Oppdatering fra Dunkerque

Hei igjen,

Enda ei uke har fløyet av gårde. Men jeg synes ikke det gjør noe at tida går fort; gleder meg nemlig veldig til første runde med besøk om under fire uker:)

Sist jeg skrev var forrige lørdag, og da skreiv jeg at jeg skulle på bowling. Jeg kan herved meddele at jeg er en elendig representant for Norge, da jeg tapte suverent (husker ikke hvor mye jeg tapte med, men at poengsummen min var under halvparten av vinnerens). Men vi hadde det da gøy likevel!

Mandag i uka som er gått skulle vi på kino med den samme gjengen fra uka før. Jippi! Alle volontørene fikk noen av "klientene" som vi måtte hente hjemme hos dem, for så å dra til kinoen. Jeg og en til som heter Stéphane tok bussen for å hente ei meget hyggelig dame som heter Jaqueline. Jeg synes egentlig ikke det virker som at hun er mentalt handikappet, men hva vet vel jeg.

Vi så en film som het "Le Siffleur". Jeg forsto ikke alt, og var ganske trøtt, så jeg fikk ikke så mye ut av filmen, men det viktigste er jo at de vi var der sammen med var fornøyde, og det var de:)

Onsdag var vi igjen på aids-prosjektet. Vi har jo slitt med å finne et lokale til å ha speed datinga i, men nå har vi altså funnet et lokale. Kanskje ikke det som passa best, men i en slik situasjon må man nesten ta det man får.

Da blir det lørdag 13. februar, og mottoet er: "ikke tilbring valentinsdagen alene". På den måten kan altså deltakerne finne noen å være sammen med på valentinsdagen (som er 14. februar). Håper det blir vellykket!

Perrine har tatt initiativ til å aktivisere oss volontører, ved at de som er interesserte hver onsdag løper/går/sykler eller hva man nå måtte ønske. Poenget er at vi skal holde oss fysisk aktivitet, og det er jo også ganske motiverende når man er flere sammen.

Onsdag etter "jobb" var vi fire fra teamet mitt som deltok. Og vi var de eneste! Bortsett fra Perrine selv, da, og Grégory, en av de ansatte. Kjempedårlig oppslutning med andre ord! Håper det blir bedre etter hvert.

Vi jogga ganske langt. Merka at det var mye mer motiverende å jogge med andre enn når jeg jogger alene. Det passer perfekt å gjøre det på onsdager, for jeg bruker å jogge da uansett!

På fredag var vi på miljøprosjektet. Vi har hatt litt problemer med hun som er kontakten vår på prosjektet, og det skyldes nok dårlig kommunikasjon. Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen i gruppa. Det toppa seg på fredag ettermiddag da de brøt ut i krangel. Huff, det er ikke noe gøy når det blir sånn. Roping, tårer, trusler om å slutte i Unis-Cité var noe av det som utspilte seg. Godt at helga var like rundt hjørnet!

På kvelden følte jeg meg inspirert til å lage noe nytt, så jeg endte til slutt opp med å lage italienske biscotti (kjeks). Selv om de ble litt svidd i ovnen (må bare lære meg til å ikke skru på full temperatur), ble de ganske gode! Gøy å prøve nye ting.

I går, altså på lørdag, var jeg på kino med Coralie og Xavier fra teamet mitt. Vi så "Harvey Milk". Det var en utrolig bra film!

I dag tok jeg en joggetur. Bestemte meg for å jogge lenger enn vanlig i dag også. Jeg jogga til enden av strandpromenaden. Der tenkte jeg at jeg skulle snu, men fant ut at det var en ei dike som fint gikk an å løpe på. Kom også til et minnesmerke over de falne under slaget ved Dunkerque i 1940. Tok bilde av det:

Det står noe sånt som "Til gloriøst minne om franske og allierte marineflygere og soldater som ofret seg i slaget ved Dunkerque mai 1940". Synes det er litt interessant å se slike minnesmerker. Det er så rart å tenke på hva som foregikk for 70 år siden på den samme grunnen jeg går på hver dag. Ganske vanskelig å forestille seg.

Apropos krig, leser jeg ei bok som heter "Fuglesang" av Sebastian Faulks. I dette tilfellet er det 1. verdenskrig det er snakk om. Handlinga er lagt til Nord-Frankrike, ikke så veldig langt unna, hvor den ene fronten var. Det er sterk lesning, og det gjør ekstra inntrykk siden hendelsene som nevnes fant sted såpass nærme der hvor jeg befinner meg nå. Tror nesten jeg må ta meg en "krigsreise" om ikke så lenge, for å få meg litt historiske attraksjoner.

Før jul fant jeg ut at det faktisk er et symfoniorkester her i Dunkerque. Så i forrige uke sendte jeg mail for å høre om det var noen mulighet for å kunne være med der. Hadde ingen forhåpninger, siden det er bare to-tre trompetister i symfoniorkester. Men jeg fikk da et positivt svar, om at jeg skal komme på neste øving for å prøve. Så det blir spennende å se:)

Vel, nå er det søndag kveld, og uke 3 blir snart til uke 4. Jeg ønsker alle ei fin uke!

Beste hilsen Marie

Tilbake til hverdagen

På tide med et nytt blogginnlegg!

Tilbake i den samme rytmen som før, har det vært greit å komme i gang igjen etter jul. Selv om det fortsatt er ei god stund til jeg er halvveis i Frankrike-oppholdet, merker jeg allerede når at tida kommer til å gå fort.

Det er bare 35 dager til pappa og Randi kommer på besøk. Det blir bra! Gleder meg veldig til det, og til å vise dem Dunkerque. Får se om det ikke kanskje blir en tur til Lille også.

6. mars kommer Oda på besøk. Den påfølgende uka har jeg fri, så det var da det passa best at hun kom på besøk. Det blir utrolig gøy, tror jeg. Vi skal bl.a to dager til London! Togbillettene er allerede betalt. Vi skal være der fra 9. til 11. Må jo utnytte de korte avstandene her!

Ellers kan det hende Berit kommer en tur i april, og mamma og Magne i mai. Håper det lar seg gjøre! Da blir det jo besøk hver måned:D

I tillegg snakker jeg og tre andre som jeg ble kjent med på seminaret i Bretagne om å møtes den første helga i februar. Sålangt har vi ikke bestemt sted, siden vi bor på mange kanter av landet, så vi får se hva det blir til. Håper også å få besøk av Toon fra Belgia i løpet av februar. Da har han ferie etter endt semester på arkitekturstudiet.

De to ukene som har gått etter at jeg kom tilbake har passert ganske raskt. Etter jobb gjelder det å få øvd, lage middag, og så er det jo veldig godt med en oppkvikkende kaffekopp etterpå! I tillegg er det greit å ha boksen med Sex and the City å ty til på kveldene:) Og sånn går nå dagene...

Har vært ganske flink til å legge meg tidlig, og det gjør jo at det ikke blir så tunge dager.

Mandag hadde vi et nytt møte med de eldre utviklingshemmede. Det var ei gruppe på åtte som teamet mitt hadde møte med i slutten av november, men som jeg gikk glipp av da jeg var bortreist på seminar. Jeg var litt smånervøs for å møte dem, siden jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle oppføre meg mot dem, og om jeg i det hele tatt ville greie å forstå hva de sa. Men det gikk veldig bra! De var en artig gjeng, og de fleste var lette å prate med. De krevde liksom ikke så mye av deg!

Aktivitetene vi hadde med dem var å spille Nintendo Wii, plante svibler i potter, og til slutt spiste vi "Galettes des rois" ("kongekake"; ei tradisjonell kake for markeringa av Hellige tre kongers dag). Tror også de eldre var fornøyd med møtet:) Vi skal mest sannsynlig dra på kino med dem mandag i neste uke. Det er bra at det skjer litt mer på prosjektene!

På det prosjektet som handler om aids, skulle vi arrangere speed dating (!) i forbindelse med Valentinsdagen. Det ser litt mørkt ut, for vi har enda ikke fått positivt svar på noen av forespørslene om leie av lokale. Og uten lokale stopper mye av det andre arbeidet også opp, da vi må ha et lokale når vi skal lage plakater og flyers.

På miljø-prosjektet har vi fått avansert litt. Denne uka hadde vi møte med andre "partnere" som også skal delta på miljø-arrangementet vi skal arrangere, pluss at vi presenterte våre planer for dem.

Jeg skal jobbe mest med den leiligheten som jeg har nevnt tidligere, som eksisterer for å vise hvordan man kan leve mer miljøvennlig, energibesparende og derfor mer økonomisk. Litt vanskelig, men jeg har nå fått gjort litt i arbeidet med den.

Skal også jobbe med ei anna som heter Laurie, hvor vi skal overbevise folk til å konsommere frukt og grønnsaker etter sesong.

Ellers har jeg bytta den ene dagen for franskkurs; fra mandag ettermiddag med nybegynnernivå, til tirsdag morgen med nivå medium. Dette passer også bedre med tanke på "eldreprosjektet", da mange av aktivitetene med de eldre vil finne sted ettermiddagene på mandager.

Vel, nå er det helg, og det er jo alltid deilig. Jeg skal mest sannsynlig på bowling med noen fra teamet mitt i kveld. Bowling er jo ikke akkurat min favorittsyssel, men det er jo mye bedre enn å sitte alene i leiligheten!

Ha ei fortsatt god helg:)

...og like raskt var jula over

Da var jula overstått, og vi er gått inn i et nytt år. Jeg er spent på hva 2010 (totusenogti eller tjueti??) vil bringe!

De to ukene jeg var på Sortland gikk utrolig fort. Det var kjempedeilig å være hjemme igjen og se alle sammen igjen, få litt omsorg, og å drikke norsk melk. Det er nesten litt deprimerende å tenke på at det nå er seks måneder til jeg kan drikke den gode melka igjen, men selv om jeg føler at jeg ”må ha det, bare må ha det”, har jeg jo greid meg uten i tre måneder, så det skal vel gå greit.

Jula 2009 ble ganske spesiell. Ikke nok med at dette var første jula hvor jeg kommer hjem til jul, skulle vi ikke lenger være i Møllenbakkveien men i Sigerfjord. Men det som var merkeligst, var at Berit ”glimret med sitt fravær”, da hun befant seg i Afghanistan. Likevel hadde vi ei kjempetrivelig jul! I sommer da vi flytta ut av rødhuset i Møllenbakkveien så jeg for meg at jula kom til å bli sterkt preget av savnet etter å feire jul i huset vårt, men det var egentlig noe jeg ikke tenkte på. Ikke i negativ forstand i hvert fall.

På julaften spilte jeg i kirka, tradisjonen tro. Denne gangen kunne selvsagt ikke Berit spille, så jeg spilte med Iris. Det var gøy, selv om spilleformen ikke holdt like lenge som jeg var i ilden. Men det tar jeg ikke så veldig tungt, selv om det var diverse celebriteter blant menneskene på kirkebenkene.

Pappa og Randi reiste til Trondheim lille julaften (vi rakk heldigvis å lage pepperkaker før det!) for å feire jul der, men de kom tilbake 4. juledag. Etter det var jeg stort sett hos dem.

I tillegg til dette fikk jeg brukt litt tid med vennene, aerobictime på friskhuset (noe jeg smertelig skulle bli påmint i mange dager etterpå), noen turer som mamma dro meg med på (noe jeg er veldig glad for!), romjulsjazz 2. juledag og filmkvelder. Jeg trenger vel ikke nevne at jeg har spist mye?

Nyttårsaften spiste vi kalkun hos pappa og Randi, med besøk av Dyrnes-familien. Nam! Etter hvert dro jeg og Oda til Mikael, hvor stort sett hele gjengen var. Utrolig koselig! Det ble jo ganske seint før jeg kom meg seng, noe som vel ikke er så uvanlig for nyttårsaften.

1. nyttårsdag kjørte vi på dagstur til Lofoten for å få møtt slekta der. Hos farmor og farfar samla (nesten) hele Lindberg-klanen seg! :)

Dagen etter var jeg og mamma på Steiraheia, før jeg rakk en tur på kafé med Oda og Martine. På kvelden feira vi Mettes 50-årsdag! Kvelden endte i tårer, siden jeg måtte ta farvel med mange fine mennesker allerede da.

Reiste hjemmefra i snøkov (det var jo typisk at den ordentlige snøen kom nå når jula var over) søndag ettermiddag. Magne og mamma kjørte meg til Evenes. Veldig snilt, siden det er mye hyggeligere enn å sitte alene på en buss, og å vente på flyet alene. I stedet ble det avskjedskaffe og –vafler på flyplassen før jeg måtte fly. Høhø. Det ble jo litt tårer denne gangen også. Men sånn er det nå bare.

Jeg dro til Hilde for å tilbringe natta der. Selv om det er tungvindt å reise over flere dager, er det jo koselig å være hos henne!

Kl 05.00 ringte alarmen min. Det frista naturligvis ikke å stå opp, og særlig ikke med tanke på den lange reisen som venta. Men må man så må man.

På gardermoen kjøpte jeg norsk sjokolade og mørkegrønn extra, sånn at jeg har for en stund fremover. Da var jeg beredt for å forlate Norge, selv om ei uke til ikke hadde vært meg i mot.

På flyplassen i Paris var bagasjen forsinka ut på båndet, så jeg var glad for at jeg hadde god tid før toget mitt til Lille gikk. På togturen derfra til Dunkerque sov jeg litt, helt til billettkontrolløren vekte meg.

Leiligheten min hadde nesten funka fint som kjølelager, da det kun var 6 grader der da jeg kom inn døra. Det første jeg gjorde var selvsagt å sette på varmen, men det tok mange timer før det var sånn høvelig levelig. Fikk handla inn litt mat. Men bortsett fra det fikk jeg ikke gjort så mye fornuftig. Det eneste jeg pakka ut av kofferten var mammas fantastiske jordbærsyltetøy og brunosten, som måtte i kjøleskapet. Og naturligvis ble det tidlig kveld.

Var ikke veldig motivert til å stå opp i morges. Men da jeg møtte de andre igjen gikk humøret opp med mange hakk. Det var da godt å se dem igjen. I tillegg forsvant alle de negative tankene som surra i hodet mitt mer eller mindre i hele går ble erstattet av tanker som ”hva er det jeg har sutra over? Jeg har det jo bra her!”. Men det er klart at den korte natta i forveien av gårdagens reise hadde sterk innvirkning på humøret og dagsformen.

I matpausen i dag var jeg og de andre jentene på teamet på et ”hypermarked”, og der kjøpte jeg brødrister! Har savna det mens jeg har vært her, og fant en som var veldig billig, som forhåpentligvis virker ut oppholdet mitt. Hvis den fortsatt virker når jeg skal dra, tenker jeg å la Unis-Cité beholde den og kanskje gi den til en av de fremtidige EVS’erne.

Nå gleder jeg meg til å spise rista brød med brunost til frokost:)

Stor klem til alle dere i kjære Norge!