Siste uke!

Ja, da var den siste uka nesten over. Ikke overraskende har den gått veldig fort, og jeg er litt småstressa med tanke på at hjemreisen skjer om allerede to dager. Her en liten oppdatering om den siste ukas aktiviteter:

Forrige uke begynte det altså å bli litt bedre på det individuelle prosjektet mitt i Europahuset. Men som jeg nevnte i siste innlegg, var hun som tar seg av selve videomontasjen, borte både torsdag og fredag, så jeg hadde ganske lite å gjøre. Ikke noe gøy å føle seg så ubrukelig, men brukte tida på å lage en slags presentasjon av Dunkerque og hva man kan gjøre på fritida til de neste EVS-volontørene som kommer. Neste år kommer ei fra Lithauen, og så var det meningen at det skulle komme en tysker, men har han meldt avbud. Det er ganske komplisert å skulle endre på det når søknadene er godkjente og økonomisk støtte innvilget, så vi får se hva som skjer. Håper for henne fra Lithauen at de finner en annen, for ellers vil det jo bli ganske ensomt og vanskelig, særlig med tanke på at hun ikke snakker noe fransk.

Torsdag kveld inviterte jeg Bouchra, Lilya, dattera hennes, og Coralie på risengrøt. Jeg var usikker på om de kom til å like det, og forventa meg litt skepsis til å spise en søt rett til middag, men de likte det. Puh! Bouchra hadde faktisk spist noe lignende i Marokko; forskjellen var at de ikke brukte smør.

Det var veldig fint vær, og fredag kveld fikk jeg endelig mulighet til å nyte den herlige temperaturen. I forbindelse med "Le Tour de France à la voile" ("Frankrike rundt med seilbåt"), var det arrangert masse utekonserter ved havnebassenget i sentrum. Det var veldig mye folk; hele Dunkerques befolkning hadde tydeligvis tatt turen. Jeg var der sammen med Paul, Xavier og noen venner av ham. Det var veldig gøy og koselig! Merkelig hvor varmt det var; trengte ikke ta på meg jakken før midnatt.

Lørdag hadde Bouchra invitert meg til skoleavslutninga til barna hennes. Det var nydelig vær, så det var perfekt til ungenes danseopptreden. De var så søte! Coralie var også der, men jeg ble igjen sammen med Bouchra da hun måtte dra. Vi var blant annet innom hos Bouchras svigersøster, og da fikk jeg møte nesten alle i svigerfamilien; de kom og gikk i hytt og pine. Veldig hyggelige folk!

På kvelden kjørte Bouchra meg til Coralie, som bor i ei bygd utenfor Dunkerque som heter Spycker. Coralie hadde nemlig invitert til grilling med (og heldigvis ikke av, høhø) venner hos seg, siden det var hennes siste helg i Frankrike før avreise til Polen (hun skal nemlig delta på et lignende opplegg som det jeg har gjort, men hun skal "bare" være 4 måneder). Jeg fikk dermed hilse på vennene til Coralie, og vi hadde en koselig kveld med god mat ute på terrassen. Det var utrolig fint der! Noe annet enn de trasige vegg-i-vegg-blokkene i Dunkerque.

Fredag hadde Perrine invitert de som ville til å komme til byen hun bor i; Sangatte, som ligger like sør for Calais. Det var bare meg, Paul, Xavier og Maxime som dro, men vi hadde det da koselig, vi! Xavier kjørte, og da vi kom fram til Sangatte fikk vi omvisning i Perrines hus. Veldig koselig, men hun og samboeren var langt fra ferdige med oppussinga av det.

Stranda lå like nedenfor, så der var vi i mange timer. Sola tok godt, så ble litt solbrent, som vanlig. Vi spilte pétanques, det som vi i Norge kaller boccia, tror jeg, bada og storkosa oss.

Perrine, meg, Maxime og Paul

Før vi vendte nesen mot Dunkerque igjen, dro vi til Cap Blanc-Nez, en klippe hvor man kan se over til England på klare dager, og det gjorde vi såvidt. Klippen lå ikke langt unna Cap Gris-Nez, som er stedet hvor det er kortest avstand over kanalen. Kjempefint! Det gjorde godt å se litt nivåforskjeller i terrenget!

Mandag var det nok en dag i Europahuset. Nå var hun som skulle hjelpe meg med videoen heldigvis tilbake, men hun ville liksom gjøre all jobben selv; hun trengte i grunn ikke min hjelp når jeg hadde sagt hvordan jeg ville at videoen skulle se ut og gitt henne alt materiale til den. Når det er sagt, så jobba vi jo litt sammen med utforminga, og hun kom med forslag til layout og korrigerte fransken min litt.

Mandag inviterte Bouchra meg og Coralie til marokkansk lunsj. Det var fantastisk godt! Til forrett fikk vi noe som besto av fisk, reker og noe annet som jeg ikke vet hva er, innpakka i et eller annet som kunne minne om det man bruker for å pakke inn vårruller i. Hovedretten var kalvekjøtt, med en fantastisk deilig saus med blant annet safran og svisker. NAM!

Desserten var ikke akkurat marokkansk, men veldig god: tiramisù med speculoos (belgisk kjeks som minner litt om pepperkaker). Hun serverte også te på marokkansk vis. Det var et herlig måltid!

Tirsdag var jeg kommet til siste dag i Europahuset, vi gjorde videoen klar for vurdering av sjefen, Nathalie, som var bortreist denne dagen. Jeg hadde tatt med kake for å takke for meg, og de likte den så godt at jeg måtte oversette oppskrifta og gi den til dem.

Kvelden brukte jeg til å lage avskjedsbrev til Bouchra og Coralie. Huff, jeg tok nesten til tårene bare ved å skrive...

Onsdag var siste dag i Unis-Cité, og dagen for å ta farvel med Coralie og Bouchra. Dagen skulle vi tilbringe i Lille, og på toget dit tok vi tre en liten gaverunde. Jeg ga dem kortene mine og litt noe godt til reisene deres (det er nemlig ikke bare Coralie som skal ut og reise; Bouchra dro til Marokko på torsdag). Av Bouchra fikk jeg ei veldig fin veske. Kjempesnilt! Coralie hadde satt sammen flere bilder i ei selvdekorert ramme, og den var utrolig flott. Jeg begynte å gråte når jeg fikk den! Helt merkelig hvor lettrørt jeg er.

I Lille skulle vi delta på ei litt høytidelig, regional avslutning i regionrådet, med utdeling av diplom og slikt. Før det møttes alle Unis-Cité-volontørene i regionen i en park for å spise lunsj.

Etterpå gikk vi altså til regionrådet, og her fikk alle volontørene diplom for tida i Unis-Cité. Jeg og Paul fikk vårt Youth Pass, en attestasjon på vår volontørtjeneste, med beskrivelse av hva vi har lært og gjort under oppholdet i Frankrike.

Da vi kom tilbake til Dunkerque sto det mange avskjeder for tur, og det var selvfølgelig Bouchra og Coralie det var verst å si ha det til. Coralie kjørte meg hjem, og så tok vi farvel. Igjen tok jeg til tårene... Men de kommer mest sannsynlig på besøk til Norge i november/desember, og det er jo ikke sååå lenge til. Blir utrolig gøy, tror jeg!

Torsdag tok jeg meg en joggetur før temperaturen steg så mye at det ville blitt vanskelig, og så dro jeg til Europahuset for å diskutere endringer på videoen, og å si ha det. Jeg og Nathalie ble enige om noen få endringer, og så skal jeg få tilsendt videoen når den er klar. Da skal jeg prøve å få den publisert her:)

Nathalie sa at hun syntes det var for ille at jeg skulle dra uten å ha fått noe av dem, så jeg fikk en nydelig bukett med liljer, og en vase som ikke var av det lille slaget, akkurat. Det var jo utrolig koselig, men jeg var jo på sykkel, så jeg så meg nødt til å sette den igjen på Unis-Cité-kontoret.

På kvelden inviterte jeg Paul på middag; jeg hadde nemlig en del mat jeg måtte få spist opp, så da tenkte jeg det var greit å få litt hjelp til det.

På fredag var Paul og jeg inviterte til grilling ved lunsjtider i bakgården/-hagen til Unis-Cité-kontoret. Det var også en del folk fra rådhusets ungdomstjeneste der, siden de samarbeider mye sammen.

Resultatene fra franskeksamenen var kommet fram. Jeg fikk vite tidligere i uka at jeg hadde bestått (HURRAAA!!!!), og så ba jeg dem om å sende resultatene til Unis-Cité-kontoret. Jeg fikk 80 av 100 poeng (minimum for å stå var 50). Utrolig fornøyd!

Uansett, det var da hyggelig med grilling. Jeg følte jeg måtte gi en liten avskjedsgave til Perrine, Baptiste og Grégory, de ansatte i Unis-Cité, selv om sistnevnte allerede hadde tatt sommerferie. Jeg ga dem ei reisebok om Norge, og hinta til at de kunne ta den med når hver av dem kom til Kongeriket vårt. Perrine ville faktisk komme til Norge med samboeren sin, og Baptiste hadde allerede snakka om at han kanskje skal til Bergen neste sommer (han har nemlig ei norsk venninne som bor der). Så jeg er nok viktig for turistnæringa i Norge!

Resten av dagen måtte jeg gjøre litt småærend; blant annet var jeg og Paul i banken for å stenge bankkontoene våre. Ble litt krøll fordi jeg hadde vært så dum å bruke kortet senest noen timer før, sånn at beløpet ikke var trukket fra kontoen, men vi fant ei ordning til slutt.

På kvelden var vi inviterte til Paul, den franske; han hadde en liten sammenkomst med venner. Igjen fikk jeg møtt en del nye folk. Vi så siste delen av kampen mellom Ghana og Uruguay. Synd at Ghana røyk ut, og på så små marginer!

I dag, lørdag, slappa jeg av lenge før jeg tok fatt på dagen. Jeg pakka det som kunne pakkes ned i kofferten, og bagen jeg blir nødt til å ta ved siden av, og jeg håper og tror at det skal gå bra, faktisk!

Jeg gikk inn til sentrum for å gå der for siste gang, og kjøpte med meg litt ting til å ta med hjem, og til reisen, som jo blir ganske lang: 08.14 går toget mitt fra Dunkerque til Lille. I Lille må jeg vente i halvannen time, men siden Baptiste bor like ved, kommer han og møter meg på togstasjonen, sånn at vi kan spise frokost sammen. Hyggelig! Når jeg kommer frem til flyplassen i Paris etter en times togtur, har jeg to og en halv time der, før flyet mitt til Oslo går kl 14.05. 16.20 lander jeg, og jeg må vente helt til flyet mitt til Evenes går 20.10. Når jeg lander der ca 21.50, kommer mamma og henter meg der, og sååå er jeg hjemme. Skal bli så godt å se alle igjen! Gleder meg helt vilt.

I kveld skal de av volontørene som kan møtes for en siste "soirée" sammen før jeg og Paul drar. Blir nok koselig, men også litt vemodig!

Jeg går ut fra at jeg er i Norge neste gang jeg skriver her... Veldig merkelig å tenke på!

Fortsatt god helg til alle sammen, og nå kan jeg si: sees snart! Nå skal jeg nyte den tida som gjenstår i La France! :)

Beste hilsen,

Marie

Rouen og Gent

Buongiorno,

Siden sist har det altså blitt litt reising. Fredag i forrige uke satte jeg meg på toget som først gikk til Paris, og etter å ha forflytta meg til en annen togstasjon, gikk videre til Rouen i Normandie. Jeg var fremme litt før elleve på kvelden, og ble møtt av Selenia, som altså er ei fra Italia som jeg møtte forrige gang jeg var på EVS-seminar, på togstasjonen.

Det pågikk en impresjonismefestival i byen, og et av leddene i markeringa av den, var et slags lysshow på fremsiden av Beaux-Arts-muséet ("fine arts" på engelsk. "Fin kunst" på norsk blir liksom ikke helt dekkende), hvor det på innsiden var utstillinger med malerier fra epoken. På dette lysshowet ble altså bilder og kunst fra impresjonismen prosjektert direkte på veggen av muséet, og det var tilpasset bygningas utforming. I tillegg var det modernisert impresjonistisk musikk. Veldig stilig og fint!

Hybelen hun bodde på hadde hun gjort ganske koselig, men jeg måtte nesten le da hun viste meg de mange interessante løsningene. Hun hadde ingen ordentlig seng, stakkars, hun måtte sove på en madrass på gulvet. Kjøkkenet var veldig lite, særlig med tanke på at det var kombinert med bad! Det var altså kjøkkenbenk med en knøttliten steikovn på samme rom som dusj og vask. Har aldri sett noe lignende! Heldigvis var doet i et rom for seg. Men hvor var da kjøleskapet? Jo, det var gjemt i klesskapet! I forhold til henne har jeg tydeligvis en luksuriøs leilighet!

Lørdag gikk vi i byen stort sett hele dagen. Vi gjorde mye forskjellig, blant annet fikk vi japansk massasje - gratis! Det var nemlig en som hadde spesielisert seg på shiatsu eller noe sånt, som er en massasjeform som løser opp ulike deler av kroppen ved bruk av trykk, som demonstrerte for å "frelse" Rouens innbyggere. Ordet "shiatsu" betyr visstnok "fingertrykk".

Ellers var vi i den utrolig flotte katedralen, i et klokketårn som ga panoramautsikt over hele byen og så stedet der Jeann d'Arc ble brent (jepp, det var i Rouen).

Vi kjøpte med oss pizza fra en butikk med italienske spesialiteter som vi altså spiste til middag.

På kvelden var vi på innflyttingsfest hos ei venninne av Selenias kjæreste. Det var da gøy; alltid hyggelig å møte nye folk!

Etter å ha spist frokost søndag morgen gikk vi til en slags park/hage, med mange ulike typer trær og planter fra alle verdenshjørner. Det var utrolig fint der! Vi hadde tatt med oss mat, så vi tok en liten piknik der. Koselig:)

Kl fire på ettermiddagen gikk toget mitt tilbake. I Paris måtte jeg bytte togstasjon igjen, men hadde tid til en stor, deilig kaffekopp på Starbucks før jeg dro til Gare du Nord.

Var fremme ca halv ti, så det tok jo sin tid å reise selv om Rouen ikke ligger så langt unna i luftlinje.

Mandag dro jeg på jobb i håp og tro om at innboksen var full av mail fra diverse volontører som hadde sendt meg videopresentasjonene sine. Men det var bare én, og antallet skulle ikke øke i løpet av uka heller. Jeg forklarte problemet til sjefen, og hun satte meg i gang med å starte søket på nytt. Square one med andre ord. Jeg sendte ut mailer hit og dit til organisasjoner som tar i mot EVS-volontører, men responsen var på ingen måte overveldende denne gangen heller.

Torsdag var Baptiste, en av de ansatte i Unis-Cité, innom for å se hvordan det gikk (han gjør det med alle). Han så jo at det kunne gått bedre, så vi to og sjefen tok en prat. Sjefen virka jo veldig overbevist om hvor bra det kom til å bli, men det synes jeg var litt dumt fordi hun har ikke engasjert seg så mye i det jeg har holdt på med. Det virka som at hun ville gi et godt inntrykk på Baptiste. Uansett så ble vi da enige om å kanskje endre litt på den egentlige planen for å gjøre det lettere å kunne avansere. Det ble også avtalt at jeg skulle ha et lite møte med sjefen og hun som skal hjelpe med med videomontasjen dagen etter.

Før dette møtet følte jeg meg veldig motløs, og så mørkt på hele prosjektet. Men jeg gjorde filmintervju med Paul, så i tillegg til den ene videoen jeg hadde fått, pluss små presentasjoner jeg gjorde med volontører sist jeg var på seminar, hadde jeg egentlig nok materiale. På dette møtet la vi en plan, og ting så med en gang mye lysere ut. Godt, siden det var fredag, og det er jo ikke så gøy å ha slike ting hengende over seg som en tung, svart sky når man skal prøve å gjøre andre ting.

På jobb

Men jeg gjorde faktisk andre ting enn å være på jobb! Jeg spilte nemlig konsert med symfoniorkesteret på onsdag. Dagen før hadde vi øving i kirka hvor konserten skulle være, og etter det tror jeg ikke så mange torte å håpe på en bra konsert. Men da konsertdagen og den ekstra konsentrasjonen kom, gikk det faktisk bra! Gøy at det gikk så bra, spesielt siden det var min siste konsert med orkesteret.

Jeg hadde drevet litt reklame for konserten i min lille omgangskrets, og Paul (den tyske) og Xavier, som var på teamet mitt, kom og hørte på. Jeg hadde også nevnt det for Perrine, men hadde aldri trodd hun skulle komme, siden hun bor i Calais og konserten var ganske seint. Men hun dukka opp, og det ble jeg kjempeglad for!

Fredag tok jeg bussen til De Panne og toget derfra til Gent. På togstasjonen møtte Toon meg, dessverre i en heller dårlig forfatning. Han var blitt syk, og hadde faktisk tenkt å sende meg melding for å avlyse, men han hadde aldri kommet så langt. Synd at han skulle bli syk akkurat nå, men det var jo bare å gjøre det beste ut av det!

Vi gikk til noen kompiser av Toon som som ham også studerer arkitektur. De var i full sving med å lage en talerstol, som var deres eksamensoppgave.

Det var da hyggelig å hilse på vennene hans, men jeg skulle jo ønske jeg kunne nederlandsk!

På lørdag var ikke Toon så veldig mye bedre, men han kom seg da opp av senga, og vi dro på et bakeri for å kjøpe frokost. Etterpå måtte han dra med en av kameratene på boligjakt; de skulle nemlig se etter en leilighet/hus å bo i sammen til neste år. Greit, tenkte jeg, da får jeg jo sett meg litt rundt i Gent og kanskje shoppa litt.

På H&M fant jeg en fin t-skjorte jeg ville kjøpe, og fornøyd med å ha funnet den skulle jeg finne fram pengeboka for å betale. Febrilsk begynte jeg å lete i veska da jeg ikke fant den, helt til jeg kom på at jeg ikke hadde lagt den tilbake etter å ha tatt den ut for å kjøpe brød. Jeg ble skikkelig irritert på meg selv for at jeg kunne være så dum å glemme den. Jeg måtte jo bare henge t-skjorta tilbake, og prøvde å tenke ut en løsning på problemet. Jeg sendte melding til Toon hvor jeg skrev at hvis de befant seg i området, ville jeg blitt glad for å få nøklene til hybelen hans, sånn at jeg kunne hente pengeboka, men de var langt unna så det lot seg ikke gjøre.

Perfekt. Alene gatelangs i Gent uten penger. Litt smådeppa gikk jeg mot en kanal som går gjennom sentrum, og til min store forbløffelse så jeg en robåt med blomster, en velkledd mann i dress og et flygel! Båten la til ved vannkanten, og kvinnen ved flygelet spilte opp til duett med det som måtte ha vært en tenor. Etterpå fikk en annen pianist utfolde seg på båten, før en ny duett med pianist og fiolinist gikk på "scenen". Så selv om byvandringa i Gent ikke ble helt som forventa fikk jeg jo en konsertopplevelse litt utenom det vanlige!

Etter tre timer eller noe sånt møtte jeg Toon igjen og en venn av ham, Hendrik. Vi spiste litt, før vi dro til Hendriks hybel og så en film som heter "Into the Wild". Han hadde videoprosjektør, så det gjorde ikke akkurat den veldig gode filmen noe dårligere!

Senere på kvelden møtte vi noen andre som går i klassen til Toon. Masse nye folk! De var da en morsom gjeng. Noen av dem snakka fransk til meg, noen engelsk, mens andre igjen prøvde seg på en blanding av de to nevnte språkene og nederlandsk. Capisco!

Søndag fikk jeg masse musikk på den eksterne harddisken min fra Toon, før jeg tok et tog som gikk litt før ett. Toon måtte nemlig hjem til Antwerpen ganske tidlig, så jeg dro litt før ham.

Toon på hybelen sin

Greit å komme hjem i rimelig tid, for da fikk jeg vaska litt i leiligheten og vært på vaskeriet med skittentøyet mitt.

Sålangt i denne uka har det vært bedre på jobb. Får endelig avansert litt! Jeg og hun som skal gjøre selve videomontasjen har lagt en plan. Jeg har gitt henne alt materiale, og så skal hun jobbe litt med utforminga til vi møtes igjen på mandag, siden hun er borte resten av uka (på grunn av togstreik. Hurra, franskmenn elsker å streike!). Da skal vi gjøre ferdig videoen sammen, og gjøre eventuell finpuss på tirsdag. Så da kommer vi i mål!

I går, tirsdag kveld, hadde vi avslutning med orkesteret. Alle tok med seg noe spisende. Jeg lagde en potetsalat med norsk røykalaks. Den forsvant ikke, men jeg skylder på at det var dårlig med tallerkener og bestikk! Mye godt ellers.

Det var litt trist å si ha det til dem; jeg har jo blitt tatt godt i mot! De planlegger tur til La Réunion (øy øst for Madagaskar som tilhører Frankrike) i november 2011, og jeg sa til dem at vi kom til å møtes der, fordi de har to utvekslingsplasser reservert for studenter ved utviklingsstudier i Oslo der. Og hvis jeg skulle dra dit vil det jo bli 2011/2012. Hadde jo vært artig å møte dem der!

Ellers har det meste ordnet seg for neste år. Jeg har naturligvis ikke fått vite om jeg kommer inn på utviklingsstudier på universitetet enda, men jeg har fått sted å bo! Det har jeg i grunn hatt en stund, men det var på hybel på Sogn Studentby, hvor jeg ville risikert å måtte dele bad med ni andre. I stedet har Maya og Oda funnet leilighet til oss tre pluss Håkon Lagesen, en god venn av oss, på Grünerløkka. Det tror jeg blir kjempebra! Jeg var overlykkelig da jeg hørte at vi fikk den. Hadde nemlig ikke noe lyst å bo alene til neste år!

Her i Dunkerque har endelig temperaturene begynt å stige litt. Var deilig temperatur i dag; for varmt å bruke jakke. Håper bare at gradestokken på Sortland har tenkt å vise det samme når jeg kommer dit om 12 dager! Det er forresten noe jeg gleder meg veldig til. I tillegg til å se alle de fantastiske menneskene jeg har kjær igjen, gleder jeg meg til å:

- gå på fjellet

- se midnattssola

- kjøre bil

- spise norske vafler med brunost og syltetøy

- drikke te med mamma og Magne

- smake en ny, spennende rett hos pappa og Randi

- gå på Retro med mine kjære venner

- sove i min egen seng

... og masse mer!

Ciao,

Marie

Ny hverdag: individuelt prosjekt og passiv røyking

Bonjour,

På tide med et lite innlegg igjen. Siden sist har en del endret seg; nå jobber jeg ikke lenger i team, men alene på et såkalt individuelt prosjekt, som alle de andre volontørene i Unis-Cité også må. Som jeg har skrevet før, er jeg altså i "Europahuset".

Første dag gikk turen til Brussel og Europakommisjonen. Grytidlig på morningen måtte jeg stå opp for å være tilstede klar til avgang halv sju. Jeg var der sammen med en svær gruppe fordelt på tre busser med "mennesker som vanligvis ikke ville fått muligheten til å besøke Europakommisjonen", som har deltatt på et prosjekt om miljø og bærekraftig utvikling med Europahuset.

Da vi kom fram ble vi først satt av like ved la Grand'Place, midt i sentrum, for å få en liten guida runde der. Etterpå hadde vi fri fram til ettermiddagen. Siden jeg ikke kjente noen, følte jeg meg litt dum, men det var to jenter som var en del eldre enn meg som "tok meg under vingene". Det viste seg at hun ene bor i samme gate som meg. De var veldig hyggelige!

Ettermiddagen var via til besøk i Europakommisjonen. Det vil si, i bygningene som tilhører Kommisjonen var det ingen rom som passa antall mennesker som gruppa vår besto av, så vi var sånn sett ikke i dens bygninger, men i EU-parlamentets. Uansett, der ble vi møtt av ei spansk dame som jobber med å ta i mot besøkende grupper. Vi ble innlosjert i et fancy rom, et slags amfi, med mikrofoner til hvert sete, og hun fortalte bl. a. om EU-kommisjonens oppgaver. Etterpå begynte selve "konferansen". Ei som jobba der foredro om Lisboa-traktaten, som altså er den siste EU-traktaten. Den er ikke spesielt enkel å forstå seg på; den er veldig kompleks, men i korte trekk går den ut på å gjøre EU mer demokratisk, gjøre beslutningsprosessene mer effektive, og hvordan gjøre EU mer homogent (lykke til sier nå jeg).

Andre del av ettermiddagen kom en ny foredragsholder, hvor EUs helsesystem var tema. Noe han snakka om var for eksempel at EU vil prøve å gjøre det lettere for folk som bor i grenseområder å kunne dra på det nærmeste sykehuset selv om det befinner seg over grensa. Slik det er nå, er det nemlig ganske komplisert med tanke på forsikringspapirer og den slags.

Disse to temaene var jo ikke bærekraftig utvikling, som jeg hadde trodd at konferansen skulle handle om, men det var da interessant likevel.

Vi kom tilbake til Dunkerque i åtte-tida på kvelden. Da var utdelinga av Unis-Cité-diplomene selvsagt over, så da bar det rett hjem til senga!

Dagen etter, onsdag, begynte selve jobbinga. I enighet med hun som er "directrice", skal prosjektet mitt gå ut på å lage en video med presentasjoner av andre EVS-volontører som befinner seg rundt omkring, særlig i de nabolandene som er viktige for Frankrike. Jeg måtte derfor sende massevis av mail hit og dit for å komme i kontakt med volontører. Etter hvert fikk jeg da tak i noen, så nå har jeg noe sånt som seks-syv stykker som (mer eller mindre) har sagt ja til å delta.

Jeg har fått en datamaskin helt for meg selv, så det er jo greit! Kontoret er et ganske stort rom hvor det sitter to andre i tillegg til meg.

I helga som var hadde vi veldig fint vær her i Dunkerque. Fredag nøyt jeg været med å jogge på stranda, mens jeg på lørdag gjorde det samme ved å legge meg på den. Badetemperaturen måtte også testes. Herlig forfriskende!

Senere på dagen deltok jeg på en demonstrasjon mot bordingen av skipene på vei til Gaza. Jeg var der sammen med Bouchra, som muslim selvsagt også er sterkt i mot Israels uforståelige handlinger. Det var vel første gang jeg deltok på en slik demonstrasjon. Synd det ikke var mer folk, men likevel kom det ønskede buskapet fram, etter min mening!

Sola var sterk, så i tillegg til et par timer på stranda, ble jeg litt solbrent av solsteiken som demonstrasjonstoget ble offer for.

På kvelden var jeg og Paul i "dynene". Det står igjen noen gamle bunkere fra 2. verdenskrig som vi satte oss på og nøyt synet av solnedgangen. Utrolig fint! Men jeg savner likevel synet av midnattsola hjemme, og at det ikke blir mørkt!

Denne uka har det vært litt lite å gjøre på "jobb". Siden jeg allerede hadde fått sendt de fleste nødvendige mailer, og kommet i kontakt med nok volontører til å gjennomføre prosjektet, var det egentlig bare å vente på at jeg fikk videopresentasjonene fra volontørene. Sålangt har jeg ikke fått noen enda, men i dag har jeg sendt mail om at jeg trenger materiale for å kunne lage denne videoen!

Jeg har også prøvd å få Europahuset ut på facebook og twitter, men det er ikke så greit å vite hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kan jo ikke gjøre hva jeg vil med Europahusets profil; legge til folk i hytt og pine, skrive hva jeg vil osv. Og så vet jo ikke jeg hvem det er som prøver å inngå et elektronisk vennskap med dem, så å vite om jeg skal ignorere eller godta er ikke alltid like lett!

En annen litt negativ ting er røykepausene til staben. I morges tror jeg de tok én time med "morgenprat" samtidig som de forgifta lungene sine før de gikk i gang med å jobbe. Når jeg ikke er der sammen med dem i pausene, sier de "tar du aldri pause??", men jeg er jo ikke så interessert i å forgifte meg selv med røyken som allerede har tatt turen innom bunnen av lungene deres som sikkert begynner å bli ganske grå på farge. Når de røyker åpner de ei dør, men uten å gå ut, så jeg blir litt passiv røyker enten jeg vil det eller ikke, siden kontoret "mitt" er i rommet like ved siden av.

Når det er sagt, er dette stort sett alt som er negativt å si. Alle som jobber der er veldig hyggelige, særlig hun ene som jeg sitter på kontor sammen med. Og når jeg får videoene fra volontørene skal ei av de andre hjelpe meg med montasjen, så hjelp får jeg også:)

I går kveld var jeg på ei lita teaterforestilling; Coralie har vært med i ei teatergruppe i år, og i går viste de resultatet av arbeidet de har lagt ned. Det var veldig gøy å se henne spille, og det var mange morsomme sketsjer!

Siden det ikke gjenstår så mange uker her (hjemreisedato blir 5. juli), prøver jeg å utnytte de mulighetene jeg har for å komme meg litt rundt. I morgen er det altså fredag, og da drar jeg til Rouen, i Normandie, for å besøke ei italiensk jente, Selenia, som jeg møtte på forrige EVS-seminar. Det blir nok kjempekoselig! Og Rouen ser ut til å være en veldig fin by, så jeg gleder meg:)

For å avslutte vil jeg ønske alle ei fantastisk fin helg!

Beste hilsen,

Marie

Mer besøk fra Norge og franskeksamen

Sist gang jeg skrev her hadde jeg akkurat sagt ha det til Berit, og bare tre dager etterpå sa jeg hei til mamma og Hilde. Men før det hadde vi selve avslutninga på prosjektene våre:

Onsdag 19. mai hadde vi altså dette miljøarrangementet, som vi har jobba med i mange måneder. Det har vært ganske mye problemer på det prosjektet, særlig mellom oss og henne det var meningen vi skulle jobbe med. Det hele toppa seg med en krangel mellom henne og noen på teamet (jeg var heldigvis ikke tilstede - kranglene de setter i gang her gir meg hodepine) dagen før dagen, så det var ganske spent stemning. To av de ansatte i Unis-Cité var der nesten hele dagen, og de letta ikke akkurat den litt negative atmosfæren. Men bortsett fra, og til tross for det, gikk det ganske bra. Vi hadde en god mengde med folk innom standene våre, og jeg tror de syntes det var mye interessant. I tillegg til standene som vi hadde stelt i stand selv, var det bl. a. ei som jobba på en vannrensingsstasjon, som hadde stand med "vannbar", hvor folk fikk smake ulike typer vann, gjette på hva som var hvilket merke og hva som var springvann. Det var også to damer som serverte ulike typer supper laget av sesongens grønnsaker, ei som lagde møbler av papp og en representant fra en restaurant med 100 % økologiske råvarer.

Jeg var på en stand sammen med Coralie, hvor vi hadde en plakat med bilder av ulike gjenstander. Oppgaven var å sette på riktig lapp med riktig antall år det tar før disse gjenstandene brytes ned i naturen. Det var ingen som hadde alt rett, gitt.

Dagen etter hadde vi siste utflukt med gruppa med de eldre. Noe som var veldig synd var at det var bare tre av dem som hadde mulighet til å komme, men vi dro sammen med ei anna gruppe som er involvert i den foreninga vi har dette prosjektet med. Destinasjonen var en by som ligger litt sør for Calais, Boulogne-sur-Mer, hvor vi skulle besøke et akvarium. Det var mye artig å se; pingviner, sjøløver og skilpadder, og andre ikke fullt så artige skapninger, som hai, krokodiller og slanger. Men vi hadde alle glede av å ha vært der! Det er rart at dette var det siste vi gjorde sammen med dem. Ei av dem kom og takka alle oss på teamet for alt vi har gjort, og hva det har betydd for henne. Nesten rørende!

Fredag hadde vi fri; vi avspaserte etter å ha jobbet en lørdag i april. Passa fint, så fikk jeg gjort litt i stand til neste besøk.

Mamma og Hilde tok ei ganske lang togrute fra flyplassen i Paris til Dunkerque, som også ble mye dyrere enn nødvendig fordi de hadde kjøpt feil type billett. Men da de endelig var fremme rundt halv fire, møtte jeg dem på togstasjonen og tok dem med til meg.

Etter hvert dro vi ned til strandpromenaden, og satte oss og nøyt sola på en av de mange kaféene der. Mamma og Hilde måtte nemlig smake på franske crêpes:)

På kvelden lagde vi middag hos meg; kylling, ris og salat. Det ble tidlig kveld; mamma og Hilde hadde tatt 08-flyet fra Gardermoen, og var naturlig nok ganske trøtte.

Lørdag gikk vi inn til byen. På vei dit var vi innom et apotek for å få tak i et naproxen-lignende legemiddel for mamma og Hildes ømme nakker og skuldre. Jeg ble jo selvsagt den utvalgte til å formidle budskapet, og det hele ble litt komisk når hun som betjente oss spurte meg om hvilke smerter tablettene skulle være for; som om at det ikke er vanskelig nok å skulle forklare andres smerter, forestill dere det på fransk! :P Men det gikk da fint (har i hvert fall ikke hørt om alvorlige bivirkninger etter at de dro).

Vi dro på markedet i byen, hvor det selvsagt er mye rart å finne. Jordbær måtte vi selvsagt ha, og Hilde fant seg sko.

Pengebøkene våre ble ganske mye lettere etter denne turen på byen, kan man si. Jeg utnytta det faktum at mamma hadde tatt med seg en ekstra bag til tingene mine, så jeg kjøpte en del ting som jeg ville hatt vanskelig for å få med meg sammen med alt det andre når jeg drar tilbake til Norge.

På kvelden dro vi på en restaurant på strandpromenaden som hadde mange ulike retter med blåskjell. Både mamma og Hilde bestilte en utgave med pasta, mens jeg spiste blåskjell med fløte- og basilikumssaus. Det var utrolig godt! Fin stemning også når det tunge laget med skyer plutselig letta og vi fikk med oss den vakre solnedgangen.

Søndag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Oostende i Belgia. Først tok vi bussen over grensa, og så hoppa vi på trikken. Den er jo ikke akkurat noe vidunder når det kommer til fart, så det ble en ganske lang tur, i tillegg til at det var mye folk og dårlig luft.

Da vi endelig kom fram gikk vi litt i Oostendes gater før vi satte oss ned på en kafé. Hilde og jeg bestilte pannekaker mens mamma ville smake belgiske vafler. Skuffelsen var derfor stor da hun fikk (nesten) vanlige vafler i stedet. Men vi kosa oss da likevel i det fine været!

De fleste butikkene var åpne selv om det var søndag, og det var utrolig mye folk i gatene.

Ellers var vi ved havna hvor vi smakte sjømatsnacks, på strandpromenaden og så litt i butikker. Belgisk sjokolade måtte naturligvis kjøpes!

En ganske lang trikketur tilbake, busstur, og så var vi tilbake i Dunkerque. Til middag/kveldsmat spiste vi en rett med pølser i sennepssaus og gode grønnsaker.

Mandag: vi sto opp til et upåklagelig vær! Og i motsetning til normalen, hvor man må snu etter å ha passert dørterskelen for å ta på seg mer klær når man kjenner den kjølige vinden, var det varmt også!

Vi hadde bestemt oss for å dra på et minnemuseum etter 2. verdenskrig, og da særlig slaget og evakueringa som fant sted i Dunkerque fra slutten av mai til begynnelsen av juni 1940. Det var interessant! Rart å tenke på alt som skjedde her, og hvordan byen kunne sett ut hvis det ikke hadde vært for bombarderinga som ødela mesteparten av den.

Etterpå spiste vi lunsj på strandpromenaden i den stekende sola. Mamma og jeg tok ei øl hver, mens Hilde bestilte en mojito (drikk med bl. a. peppermynte og lime). Da servitøren kom med den, utbrøyt mamma "Er det kål du har nedi glasset??" Haha, som vi lo! Hun fikk høre det etterpå. Etter hvert omdøpte hun mojitoen til "kålsuppe". Ikke like glamorøst, men det får nå bare være!

Stranda var full av folk, og det var mange som bada. Vi gjorde ikke mer enn å dyppe tærne, men hadde jeg hatt med meg badetøy hadde jeg nok bada. Utrolig deilig temperatur, altså!

Før vi trakk opp fra stranda og til leiligheten, gikk vi innom en kafé hvor mamma endelig fikk sin belgiske vaffel, Hilde sin porsjon med crêpes, og jeg fikk dekket mitt behov for is.

Den varme dagen tok faktisk på, så vi måtte slappe litt av, gitt!

Etterpå tok vi bussen inn til sentrum for å gå på kino; "Alice i Eventyrland". Jeg likte den! Johnny Depp er, som alltid, en ener, særlig i litt merkelige og pussige roller som han har i denne filmen.

Dermed var siste dag gått. Dagen etter, tok mamma og Hilde et ganske tidlig tog, men vi rakk da å spise frokost sammen før de dro.

Mens mamma og Hildes dag ville bestå av reising, inneholdt dagen min franskkurs på morgenen (den siste før DELF-eksamen), før jeg på ettermiddagen møtte de andre for å fylle ut diverse evalueringsskjema. Ikke så veldig spennende, men det er jo merkelig å skulle gjøre det; Unis-Cité er snart over! Selv om det jo er litt trist at (noen av) prosjektene er ferdige, tror jeg alt i alt at det individuelle prosjektet jeg nå skal gå i gang med vil være mer givende for meg.

På kvelden inviterte Paul meg ned til ham på kortspill sammen med mammaen og kameraten hans, som var på besøk. Hyggelig å møte dem!

Onsdag hadde vi oppsummering og evaluering av alle tre prosjektene sammen med Perrine, Baptiste og partnerne på de ulike prosjektene (bortsett fra miljøprosjektet; vår kjære samarbeidspartner på det prosjektet hadde som vanlig ikke tid til oss).

Og så var det blitt torsdag 27. mai, datoen for skriftlig franskeksamen på nivå B2. Jeg tok toget til Lille ganske tidlig, tok en kaffe mens jeg leste, og så var jeg klar i universitetsbygninga hvor eksamenen skulle finne sted kl to på ettermiddagen. Jeg var litt nervøs, men det var jo bare å gi jernet.

Første del besto av forståelse av muntlig fransk. Det ble spilt av flere intervju, og så skulle vi svare på spørsmål ut fra det. Det høres jo ikke så ille ut, men det gikk veldig fort, og all informasjonen kom på en gang, så jeg hadde litt problemer med å svare på noen av spørsmålene. Etterpå måtte vi lese to tekster og svare på spørsmål fra dem. Også der var det litt vanskelig å velge riktig svar på spørsmålene med flere alternativ, fordi det var ofte flere av mulighetene som, i mine øyne, kunne vært riktige. Siste del av prøven skulle vi skrive et offentlig brev på rundt 250 ord.

Da jeg gikk ut av lokalet følte jeg meg helt utpeist. Jeg hadde jo konsentrert meg relativt hardt i to og en halv time, i tillegg til at det var veldig dårlig luft i salen vi satte i, så jeg var ganske tung i hodet da alt var over.

Kom meg med et tog som tok laaang tid, så jeg var ikke fremme før kl sju på kvelden. Godt å tenke på at vi hadde fri dagen etter!

Fredagen gikk til jogging, handling og lesing. Jeg la meg tidlig; på lørdag måtte jeg nemlig ta toget halv ni for å være i Lille i tide til muntligeksamenen min.

Da jeg kom dit, fikk jeg velge mellom to tekster. Med den teksten jeg hadde valgt, skulle jeg på 30 minutter forberede en presentasjon hvor jeg forklarte problemstillinga, for så å komme med min egen mening om saken. Jeg snakka om trenden hvor, tross at jenter i snitt gjør det bedre på skolen enn gutter, det er få jenter som velger å studere vitenskap og ingeniørstudier, mens det er et flertall av det feminine kjønn i helsesektoren og blant f. eks. litteraturstudenter. Dette var jo ikke det verste emnet å få, men jeg hadde vanskelig for å snakke lenge nok, og det ble en del nøling. Så nå krysser jeg fingrene for at det holder til at jeg står! Resultatene får vi ikke vite før i slutten av juni.

Etterpå gikk jeg litt rundt i Lille; satte meg på det jeg nå kanskje kan kalle min yndlingskafé i Lille med bok (leser for tiden "Le mur" (Muren) av Jean Paul Sartre på fransk!), kjøpte noen cd-plater og nøyt ellers de koselige gatene, som er noe helt annet enn gatene i Dunkerque.

Tok toget tilbake, og lagde meg risengrynsgrøt til middag.

På kvelden hadde jeg invitert folk til å komme til meg. Vi var vel syv stykker alt i alt. Koselig:)

I dag har jeg vaska leiligheten, laga kake (som selvsagt ble svidd) til i morgen, hvor alle skal ta med noe til lunsjen, og på kvelden var jeg på kino og så "New York, I Love You". Veldig koselig film!

I morgen har vi siste dag, med enda mer evaluering og oppsummering, før vi på tirsdag slippes løs på de individuelle prosjektene våre. Da skal jeg altså til Brussel, så jeg får en knallstart! På kvelden samme dag skal det være utdeling av diplom i rådhuset, men jeg tror kanskje ikke jeg kommer tilbake i tide til det.

Nå er det ikke så veldig lenge til jeg kommer hjem. 4. juli har hele tiden vært hjemreisedato, men det kan hende jeg reiser den 5. i stedet, fordi det var en del billigere og enklere med tanke på tog og slikt. Jeg gleder meg veldig, men samtidig kommer jeg til å gråte meg tom for tårer... Blir nok den lykkeligste og tristeste dagen på lang tid!

Beste hilsen,

Marie

Feiring av EU og besøk av Berit

Tida går fort, og så viste kalenderen allerede 5. mai, dagen for avreise til Paris med Coralie, Xavier, Maxime, Paul, og to andre jenter fra Dunkerque; Mélissa og Aurélie. Det var altså klart for markeringa av Robert Schuman-erklæringas 60-årsjubileum, og det skulle vi være så heldige å få være med på!

Schuman-erklæringa går ut på at Schuman, som da var utenriksminister i Frankrike, 9. mai 1950 la fram en plan om hvordan kull- og stålindustrien i Frankrike kunne samarbeide med de tilsvarende industriene i det daværende Vest-Tyskland gjennom felles kontroll, noe som skulle sikre fred i Europa. Schuman-planen var etter en idé av Jean Monnet, en mann uten politisk makt, men som hadde de riktige kontaktene for å få gjennom forslagene sine. Avtalen ble underskrevet i 1951, sammen med Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia, og anses som å være starten på EU. Hvert år markeres Europa-dagen 9. mai.

Ettermiddagen den 5. mai tok vi tog til Paris, hvor vi møtte ei gruppe med andre deltakere fra en by som heter Douai og ei gruppe fra Paris. Vi skulle være i samme buss de følgende dagene.

Etter en del venting kom vi oss på bussen vår, som tok oss til Maurepas, en av Paris mange forsteder. Det tok enormt med tid å komme seg ut av byen på grunn av heftig trafikkork!

Jeg fikk bo på rom med Coralie på et helt greit hotell. Det eneste var at dusjen var klaustrofobisk liten, men ellers fint.

Den første kvelden fikk vi ganske god middag på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi ble bedre kjent med de andre deltakerne, og fikk også møtt lederne våre for turen; Fleur og Patrick.

Programmet for torsdag 6. mai starta med besøk i huset til Jean Monnet. En meget lidenskapelig foredragsholder fortalte historien om Monnet, og etterpå fikk vi se huset hans, hvor han tenkte ut den geniale idéen om å samarbeide med Tyskland, fremfor å jobbe mot dem, for å unngå krig.

Det var meninga at vi skulle møte den irske delegasjonen, som skulle være i samme buss som oss, men de satt askefast i Dublin...

På ettermiddagen ble vi sluppet løs i Paris. Jeg og Coralie dro til Montmartre, koste oss med is, synet av de utrolig koselige gatene og utsikten fra Sacré Coeur, før vi dro tur til Champs-Élysées. Fint med en tur i Paris! Etterpå dro vi tilbake til hotellet i Maurepas, og spiste middag der.

Fredag morgen var Coralie i ganske dårlig form, etter å allerede ha vært influensasyk med vondt i halsen i to-tre dager. Da vi skulle spise frokost, fikk hun plutselig pustebesvær, og begynte etter hvert å skjelve. Hun har astma, så det var nok derfor hun ikke fikk til å puste ordentlig, men jeg vet ikke egentlig hva dette anfallet kom av. Ambulansen kom, og etter at Coralie hadde vært inne i ambulansen ei stund gikk det bedre, og vi skulle kjøpe medisiner når vi kom inn til Paris.

Men før vi var gått av bussen i Paris begynte det på nytt for Coralie; pusteproblemer og skjelving. Ambulansen ble tilkalt på nytt, og denne gangen var det verre enn første gang. Da de skulle ta henne ut av bussen og inn i ambulansen, falt hun om på gata, og det var utrolig skremmende. De ville ta henne med til sykehuset, og Aurélie ble med henne. Utrolig trist at det skulle skje akkurat da...

Vi andre dro til plassen foran Paris rådhus, hvor det var mange stands av ulike slag, med "Europa" som fellesnevner for dem alle. Vi møtte en politiker som heter Catherine Lalumière, som blant annet har hatt stillinga som Europarådets generalsekretær (som nå altså besittes av Thorbjørn Jagland), og så fikk vi sett snurten av Paris ordfører, Bertrand Delanoë.

Vi fikk møtt den irske gjengen, som endelig hadde kommet seg fra Dublin og til den franske hovedstaden. Fikk ikke snakka så mye med dem før de måtte dra til den irske ambassaden, men førsteinntrykket jeg fikk var at de virka utrolig koselige:)

På ettermiddagen dro vi til Frankrikes utenriksdepartement på Quai d'Orsay, hvor Robert Schuman la frem planen sin 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge ("klokkesalen"). Det var spesielt å være der! Vi fikk overvære en konferanse/debatt som handla om hvordan EU blir sett på ute i verden, hvor det var forskjellige ministre og representanter fra land som Russland og USA.

Da vi var ferdige der, var Coralie kommet ut av sykehuset. Det gikk bedre, men hun var selvfølgelig helt utmattet. Det var ikke vanskelig å skjønne at hun ville ha best av å dra hjem. Det var kjempetrist, særlig for henne som hadde gleda seg lenge til denne turen. Men man må prioritere helsa, så Coralie dro tilbake, mens vi andre satte oss på bussen i retning Metz i nordøst-Frankrike.

Vi kom fram til herberget litt før midnatt, og jeg fikk sove på enerom. Hadde jo helst sett at jeg fikk bo sammen med Coralie, men det kunne jo ikke la seg gjøre... Så da fikk det bli slik.

Lørdag var det klart for arbeid i forum. Alle deltakerne fikk velge mellom fire ulike temaer, deriblant "EU sett gjennom verdens øyne", som var det forumet jeg deltok på. Jeg var der sammen med tre av irene (som i dem fra Irland og ikke ei jente ved navn Irene!).

Det var interessant, men de som prata snakka ganske komplisert fransk, så det var litt vanskelig å forstå, og oversettelsen til engelsk var heller dårlig. Men det var jo enda verre for irene som ikke forsto noe av det som ble sagt på fransk!

På ettermiddagen delte vi oss inn i grupper, og jeg var på ei gruppe hvor vi tok for oss problemstillinga om hva som er Europas grenser, både geografisk, økonomisk og sosialt.

På kvelden dro vi til Scy-Chazelles, som ligger rett utenfor Metz, den lille byen hvor Robert Schuman bodde. Der var det først en forestilling hvor representanter for de ulike delegasjonene viste bilder og fortalte om hva de hadde opplevd til da. Etterpå ble EUs historie fortalt ved hjelp av et ganske imponerende lyd- og lysshow i mørket.

Etterpå var klokka mye, og vi var veldig slitne etter en lang dag med mye program!

Søndag hadde vi heldigvis ikke program før 10.30. Utrolig godt å sove litt lenger. Det var egentlig lagt opp til å få omvisning i Metz, men vi i delegasjonen fra Dunkerque måtte forberede en presentasjon av oss som vi skulle vise på ettermiddagen. Vi fikk da laga en slags presentasjon, men uten noen gjennomføring før vi skulle på "scenen" i Scy-Chazelles på ettermiddagen. Det dumme var at vi hadde laga en presentasjon basert på powerpoint, og med solsteiken og lite lærret var det de færreste som kunne se hva som ble vist, og det vi gjorde på scenen ga derfor liten mening.

Begge de andre gruppene fra vår buss hadde samme problemet, så det var utrolig synd, spesielt siden deres presentasjoner var utrolig bra!

Etterpå var det gruppebilder med alle deltakerne som befant seg i Scy-Chazelles/Metz for å forevige oss utenfor Schuman-huset. Etterpå fikk vi tid til å se litt av Metz, og da dro jeg på kafé sammen med irene og de franske lederne.

Etter middag var det lagt opp til "fest" for deltakerne i en sal på herberget vi bodde på. Var først ikke så veldig gøy, men utover kvelden ble stemninga bedre, og det var utrolig gøy å oppleve irene på fest. Jeg nevner noen stikkord: vannkrig, sklikonkurranse og hysterisk dansing. Veldig morsomt!

Morgenen etter var avreise satt til det umenneskelig tidlige tidspunktet 05.30, og frokost kl 05.00. Jeg greide ikke å komme meg i seng før kvart over fire, så det ble ikke mye søvn på øyene den natta...

Tidlig mandag morgen dro vi altså fra Metz og i retning Paris. Vi kjørte først en runde i sentrum av Paris, før vi kjørte irene til flyplassen. Denne gangen letta alle fly, heldigvis! Det var trist å si ha det til dem, så jeg må nok ta meg en tur til Cork i Irland om ikke så lenge... :)

Etter tre lange timer med venting i Paris, kunne vi andre endelig sette oss på toget tilbake til Dunkerque. Godt å komme tilbake til den friske sjølufta!

Så, etter å ha fått slappa litt av etter den korte natta i forveien, var det på'an igjen. Programmet for tirsdagen var heldigvis ikke så ille; fransk på morningen og på ettermiddagen skulle vi ta med gruppa med de eldre på stranda for å kjøre en type trøbil som leies ut på strandpromenaden. Men det var plutselig mange som ikke kunne komme, så med hun ene som ikke meldte frafall dro vi på kafé i stedet. Det var uansett for mye vind til at det var noe koselig å befinne seg ute, med mindre man er glad i sand i munnen og øynene...

På kvelden deltok jeg, Paul og Xavier på en debatt som handla om hvordan de unge innbyggerne i Dunkerque er "europeiske borgere". Jeg og Paul måtte snakke om EVS-erfaringa vår (i mikrofon!), mens Xavier snakka om hva vi gjorde og hva vi fikk ut av EU-turen. Det var ganske skummelt, men ikke like ille som jeg hadde frykta.

Onsdag hadde vi for en gangs skyld en aktiv dag med prosjektet hvor vi jobber med miljø og bærekraftig utvikling. Vi var en del av et større arrangement som handla om nettopp det, og var en av postene som skolebarn måtte innom for å hevde seg i konkurransen som ble holdt av arrangørene. Vi holdt til i denne leiligheten, og hadde små konkurranser som angikk forbruk av vann og søppelsortering. Veldig fint å gjøre noe annet innimellom!

Men dagens høydepunkt var likevel da Berit kom. Kl 20.00 ankom hun Dunkerque med tog fra Paris. Det var utrolig godt å se henne igjen!

Vi dro til leiligheten min, og etter hvert lagde vi indisk mat til middag/kvelds. Resten av kvelden tilbrakte vi med sjokolade og Sex and the City. Herlig!

Torsdag var det jo helligdag, så det var ikke så mye som var åpent. Vi gikk en tur langs stranda, var innom en kafé, og gjorde noen nødvendige innkjøp for dagene som var i vente. Vi lagde et deilig pastamåltid før vi dro på kino. Vi så "Bad Lieutenant" med blant andre Nicolas Cage, men vi visste tydeligvis ikke hva vi gikk til. Den var ikke akkurat enkel å forstå, så etter at jeg hadde vært i kinosetet med rynket nese så lenge at jeg var lei, lot jeg søvnen slippe til. Jeg tør vedde på at det jeg drømte under blunden min var mer interessant enn det som foregikk på skjermen. Berit strevde med å prøve å forstå handlinga, men hun var også letta da filmen endelig var ferdig. Jaja, så hadde vi da i det minste støtta driften av kinoen.

Været var nydelig, med utrolig flott solnedgang, så vi bestemte oss for å gå tilbake langs stranda. Vi gikk innom en bar, og vi tok oss ei belgisk øl. Koselig kveld, tross katastrofefilmen vi frivillig betalte for å se!

Fredag dro vi til Brussel. Vi tok buss til De Panne i Belgia, og så var det ca to timer med tog derfra til vi var fremme. Vi hadde tenkt oss på René Magritte-muséet, men køene så ut til å ta flere timer, så bestemte oss for å la være siden vi ikke ville bruke hele dagen med å vente på å få kjøpt billetter. Derimot dro vi på et museum for musikkinstrumenter, og det var ganske interessant. Mange instrumenter som jeg aldri før har sett! Man gikk rundt med hodetelefoner, og så fikk man høre de ulike instrumentene når man stoppa opp for å se dem, men det var egentlig et litt rotete system de hadde lagt opp til.

Etter hvert spiste vi lunsj på en indisk restaurant som viste seg å ikke være spesielt bra. Maten var forsåvidt god, men vi var de eneste der, og kelneren hadde tydeligvis veldig dårlig tid. Etterpå gikk vi for å shoppe litt, og vi fant begge noe å bruke penger på.

Før vi tok toget tilbake kjøpte Berit med seg belgisk sjokolade, og så måtte vi jo ha ei belgisk vaffel. Huff, det er deprimerende å tenke på hvor mange kalorier det er i ei slik!

På kvelden kosa vi oss med film; franske "Sammen er vi mindre alene".

Lørdag var vi på markedet i Duknerque, hvor vi handla frukt og grønnsaker, og Berit kjøpte med seg litt franske spesialiteter. Vi spiste salte pannekaker til lunsj. Nam!

Utover ettermiddagen måtte Berit jobbe med en mappeoppgave som hun måtte få ferdig før tirsdag, så mens hun gjorde det fikk jeg gjort litt annet småtteri. Til kvelds lagde vi enkel, men god pitapizza.

Søndag var det fint vær, om enn litt sur vind, men vi bestemte oss for å dra på piknik i "dynene". Vi tok bussen til et sted som heter Zuydcoote, hvor det er verna naturområder med turstier. Der gikk vi, og det var veldig flott. Særlig synet av stranda, som er enda vakrere der, siden man ikke har støyende biler og store bygninger som skygger for sola i ryggen når man står og ser ut over havet.

Etter at vi hadde gått ei stund, satte vi oss ned og hadde piknik med bagett og ost, med en liten søt bakevare til dessert. Ah, som vi kosa oss!! Virkelig deilig.

Etterpå tok vi bussen tilbake, og Berit fortsatte å skrive på oppgaven sin.

På kvelden lagde vi en slags thai-suppe, med blant annet kokosmelk, kylling, currypasta, ingefær, sitrongress og masse andre gode grønnsaker. Utrolig godt! Jeg var lykkelig for at Berit hadde den supre idéen med å lage denne retten:) Resten av den siste kvelden brukte vi til å se "Bienes hemmelige liv". Koselig:)

Mandag morgen hadde jeg fri, så det passa jo veldig bra slik at jeg kunne følge Berit på togstasjonen. Hun tog et tog som gikk litt før 10.00, så vi fikk spist (en ganske beskjeden) frokost (til 17. mai å være) sammen.

Det var selvfølgelig litt trist å si ha det til Berit, men nå er det jo ikke lenge igjen til vi sees igjen. Men dagene Berit var her gikk utrolig fort! Veldig merkelig; følte nesten ikke at jeg hang helt med.

Vel, nasjonaldagen "feira" jeg med en joggetur på stranda, kledde meg i rødt, hvitt og blått, før jeg dro på et av muséene her i Dunkerque, hvor vi skulle tilbringe ettermiddagen med de eldre.

På kvelden skeia jeg ut med melon. Hurra for 17. mai og Norges bursdag!

I dag, tirsdag, var jeg på franskkurs på morgenen. Fransktesten, eller DELF som den heter, nærmer seg med stormskritt, og i takt med det kommer jo selvfølgelig nervøsiteten over meg. Men jeg håper det går bra. DELF-testen skal jeg ta på et av universitetene i Lille 27. mai (skriftlig) og 29. mai (muntlig). Så etterpå er det ikke mye å grue seg til! Jeg gleder meg til å begynne prosjektet mitt med "Europahuset". Første dag der skal jeg med dem til Brussel for å delta på en konferanse om miljø og bærekraftig utvikling. Blir spennende!

Apropos miljø, så har vi miljø-arrangementet vårt i morgen, den 19. mai. Det skal bli godt å få det overstått! Vi har hatt så mange problemer på det prosjektet, og seinest i dag oppsto det visstnok uenigheter med hun vi jobber med og noen av volontørene.

21. mai tar jeg igjen mot besøk fra Norge; mamma og Hilde. Gleder meg innmari!

Håper alle hadde en fin 17. mai med masse is, sol og glade mennesker:)