hadde noen spørsmål, men jeg følte at det ikke ville være noen vits å be de gå gjennom hele reglementet en gang til i mitt tempo, så jeg spurte bare om det jeg oppfatta som viktigst.

Reglene om fravær er ganske strenge; hvis vi ikke viser legeerklæring for at vi er syke den samme dagen det er snakk om, må vi betale 20 € per dag. Hvis vi har ugyldig fravær utover tre dager, blir det 60 € per dag, slik jeg forsto det. Så jeg håper jeg ikke blir syk i løpet av året!

Jeg hilste på og prata litt med noen av volontørene, men jeg fikk ikke til å snakke så mye, og greide heller ikke å delta aktivt i samtalene de hadde seg i mellom, så jeg følte meg bare dum, der jeg sto og stirra på dem uten å si noen ting.

Etter lunsjpausen skulle programmet for neste uke gjennomgås, men da hadde jeg franskundervisning, så jeg måtte delta på den.

Det viste seg at de også hadde en liten "action", hvor de delte ut blomster til tilfeldige for å markere at det var den internasjonale dagen for eldre. Ganske dumt at jeg ikke fikk vært med på den litt mer sosiale biten av dagen.

Så stort sett hele torsdag var jeg litt smådeppa, men jeg prøvde jo å si til meg selv at dette kom til å gå over, og at jeg måtte tåle litt startvansker.

Noen av de franske volontørene tok initiativ til at de som ville og hadde mulighet kunne møtes på fredag ettermiddag. Idéen var vel egentlig at de skulle vise meg og Paul litt rundt i byen. Vi begynte på en kafé, men vi fortsatte å være der, gitt. Tror vi satt nesten tre timer. I alle fall; da føltes det mye lettere å snakke med de franske. Jeg tenker at det kanskje hadde litt mer med situasjonen å gjøre, at den ikke var så kunstig. Jeg hadde ikke hilst på så mange av dem som var med på kaféen, så det var fint å bli litt kjent med dem. De var i hvert fall veldig hyggelige!

De syntes det var rart at jeg bodde nord for polarsirkelen, og ei av dem spurte om jeg bodde på nordpolen! Haha. Og nei, jeg er ikke nabo med julenissen.

En av dem, ved navn Xavier, ba meg og Paul ut på kvelden. Han henta oss, og så var vi innom et par kaféer/barer sammen med noen av vennene hans. Jeg var ikke den som prata mest, men det føltes ikke ubehagelig i hvert fall. Og det er fint å se at de ikke lar vær å prate med meg selv om fransken min fortsatt er ganske dårlig. Koselig initiativ av denne Xavier!

Lørdagen brukte jeg på forskjellige ærend; henta bankkortet mitt i banken, og måtte jo derfor ta en liten helgehandel. Været var ganske høstlig, med mye vind, men den var ikke så innmari kald. Jeg savner ikke nordavinden, akkurat! Jeg sykla nedover til stranda, og der blåste selvsagt sanda deg midt i fleisen, så jeg hadde vel hår, munn og klær full av sand da jeg kom tilbake.

Fikk også vaska klær på et vaskeri som er her i nærheten. Gadd ikke bruke penger på tørketrommel, så jeg måtte bruke alle møblene i leiligheten som tørkestativ!

Jeg var på konsert med et lokalt storband på ettermiddagen. Konserten var i en slags aula i et rådhus, så lokalet var ikke akkurat egna for storband. Bandet spilte greit nok, men jeg må si at det virker litt amatørmessig når vokalisten synger "Keeps raining all ze time"...

Kvelden ble av det rolige slaget; lagde meg god pastasalat og så "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre".

Søndagen i dag har ikke vært veldig innholdsrik. Tok meg en joggetur. Jeg fant også ut at kjøkkenet er det beste rommet å øve på, for der er det en radiator som jeg kan sette notene på (når den er avslått, naturligvis), slik at de kommer i perfekt høyde når jeg står. Så jeg øvde, til skrekk eller glede for naboen min. Jeg må øve, for jeg skal nemlig på min første øvelse med l'Harmonie de Rosendaël (harmoni er nesten det samme som korps, slik jeg har forstått det) på torsdag. Blir spennende å se hvordan det går! Kjekt at de har øvinger bare et "spøtt" (høhø, steinkast, om du vil) fra der jeg bor.

På tirsdag morgen drar alle volontørene til et sted som heter Bailleul. Der skal vi være helt til torsdag. Vi skal visstnok gjennomføre et miniprosjekt, hvor vi tydeligvis skal holde på litt ute. Vi må nemlig ha med uteklær og hagehansker!

Det er meningen at Paul og jeg skal presentere landene vi kommer fra, så jeg får gjøre et forsøk på det med den ene plata med freia-sjokolade jeg har og noen bilder. Jeg håper og dagene i Bailleul resulterer i at vi alle blir bedre kjent med hverandre.

Jeg håper dere alle har hatt ei fin helg. Og hvis noen har en støvsuger de ikke har bruk for, tar jeg gjerne i mot;)