Rouen og Gent

Buongiorno,

Siden sist har det altså blitt litt reising. Fredag i forrige uke satte jeg meg på toget som først gikk til Paris, og etter å ha forflytta meg til en annen togstasjon, gikk videre til Rouen i Normandie. Jeg var fremme litt før elleve på kvelden, og ble møtt av Selenia, som altså er ei fra Italia som jeg møtte forrige gang jeg var på EVS-seminar, på togstasjonen.

Det pågikk en impresjonismefestival i byen, og et av leddene i markeringa av den, var et slags lysshow på fremsiden av Beaux-Arts-muséet ("fine arts" på engelsk. "Fin kunst" på norsk blir liksom ikke helt dekkende), hvor det på innsiden var utstillinger med malerier fra epoken. På dette lysshowet ble altså bilder og kunst fra impresjonismen prosjektert direkte på veggen av muséet, og det var tilpasset bygningas utforming. I tillegg var det modernisert impresjonistisk musikk. Veldig stilig og fint!

Hybelen hun bodde på hadde hun gjort ganske koselig, men jeg måtte nesten le da hun viste meg de mange interessante løsningene. Hun hadde ingen ordentlig seng, stakkars, hun måtte sove på en madrass på gulvet. Kjøkkenet var veldig lite, særlig med tanke på at det var kombinert med bad! Det var altså kjøkkenbenk med en knøttliten steikovn på samme rom som dusj og vask. Har aldri sett noe lignende! Heldigvis var doet i et rom for seg. Men hvor var da kjøleskapet? Jo, det var gjemt i klesskapet! I forhold til henne har jeg tydeligvis en luksuriøs leilighet!

Lørdag gikk vi i byen stort sett hele dagen. Vi gjorde mye forskjellig, blant annet fikk vi japansk massasje - gratis! Det var nemlig en som hadde spesielisert seg på shiatsu eller noe sånt, som er en massasjeform som løser opp ulike deler av kroppen ved bruk av trykk, som demonstrerte for å "frelse" Rouens innbyggere. Ordet "shiatsu" betyr visstnok "fingertrykk".

Ellers var vi i den utrolig flotte katedralen, i et klokketårn som ga panoramautsikt over hele byen og så stedet der Jeann d'Arc ble brent (jepp, det var i Rouen).

Vi kjøpte med oss pizza fra en butikk med italienske spesialiteter som vi altså spiste til middag.

På kvelden var vi på innflyttingsfest hos ei venninne av Selenias kjæreste. Det var da gøy; alltid hyggelig å møte nye folk!

Etter å ha spist frokost søndag morgen gikk vi til en slags park/hage, med mange ulike typer trær og planter fra alle verdenshjørner. Det var utrolig fint der! Vi hadde tatt med oss mat, så vi tok en liten piknik der. Koselig:)

Kl fire på ettermiddagen gikk toget mitt tilbake. I Paris måtte jeg bytte togstasjon igjen, men hadde tid til en stor, deilig kaffekopp på Starbucks før jeg dro til Gare du Nord.

Var fremme ca halv ti, så det tok jo sin tid å reise selv om Rouen ikke ligger så langt unna i luftlinje.

Mandag dro jeg på jobb i håp og tro om at innboksen var full av mail fra diverse volontører som hadde sendt meg videopresentasjonene sine. Men det var bare én, og antallet skulle ikke øke i løpet av uka heller. Jeg forklarte problemet til sjefen, og hun satte meg i gang med å starte søket på nytt. Square one med andre ord. Jeg sendte ut mailer hit og dit til organisasjoner som tar i mot EVS-volontører, men responsen var på ingen måte overveldende denne gangen heller.

Torsdag var Baptiste, en av de ansatte i Unis-Cité, innom for å se hvordan det gikk (han gjør det med alle). Han så jo at det kunne gått bedre, så vi to og sjefen tok en prat. Sjefen virka jo veldig overbevist om hvor bra det kom til å bli, men det synes jeg var litt dumt fordi hun har ikke engasjert seg så mye i det jeg har holdt på med. Det virka som at hun ville gi et godt inntrykk på Baptiste. Uansett så ble vi da enige om å kanskje endre litt på den egentlige planen for å gjøre det lettere å kunne avansere. Det ble også avtalt at jeg skulle ha et lite møte med sjefen og hun som skal hjelpe med med videomontasjen dagen etter.

Før dette møtet følte jeg meg veldig motløs, og så mørkt på hele prosjektet. Men jeg gjorde filmintervju med Paul, så i tillegg til den ene videoen jeg hadde fått, pluss små presentasjoner jeg gjorde med volontører sist jeg var på seminar, hadde jeg egentlig nok materiale. På dette møtet la vi en plan, og ting så med en gang mye lysere ut. Godt, siden det var fredag, og det er jo ikke så gøy å ha slike ting hengende over seg som en tung, svart sky når man skal prøve å gjøre andre ting.

På jobb

Men jeg gjorde faktisk andre ting enn å være på jobb! Jeg spilte nemlig konsert med symfoniorkesteret på onsdag. Dagen før hadde vi øving i kirka hvor konserten skulle være, og etter det tror jeg ikke så mange torte å håpe på en bra konsert. Men da konsertdagen og den ekstra konsentrasjonen kom, gikk det faktisk bra! Gøy at det gikk så bra, spesielt siden det var min siste konsert med orkesteret.

Jeg hadde drevet litt reklame for konserten i min lille omgangskrets, og Paul (den tyske) og Xavier, som var på teamet mitt, kom og hørte på. Jeg hadde også nevnt det for Perrine, men hadde aldri trodd hun skulle komme, siden hun bor i Calais og konserten var ganske seint. Men hun dukka opp, og det ble jeg kjempeglad for!

Fredag tok jeg bussen til De Panne og toget derfra til Gent. På togstasjonen møtte Toon meg, dessverre i en heller dårlig forfatning. Han var blitt syk, og hadde faktisk tenkt å sende meg melding for å avlyse, men han hadde aldri kommet så langt. Synd at han skulle bli syk akkurat nå, men det var jo bare å gjøre det beste ut av det!

Vi gikk til noen kompiser av Toon som som ham også studerer arkitektur. De var i full sving med å lage en talerstol, som var deres eksamensoppgave.

Det var da hyggelig å hilse på vennene hans, men jeg skulle jo ønske jeg kunne nederlandsk!

På lørdag var ikke Toon så veldig mye bedre, men han kom seg da opp av senga, og vi dro på et bakeri for å kjøpe frokost. Etterpå måtte han dra med en av kameratene på boligjakt; de skulle nemlig se etter en leilighet/hus å bo i sammen til neste år. Greit, tenkte jeg, da får jeg jo sett meg litt rundt i Gent og kanskje shoppa litt.

På H&M fant jeg en fin t-skjorte jeg ville kjøpe, og fornøyd med å ha funnet den skulle jeg finne fram pengeboka for å betale. Febrilsk begynte jeg å lete i veska da jeg ikke fant den, helt til jeg kom på at jeg ikke hadde lagt den tilbake etter å ha tatt den ut for å kjøpe brød. Jeg ble skikkelig irritert på meg selv for at jeg kunne være så dum å glemme den. Jeg måtte jo bare henge t-skjorta tilbake, og prøvde å tenke ut en løsning på problemet. Jeg sendte melding til Toon hvor jeg skrev at hvis de befant seg i området, ville jeg blitt glad for å få nøklene til hybelen hans, sånn at jeg kunne hente pengeboka, men de var langt unna så det lot seg ikke gjøre.

Perfekt. Alene gatelangs i Gent uten penger. Litt smådeppa gikk jeg mot en kanal som går gjennom sentrum, og til min store forbløffelse så jeg en robåt med blomster, en velkledd mann i dress og et flygel! Båten la til ved vannkanten, og kvinnen ved flygelet spilte opp til duett med det som måtte ha vært en tenor. Etterpå fikk en annen pianist utfolde seg på båten, før en ny duett med pianist og fiolinist gikk på "scenen". Så selv om byvandringa i Gent ikke ble helt som forventa fikk jeg jo en konsertopplevelse litt utenom det vanlige!

Etter tre timer eller noe sånt møtte jeg Toon igjen og en venn av ham, Hendrik. Vi spiste litt, før vi dro til Hendriks hybel og så en film som heter "Into the Wild". Han hadde videoprosjektør, så det gjorde ikke akkurat den veldig gode filmen noe dårligere!

Senere på kvelden møtte vi noen andre som går i klassen til Toon. Masse nye folk! De var da en morsom gjeng. Noen av dem snakka fransk til meg, noen engelsk, mens andre igjen prøvde seg på en blanding av de to nevnte språkene og nederlandsk. Capisco!

Søndag fikk jeg masse musikk på den eksterne harddisken min fra Toon, før jeg tok et tog som gikk litt før ett. Toon måtte nemlig hjem til Antwerpen ganske tidlig, så jeg dro litt før ham.

Toon på hybelen sin

Greit å komme hjem i rimelig tid, for da fikk jeg vaska litt i leiligheten og vært på vaskeriet med skittentøyet mitt.

Sålangt i denne uka har det vært bedre på jobb. Får endelig avansert litt! Jeg og hun som skal gjøre selve videomontasjen har lagt en plan. Jeg har gitt henne alt materiale, og så skal hun jobbe litt med utforminga til vi møtes igjen på mandag, siden hun er borte resten av uka (på grunn av togstreik. Hurra, franskmenn elsker å streike!). Da skal vi gjøre ferdig videoen sammen, og gjøre eventuell finpuss på tirsdag. Så da kommer vi i mål!

I går, tirsdag kveld, hadde vi avslutning med orkesteret. Alle tok med seg noe spisende. Jeg lagde en potetsalat med norsk røykalaks. Den forsvant ikke, men jeg skylder på at det var dårlig med tallerkener og bestikk! Mye godt ellers.

Det var litt trist å si ha det til dem; jeg har jo blitt tatt godt i mot! De planlegger tur til La Réunion (øy øst for Madagaskar som tilhører Frankrike) i november 2011, og jeg sa til dem at vi kom til å møtes der, fordi de har to utvekslingsplasser reservert for studenter ved utviklingsstudier i Oslo der. Og hvis jeg skulle dra dit vil det jo bli 2011/2012. Hadde jo vært artig å møte dem der!

Ellers har det meste ordnet seg for neste år. Jeg har naturligvis ikke fått vite om jeg kommer inn på utviklingsstudier på universitetet enda, men jeg har fått sted å bo! Det har jeg i grunn hatt en stund, men det var på hybel på Sogn Studentby, hvor jeg ville risikert å måtte dele bad med ni andre. I stedet har Maya og Oda funnet leilighet til oss tre pluss Håkon Lagesen, en god venn av oss, på Grünerløkka. Det tror jeg blir kjempebra! Jeg var overlykkelig da jeg hørte at vi fikk den. Hadde nemlig ikke noe lyst å bo alene til neste år!

Her i Dunkerque har endelig temperaturene begynt å stige litt. Var deilig temperatur i dag; for varmt å bruke jakke. Håper bare at gradestokken på Sortland har tenkt å vise det samme når jeg kommer dit om 12 dager! Det er forresten noe jeg gleder meg veldig til. I tillegg til å se alle de fantastiske menneskene jeg har kjær igjen, gleder jeg meg til å:

- gå på fjellet

- se midnattssola

- kjøre bil

- spise norske vafler med brunost og syltetøy

- drikke te med mamma og Magne

- smake en ny, spennende rett hos pappa og Randi

- gå på Retro med mine kjære venner

- sove i min egen seng

... og masse mer!

Ciao,

Marie

Ny hverdag: individuelt prosjekt og passiv røyking

Bonjour,

På tide med et lite innlegg igjen. Siden sist har en del endret seg; nå jobber jeg ikke lenger i team, men alene på et såkalt individuelt prosjekt, som alle de andre volontørene i Unis-Cité også må. Som jeg har skrevet før, er jeg altså i "Europahuset".

Første dag gikk turen til Brussel og Europakommisjonen. Grytidlig på morningen måtte jeg stå opp for å være tilstede klar til avgang halv sju. Jeg var der sammen med en svær gruppe fordelt på tre busser med "mennesker som vanligvis ikke ville fått muligheten til å besøke Europakommisjonen", som har deltatt på et prosjekt om miljø og bærekraftig utvikling med Europahuset.

Da vi kom fram ble vi først satt av like ved la Grand'Place, midt i sentrum, for å få en liten guida runde der. Etterpå hadde vi fri fram til ettermiddagen. Siden jeg ikke kjente noen, følte jeg meg litt dum, men det var to jenter som var en del eldre enn meg som "tok meg under vingene". Det viste seg at hun ene bor i samme gate som meg. De var veldig hyggelige!

Ettermiddagen var via til besøk i Europakommisjonen. Det vil si, i bygningene som tilhører Kommisjonen var det ingen rom som passa antall mennesker som gruppa vår besto av, så vi var sånn sett ikke i dens bygninger, men i EU-parlamentets. Uansett, der ble vi møtt av ei spansk dame som jobber med å ta i mot besøkende grupper. Vi ble innlosjert i et fancy rom, et slags amfi, med mikrofoner til hvert sete, og hun fortalte bl. a. om EU-kommisjonens oppgaver. Etterpå begynte selve "konferansen". Ei som jobba der foredro om Lisboa-traktaten, som altså er den siste EU-traktaten. Den er ikke spesielt enkel å forstå seg på; den er veldig kompleks, men i korte trekk går den ut på å gjøre EU mer demokratisk, gjøre beslutningsprosessene mer effektive, og hvordan gjøre EU mer homogent (lykke til sier nå jeg).

Andre del av ettermiddagen kom en ny foredragsholder, hvor EUs helsesystem var tema. Noe han snakka om var for eksempel at EU vil prøve å gjøre det lettere for folk som bor i grenseområder å kunne dra på det nærmeste sykehuset selv om det befinner seg over grensa. Slik det er nå, er det nemlig ganske komplisert med tanke på forsikringspapirer og den slags.

Disse to temaene var jo ikke bærekraftig utvikling, som jeg hadde trodd at konferansen skulle handle om, men det var da interessant likevel.

Vi kom tilbake til Dunkerque i åtte-tida på kvelden. Da var utdelinga av Unis-Cité-diplomene selvsagt over, så da bar det rett hjem til senga!

Dagen etter, onsdag, begynte selve jobbinga. I enighet med hun som er "directrice", skal prosjektet mitt gå ut på å lage en video med presentasjoner av andre EVS-volontører som befinner seg rundt omkring, særlig i de nabolandene som er viktige for Frankrike. Jeg måtte derfor sende massevis av mail hit og dit for å komme i kontakt med volontører. Etter hvert fikk jeg da tak i noen, så nå har jeg noe sånt som seks-syv stykker som (mer eller mindre) har sagt ja til å delta.

Jeg har fått en datamaskin helt for meg selv, så det er jo greit! Kontoret er et ganske stort rom hvor det sitter to andre i tillegg til meg.

I helga som var hadde vi veldig fint vær her i Dunkerque. Fredag nøyt jeg været med å jogge på stranda, mens jeg på lørdag gjorde det samme ved å legge meg på den. Badetemperaturen måtte også testes. Herlig forfriskende!

Senere på dagen deltok jeg på en demonstrasjon mot bordingen av skipene på vei til Gaza. Jeg var der sammen med Bouchra, som muslim selvsagt også er sterkt i mot Israels uforståelige handlinger. Det var vel første gang jeg deltok på en slik demonstrasjon. Synd det ikke var mer folk, men likevel kom det ønskede buskapet fram, etter min mening!

Sola var sterk, så i tillegg til et par timer på stranda, ble jeg litt solbrent av solsteiken som demonstrasjonstoget ble offer for.

På kvelden var jeg og Paul i "dynene". Det står igjen noen gamle bunkere fra 2. verdenskrig som vi satte oss på og nøyt synet av solnedgangen. Utrolig fint! Men jeg savner likevel synet av midnattsola hjemme, og at det ikke blir mørkt!

Denne uka har det vært litt lite å gjøre på "jobb". Siden jeg allerede hadde fått sendt de fleste nødvendige mailer, og kommet i kontakt med nok volontører til å gjennomføre prosjektet, var det egentlig bare å vente på at jeg fikk videopresentasjonene fra volontørene. Sålangt har jeg ikke fått noen enda, men i dag har jeg sendt mail om at jeg trenger materiale for å kunne lage denne videoen!

Jeg har også prøvd å få Europahuset ut på facebook og twitter, men det er ikke så greit å vite hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kan jo ikke gjøre hva jeg vil med Europahusets profil; legge til folk i hytt og pine, skrive hva jeg vil osv. Og så vet jo ikke jeg hvem det er som prøver å inngå et elektronisk vennskap med dem, så å vite om jeg skal ignorere eller godta er ikke alltid like lett!

En annen litt negativ ting er røykepausene til staben. I morges tror jeg de tok én time med "morgenprat" samtidig som de forgifta lungene sine før de gikk i gang med å jobbe. Når jeg ikke er der sammen med dem i pausene, sier de "tar du aldri pause??", men jeg er jo ikke så interessert i å forgifte meg selv med røyken som allerede har tatt turen innom bunnen av lungene deres som sikkert begynner å bli ganske grå på farge. Når de røyker åpner de ei dør, men uten å gå ut, så jeg blir litt passiv røyker enten jeg vil det eller ikke, siden kontoret "mitt" er i rommet like ved siden av.

Når det er sagt, er dette stort sett alt som er negativt å si. Alle som jobber der er veldig hyggelige, særlig hun ene som jeg sitter på kontor sammen med. Og når jeg får videoene fra volontørene skal ei av de andre hjelpe meg med montasjen, så hjelp får jeg også:)

I går kveld var jeg på ei lita teaterforestilling; Coralie har vært med i ei teatergruppe i år, og i går viste de resultatet av arbeidet de har lagt ned. Det var veldig gøy å se henne spille, og det var mange morsomme sketsjer!

Siden det ikke gjenstår så mange uker her (hjemreisedato blir 5. juli), prøver jeg å utnytte de mulighetene jeg har for å komme meg litt rundt. I morgen er det altså fredag, og da drar jeg til Rouen, i Normandie, for å besøke ei italiensk jente, Selenia, som jeg møtte på forrige EVS-seminar. Det blir nok kjempekoselig! Og Rouen ser ut til å være en veldig fin by, så jeg gleder meg:)

For å avslutte vil jeg ønske alle ei fantastisk fin helg!

Beste hilsen,

Marie