Kulturelle dager

Palmesøndag.

Dessverre mangler jeg palmer og esler, snø, ski, kvikklunsj, appelsiner, påskekrim, og ikke minst fantastisk familie og venner. Men nå jeg syter mer enn nødvendig. Jeg har det aldeles ikke verst; det er bare rart med ei annerledes påske, som tilbringes (nesten) som en helt vanlig uke her, i stedet for på fjellet i Vesterålen eller Lofoten, og i sofakroken med påskekrim på tv som får hjertet til å løpe løpsk.

Noe som kanskje ikke gir helt mening, er at jeg i år skal feire selve påskehelga på nederlandsk vis. I utgangspunktet hadde vi kun én dag fri i påska; 2. påskedag. Men på grunn av jobbing denne helga får vi fri på fredag (det som er langfredag i Norge, men som er en helt vanlig dag her, samme gjelder skjærtorsdag). Jeg har hatt kontakt med Ester, som jeg bodde hos i Nederland da vi var på ungdomsutveksling der med kulturskolen i 2006, og vi har snakka om å få til å møtes. Det viste seg å passe bra for henne og familien at jeg kommer i påskehelga, så da drar jeg torsdag ettermiddag til Venray i Nederland! Det skal bli kjempegøy å se dem igjen; de er en aldeles herlig familie. Jeg tar bussen over grensa til Belgia, tog derfra og til Antwerpen, hvor en av foreldrene kommer og henter meg. For en service! Jeg føler meg egentlig litt kravstor, selv om det er de som har tilbydt seg denne voldsomme generøsiteten. Så selv om ferien ikke blir så lang blir den jo bra likevel!

Vel, hva har skjedd siden sist? Nesten vanskelig å huske; tida går så skummelt fort at jeg ikke helt greier å holde styr på dagene.

I forbindelse med franskkurset jeg går på, får jeg muligheten til å melde meg opp til å ta en test i fransk, som er internasjonalt anerkjent. Det er jeg selvfølgelig interessert i, men det er ganske dyrt. Jeg skal ta en test på nivå B2, som er noe sånt som middels pluss, og den koster meg 85 € (i underkant av 700 kr). Jeg har spurt om å få støtte fra Unis-Cité, men med negativ respons. Men når jeg tenker meg om er jo 700 kr lite i forhold til alt jeg får her. Jeg må jo investere litt i dette året. Denne språktesten er veldig bra å ha på cv'en, særlig hvis jeg skal studere i Frankrike senere. Et ekstra stort pluss er at jeg tar den i Frankrike, og ikke i Norge. Dessuten, hvis jeg skal ta testen senere, vil ikke fransken være like friskt i minne, så det er nok best å få den unnagjort når jeg nå har muligheten. Da må jeg dra til et av universitetene i Lille, men jeg får heldigvis dra for å ta prøven uten ugyldig fravær fra Unis-Cité!

Forrige fredag var jeg på kino med Coralie. Vi så en film som het "I Love You, Philip Morris". Den var hysterisk morsom; de som kjenner til Jim Carrey vil tro meg på det!

Lørdag sto jeg opp ganske tidlig, til lørdag å være, og tok bussen over grensa. Tidlig på året hørte jeg snakk om at det var en trikk som gikk langs den belgiske kysten, men hadde glemt litt av det helt til mamma nevnte det etter å ha snakka med en belgier. Så jeg hoppa på trikken, og bestemte meg for å dra til Oostende, for der hadde jeg hørt at det skulle være fint. Det var mange stopp på veien dit, så det tok sin tid, men det var en veldig behagelig tur. Det stemte at det var en koselig by!

Jeg brukte timene i Oostende på å gå i spennende butikker, sjekke ut strandpromenaden, og så falt jeg for fristelsen for en varm sjokolade med chili på en kafé som hadde spesialisert seg på nettopp varm sjokolade. Jeg var også innom en butikk med økologiske produkter, og kjøpte med meg ordentlig mørkt rugbrød. Lenge siden sist!

I uka som gikk besto de to første dagene av "formation citoyenne", med tema miljø og bærekraftig utvikling. Mandag tok vi syklene fatt og testa tilretteleggelsene for syklister rundt omkring i byen. Godt med en aktiv start på uka, selv om det gikk relativt sakte i rekkene vi måtte holde oss til.

Lunsjen spiste vi på en restaurant med 100 % økologiske råvarer. Jeg spiste en vegetarrett med bønner, byggrynn, en herlig saus og diverse grønnsaker. Det var utrolig godt! Skal nok dit flere ganger, ja! Det som jo også var bra var prisene, som ikke krever at man har ei feit pengebok.

Dagen etter skulle vi egentlig møte en fra Greenpeace, men han kom seg ikke til Dunkerque på grunn av togstreik (her streiker de overalt for tida), så opplegget ble litt punktert. Vi så en film som handla om kapitalismens negative innvirkning på miljø og verdens fattigste.

På ettermiddagen var jeg og noen andre i en park for å se på planter og trær, men siden våren bare såvidt har begynt å få fotfeste, var det ikke så mye spennende å finne enda.

Onsdag forberedte vi vårt bidrag til "Sidaction" - en nasjonal aksjon til inntekt for aids. Det innebar blant annet en tur på strandpromenaden, og det var strålende vær! Nesten som nordnorske sommertemperaturer, faktisk. Det var godt å kjenne litt ordentlig varme:) Men da vi skulle jogge seinere var klærne jeg hadde tatt med i varmeste laget. I tillegg var det mye mer folk enn vanlig på strandpromenaden, så man kunne liksom ikke bare jogge rett fram som man selv ville.

Ellers kan jeg melde om at jeg får delta på det EU-prosjektet jeg nevnte i forrige post! Det blir antakeligvis bare folk fra Unis-Cité som drar. Da reiser vi 5. mai og blir til 10. Jeg gleder meg! Vi har ikke fått noe detaljert program enda, men jeg vet at vi skal til Paris (den store avslutninga finner sted på Quai d'Orsay), Metz, og noen andre mindre byer som var sentrale under dannelsen av erklæringa vi skal markere jubileet av. 9. mai, datoen for erklæringa, kalles for Europadagen. Fra wikipedia: "Europadagen er EUs unionsdag, og feires 9. mai hvert år til minne om Schuman-erklæringen. Frankrikes utenriksminister Robert Schuman foreslo i en tale 9. mai 1950 at Frankrike og Tyskland, samt ethvert annet europeisk land som måtte ønske å delta, skulle samordne deres kull- og stålproduksjon. Denne talen, som resulterte i Det europeiske kull- og stålfellesskap, ansees som begynnelsen på EU."

Jeg har også kjøpt billett til konsert med Sivert Høyem i Brussel 16. april. Overnatting på ungdomsherberge er også bestilt. Blir bra! Jeg får kanskje med meg en som heter Sebastian fra Tyskland som jeg møtte på seminar i desember på konserten. Håper det; det er jo mye bedre å ha noen å gå sammen med!

Denne helga starta jeg med kino. Jeg så "Running On Empty" - en film fra 1988. Den var ikke helt som forventa, men den var bra likevel.

Lørdag hadde jeg to konserter med symfoniorkesteret. Kl 11.00 var vi kulturelt innslag på ei språkmesse, som også var interessant for meg, selvfølgelig. Etter spillinga var det gratis buffet med småsnacks. Ble litt bedre kjent med to andre på min alder i orkesteret, og var sammen med dem til vi skulle spille neste konsert på museet for moderne kunst.

I dag, søndag, sto jeg opp ganske tidlig; jeg skulle møte halv ti for å delta på "Sidaction". Vi hadde avtale med en klubb som driver med rulleskøyter hver søndag morgen. Alle deltakerne der kjøpte en t-skjorte for 2 €, og "rulla" rundt med bøsser med den røde aids-sløyfa på. Vi gikk også og samla inn penger, men været viste seg ikke fra sin beste side, så det var nok en av grunnene til at det var lite folk å tigge penger hos.

Kl 16.00 hadde vi den tredje og siste konserten med symfoniorkesteret, denne gangen i rådhuset til Rosendaël (den delen av byen jeg bor i). Det var en konsert som markerte bydelens 150-årsjubileum, så det var mange som var kledd etter moten anno 1860.

Konseren gikk da greit nok. For min del var det nok den som gikk best av de tre vi spilte denne helga.

Apropos orkester, så har jeg slutta i det korpset jeg begynte i i høst. Jeg syntes ikke det var noe særlig gøy å spille der lenger, og med en konsertkalender som ikke går overens med min kalender, fant jeg ut at det var like så greit å levere tilbake uniform og noter. Jeg trives uansett mye bedre i symfoniorkesteret!

Da gjenstår det bare å ønske alle god påske! Nyt ferien; jeg kommer nok til å sende noen misunnelige tanker til dere som har ferie når jeg står opp i morgen tidlig, men jeg har jo norsk påskegodt, så jeg overlever nok;)

Stor påskehilsen fra Marie!

London Calling!

Igjen har det gått en stund siden sist jeg oppdaterte bloggen. Men så hadde jeg jo ikke noe særlig lyst til å bruke lang tid på datamaskinen mens jeg hadde besøk!

Uka fra mandag 8. mars hadde jeg ferie. I den anledning fikk jeg altså besøk av Oda! Vi hadde det utrolig gøy mens hun var her, og vi kosa oss masse! Men først skal jeg bare oppsummere litt fra det som skjedde uka før:

I slutten av mai avsluttes alle prosjektene våre, så i juni skal alle vi volontørene i Unis-Cité ha et eget prosjekt, som vi skal utforme selv, og vi må på egenhånd finne en partner til å utføre dette prosjektet. Dette har de begynt så smått å "mase" på, så jeg begynte å tenke på hva jeg ville og kunne gjøre. Jeg tenkte først å gjøre noe kulturelt; bruke den siste måneden på en kulturskole, men så greide jeg ikke å tenke ut en idé til et ordentlig prosjekt. Jeg tenkte også på å promotere EVS-programmet, siden det er veldig få som kjenner til det. Men hvor? Så kom jeg på at det er noe i Dunkerque som heter - direkte oversatt - Europahuset (Maison de l'Europe). Der jobber de mye med kontakt mellom EU-landene. Derfor tenkte jeg at det kunne være mulig å gjøre et EVS-prosjekt med dem. Derfor passa det ekstra bra at vi tilfeldigvis skulle dit med Unis-Cité for å få informasjon om hva de jobba med. På forhånd sendte jeg en mail til hun som er sjef, hvor jeg forklarte hva jeg gjorde her, og litt av ramma rundt det individuelle prosjektet. Dagen etter fikk jeg en meget positiv mail med "Ja!". Det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med. I dag, onsdag, møtte jeg sjefen igjen for å avtale nærmere hvordan jeg skal jobbe med promoteringa av EVS-programmet. Det gikk veldig bra! Jeg la fram en idé jeg hadde, men hun hadde et enda bedre forslag: å bruke facebook og twitter, og muligens andre sosiale nettverk, og å lage en interaktiv presentasjon av programmet. Jeg skal bruke noen av de andre volontørene jeg har møtt på seminar som eksempler på de ulike prosjektene man kan jobbe med som europeisk volontør. Der skal jeg også inkludere språklig og kulturelt mangfold. Blir nok spennende!

Under besøket i Europahuset fikk vi tilbud om å melde oss på markeringa av 60-årsjubileet til en viktig EU-avtale som ble underskrevet 9. mai 1950. Fem deltakere skal delta fra Dunkerque, og de lot oss få førsteretten på plassene. Jeg har selvsagt meldt min interesse (og ja, jeg fikk lov å delta selv om jeg ikke er fransk)! Det kan til og med hende vi får sett presidenten, fantastiske Monsieur Sarkozy...!

Ellers har det blitt bestilt enda flere flybilletter fra Norge i retning Nord-Frankrike: Berit kommer på besøk fra 12. til 17. mai:D Det skal bli utrolig gøy! Og så jeg tror jeg at har glemt å skrive tidligere at mamma og Hilde kommer den 21. mai, og blir til 25. Jeg er så glad for at jeg får så mye besøk, selv om de denne gangen også kommer ganske nært hverandre. Men sånn måtte det bli. Da håper jeg været viser seg fra sin beste side:)

Så viste kalenderen 6. mars; dagen jeg og Oda hatt nedtelling til siden 2. januar, da vi så hverandre sist. Jeg sto klar på perrongen da toget hennes kjørte inn allerede før to, da hun hadde tatt fly fra Gardermoen kl åtte. Det var utrolig godt å se henne igjen!

Jeg tok henne med til leiligheten, og så fôra jeg henne litt med scones, som faktisk ikke ble så ille til å ha blitt stekt i stekovnen min. Hun hadde tydeligvis tenkt å fôre meg med påskegodt; hun hadde nemlig en pose full av marsipan og Freias påskeegg med seg, i tillegg til yoghurtnøtter og to poser med grøtris. Jeg hadde spurt om hun kunne ta med litt av hver ting, men her lot hun seg ikke stoppe av begrensningene jeg hadde signalisert. Jaja, det blir jo bra å ha når påska kommer, som trøst siden ferien min blir ganske kort.

Oda var i overraskende god form tross den korte natta og den lange reisen, så vi gikk en tur på stranda. Etterpå måtte vi handle inn litt til uka. Man kan si det var greit at vi hadde fire hender til rådighet hva bæring til leiligheten angikk!

Vi hadde blitt invitert til å være med på karnevalsfest (det var heldigvis siste helg med karneval), men vi valgte heller å bli inne og slappe av med mat og prat.

Søndag måtte vi selvsagt spise en lang, god frokost, før vi gikk inn til sentrum i solskinnet. Solbrillene så solas lys for første gang i år! Vi nøt bl.a en herlig sjokoladecroissant på en benk på torget:) På kvelden kosa vi oss med ost og kjeks, mens vi la planer for dagen etter; da tok vi turen til Brugge i Belgia!

En gang i timen går bussen som kjører forbi meg helt til togstasjonen i De Panne/Adinkerke, som er den første byen man kommer til etter at man har passert grensa. På grunn av arbeid på veien ble vi sluppet av bussen to stopp tidligere, så vi måtte løpe til togstasjonen for å rekke toget. Men der var mannen bak skranken innmari treig med å ordne med billettene våre, så vi rakk akkurat ikke toget som skulle ta oss til Brugge. Da måtte vi vente en time i meget lite interessante Adinkerke. Da vi endelig kom oss på toget, tok det ca en time før vi var framme. Da var vi allerede på andre siden av Belgia, faktisk ikke så altfor langt unna Nederland.

Vi visste ikke helt hvor vi skulle gå da vi kom fram, men vi stolte på intuisjonen da vi bestemte oss for en retning. Den leda oss til noe som så ut som en eldre del av byen. Masse fine, gamle bygninger og hus, men det var likevel greit da vi kom til gater med mennesker og butikker. Det første som slo oss var det enorme antallet sjokoladebutikker. Overalt! Og de utstillingene! Nesten umulig å motstå...

Vi traska litt rundt omkring. Vi prøvde å unngå å gå innom for mange butikker, siden vi måtte spare mesteparten av shoppinga til London som sto for tur dagen etter. Det greide vi faktisk (sett bort fra lasset med klassisk musikk Oda kjøpte på en platebutikk)! Men vi måtte selvfølgelig smake en ekte belgisk vaffel fra Belgia, og kjøpe med oss fantastisk belgisk sjokolade.

Vi gikk på en italiensk restaurant for å spise middag, men det var heller skuffende. Maten var grei nok, men atmosfæren i restauranten var ikke noe særlig, og det var det i høy grad personalet som sto for.

Da vi hadde tatt toget tilbake til Adinkerke ble vi igjen ramma av veiarbeidet som hindra bussen i å kjøre helt fram til togstasjonen; vi rakk ikke bussen, og måtte vente enda en time i verdens navle.

Vi brukte store deler av tida på en matbutikk; ved å gå veldig sakte mellom alle hyllene. Jaja, mye man får seg til å gjøre for å slippe å stå ute og fryse. Da vi kom tilbake var det pakking til London-turen som sto på plakaten!

Tirsdag morgen satte vi oss på toget til Lille. Etter litt venting gikk vi på Eurostar-toget som skulle ta oss under den engelske kanal og over til England og London. Togturen tok bare halvannen time. Man hadde ikke akkurat følelsen av å ha reist såpass langt, og ikke minst på havets bunn. Det første vi gjorde var å kjøpe dagspass for undergrunnsbanen og buss for de tre dagene vi skulle være der. Så hoppa vi på "the tube" og gikk av på Holland Park. Vi hadde funnet ut at det var nærmeste stopp til KFUK-hjemmet hvor vi skulle overnatte, men vi visste ikke riktig hvor vi skulle ta veien da vi var kommet så langt. Jeg huska heldigvis at gata het noe med Holland Park, men på kartet var det tre parallelle gater som het det samme. Vi måtte bare prøve. I den første gata vi gikk i, så jeg noe som kunne ligne på en norsk vimpel. Smart som jeg er brøyt jeg ut i en meget sarkastisk tone: "ah, se der, der er det en norsk vimpel!" Oda sa noe sånt som: "øhm... det er jo godt mulig at det er en norsk vimpel, og at vi er kommet fram". Hun hadde selvsagt rett. En av turens mange latterutbrudd fant altså sted på trappene til KFUK-hjemmet i London.

Vi ble veldig godt tatt i mot av bare hyggelige mennesker. Alle var norske, noe som i grunn var litt godt, siden det begynner å bli en stund siden jeg har vært i norske omgivelser. Vi bodde på et 4-mannsrom, sammen med ei fra Brønnøysund og ei fra Sandvika.

Vi hadde sett på internett før vi dro hvilke musikaler som gikk på Londons mange teaterscener. Vi ble enige om at vi hadde lyst til å se Chicago, så vi dro til Cambridge Theater etter å ha fått installert oss, for å se om det var mulig å kjøpe billetter til kveldens forestilling. Det var det, og vi fikk en god pris for bra plasser.

Teateret lå i et område som heter Camden, og der var det en del butikker som var umulige å gå forbi. Allerede da ble vi en del pund fattigere, men det vi kjøpte var til gjengjeld veldig fine ting! :)

Vi stressa tilbake til "hjemmet" for å spise potetsuppe med chorizo-pølse til middag. Kjempegodt! Så deilig med ordentlig, hjemmelaga mat! Etterpå ordna vi oss litt og dro tilbake til teateret for å se Chicago. Det var kjempebra; virkelig en opplevelse å ha sett musikalen live. Det var også spennende å se hvordan de satte den opp i forhold til filmen. Og musikken var upåklagelig!

Dag to i London:

Vi sto opp til god frokost, og deretter tok vi bussen, en toetasjers en, selvsagt, til Big Ben og House of Parliament. Det måtte vi jo se! Vi gjorde som turister flest; tok en hel del bilder. Etterpå ville vi ta London Eye, for å få et godt øye (høhø) over byen, men da vi så prisene ombestemte vi oss. Det ble med et par bilder av det enorme pariserhjulet.

Vi tok banen til Piccadilly Circus, før vi vendte nesa mot Oxford Street. Shoppingmekka! Jeg orker ikke nevne alt vi kjøpte. La meg bare si det sånn at det ble mye å bære på etter hvert. En pust i bakken var derfor nødvendig!

Til middag fikk vi deilig ratatouille med pasta og fantastisk focaccia-lignende brød. Det var også kakedag, så vi fikk herig sjokoladekake, norwegian style!

På kvelden ville ta pulsen på utelivet. Vi var på en cubansk bar/restaurant. Der var det utrolig stilig, med kult cubansk interiør. Neste gang jeg skal til London skal jeg spise der også; matrettene så meget spennende ut. Men jeg vil jo selvsagt aller helst dra til Cuba for å spise maten deres, så det får bli neste sparingsprosjekt.

Tredje og siste dag i London starta vi, etter å ha sjekka ut, med en tur i Holland Park. En koselig park, med bl.a. en japansk hage, med en dam med ender og svære fisk.

Etterpå dro vi til Notting Hill. Der gikk vi rundt litt på måfå, men vi tok turen innom Portobello Market. Veldig fint strøk. Vi hadde håpa på å se ”the blue door in Notting Hill” fra filmen med samme navn, men det var mange blå dører og vi hadde selvsagt ikke tenkt på å sjekke adresse på forhånd. Likevel fant vi mye annet rart; artige butikker, koselig kafé og mange fine motiver for kameraet. Det siste vi gjorde der var å spise indisk middag, før vi tok på vei til togstasjonen.

Togturen gikk da greit, og etter litt venting i Lille var vi igjen tilbake i Dunkerque. Dagene i London gikk veldig fort, men vi kosa oss masse!

Fredag morgen sov vi lenge. Vi gikk litt rundt i sentrum av Dunkerque, og Oda fant seg en fin jakke. På kvelden lagde vi herlig pastamiddag; spaghetti med pesto, soltørkede tomater, sopp og crème fraîche. Nam!

Etterpå kom to av guttene på teamet mitt, Maxime og Xavier, og henta oss, og så dro vi på en bar/kafé. Oda fikk da praktisert fransken sin litt, og vi lærte noen setninger på norsk til dem. Vi hadde en veldig morsom kveld! Det ble seint, men det hindra ikke meg og Oda i å ha et lite ost- og kjekstaffel da vi kom hjem!

Lørdag var vi igjen i sentrum. Vi måtte en tur på markedet, nemlig. Der fant vi converse-sko til den lille sum av 30 €! Vi måtte selvsagt slå til. Etterpå var vi på et koselig sted og spiste pannekaker med hvitløk, mozzarella og chorizo.

Vi måtte handle inn litt mat, og Oda ville kjøpe noen ting å ta med seg tilbake til Norge.

På kvelden slo vi på stortromma og lagde biff! Jeg prøvde å lage saus, men den skilte seg, og biffen ble nok stekt litt for lenge. Grønnsaker og poteter bakte vi i ovnen, så det ble da godt. Måltidet ble altså ikke 100 % vellykka, men godt var det likevel. Vi fant ut at det var noe vi måtte øve oss på. En gang må være den første, og det er jo ikke så rart om det ikke ble perfekt.

Kvelden avslutta vi med å se ”The Curious Case of Benjamin Button”. Veldig bra film – anbefales!

Så var søndagen kommet, dagen for Odas tur tilbake til Oslo. Heldigvis gikk ikke toget hennes før halv fem, så vi trengte ikke stresse. Men timene gikk fort, og avskjedens øyeblikk kom altfor tidlig. Det var trist å stå alene på perrongen da toget hennes dro av gårde...

Resten av dagen fikk jeg ikke gjort så mye fornuftig, men det var oppmuntrende å snakke med mamma på telefon, og pappa og Randi på skype.

Selv om det var litt tungt å begynne på igjen etter ferien, har det gått greit når jeg først kom i gang. På mandag var vi på et av kunstmuseene her med de eldre, for at de får litt innsikt i kunstens verden.

Ellers kan jeg melde om vårlige temperaturer her. Det er utrolig deilig med sol som faktisk varmer, og en gradestokk som viser over 10 °. Jeg ønsker i alle fall våren hjertelig velkommen!

Stor klem til dere alle fra Marie!