Brussel og Bretagne

Hei og hopp! Her følger et langt innlegg, som inneholder mye av det spennende jeg har gjort siden sist.

Torsdag (den 15. april) skulle jeg få besøk fra Sebastian fra Tyskland. Planen var at han skulle komme i løpet av ettermiddagen, men i løpet av morgentimene fikk jeg ei melding fra Sebastians kjæreste om at han ikke hadde mobiltelefonen sin tilgjengelig, og at han ikke kunne forlate Lille, hvor han hadde vært fra onsdag til torsdag, før kl 19.00. Jeg skjønte svært lite; jeg ante ikke hva bakgrunnen for disse planendringene var.

Da han skulle ha vært i Dunkerque, rundt halv ni, var jeg på togstasjonen og venta. Toget så ut til å bli bare mer og mer forsinka, og han svart ikke på telefonen sin. Etter en halvtimes venting kom han endelig. Han kunne forklare at han i Lille hadde glemt telefonen sin hos mannen han bodde hos, og hadde derfor avtalt med ham at han skulle komme og hente den da denne fyren var ferdig på jobb kl 19.00. De hadde imidlertid ikke lykkes i å finne hverandre, så Sebastian måtte til slutt bare dra til Dunkerque uten mobiltelefonen.

Dette innebar at han måtte tilbake til Lille på fredag, så vi fikk ikke tatt toget til Brussel sammen, da han tok toget dit fra Lille etter å endelig ha fått tilbake telefonen. Selvfølgelig litt kjipt at det ble sånn, men det ordna seg heldigvis til slutt!

Etter å ha vært på "jobb" på morgenen, dro jeg til meg og henta sakene mine, før jeg hoppa på bussen over grensa. Derfra tok jeg altså toget til Brussel. Turen tok ca to timer.

Jeg og Sebastian ankom samme togstasjon omtrent samtidig, så etter å ha funnet hverandre igjen dro vi til våre respektive ungdomsherberg (vi bodde ikke på samme ungdomsherberg første natt), som ikke lå så veldig langt unna hverandre.

Etter å ha fått sjekka inn og installert meg på rommet mitt, som jeg delte med 7-8 andre, møtte jeg Sebastian igjen. Vi tok trikken for å komme oss litt rundt, og fant noe å spise. Etterpå dro vi til "Le Botanique" - konsertscenen som så ut til å før ha vært et slags drivhus, med en flott tilhørende hage. I en av konsertsalene sto altså Sivert Høyem på scenen denne fredagskvelden. Jeg gleda meg som en unge, og var veldig takknemlig for at Sebastian også ville være med.

Vi fikk ganske gode plasser, og konserten fikk en pangstart med låta "Belorado". Det var rett og slett fantastisk. Selvfølgelig var det ikke like stort for Sebastian, som ikke kjenner musikken like godt som meg, men han likte konserten, han også.

Jeg storkosa meg under hele konserten, og de to timene gikk selvfølgelig rasende fort. Da bandet skulle presenteres, understrekte Sivert Høyem at han uttalte navnene deres på norsk vis selv om vi befant oss i utlandet. Da ropte jeg "det e bra", og Sivert sa "'det e bra', it seems that we have some norwegians in the audience". Litt morsomt:)

Da konserten var ferdig var det platesignering. Jeg tenkte selvfølgelig ikke på å ta med mitt album-sleeve til plata hans, men jeg kjøpte plata til gitaristen/keyboardisten, som spilte litt før Høyem med band satte i gang. Da jeg skulle få den signert, sto han og snakka med ei dame, og jeg hørte at hun snakka norsk, med ei dialekt ikke ulik min egen. Jeg snakka ei stund med henne og gitaristen. Det viste seg at hun var fra Bø, og vi hadde en del felles bekjente. Utrolig morsomt å møte nesten kjentfolk i det store utland! Gitaristen var også hyggelig.

Etterpå måtte jeg jo ha bilde med Sivert. Litt stort! Jeg prata ikke så mye med ham; mange andre som ville prate, selvfølgelig, og jeg tenkte at jeg ikke skulle plage ham med mer enn dette bildet, men takka jo for en flott konsertopplevelse!

På vei ut fra Le Botanique møtte vi to andre nordmenn. De spurte om vi ville være med å ta et glass i nærheten, og det var vi da med på. Hun ene jobba i Europakommisjonen, mens hun andre jobba som journalist. Sistnevnte jobba altså for norske medier, og hadde kontakt med taxi-sjåføren som tok John Cleese fra Horten til Brussel, for å høre om det var mulig å få til et møte. Jeg vet ikke om hun fikk møtt han, for det var det hun skulle prøve på da de gikk, men jeg fikk da vite at Mr. Cleese ble 30.000 kr fattigere på taxi-turen fra Horten og til Brussel. Det er tydeligvis noen som er villig til å gå (eller kjøre, høhø) langt for å få fullført planen, når store, islandske askeskyer kommer i veien.

Lørdag morgen sjekka jeg ut fra ungdomsherberget, før jeg dro til Sebastians ungdomsherberge for å sette fra meg bagasjen der. Andre natta fikk vi nemlig til å booke på samme herberge. Vi tok etter hvert t-banen mot sentrum og la Grand' Place. Der hadde jeg nemlig avtalt å møte Bouchra og Coralie kl 11.00. Vi gikk litt rundt i området før de ringte og sa at de var kommet fram.

Grand'Place

Vi starta runden med å spise pommes frites, noe belgierne visstnok er gode på. Etter hvert fortsatte vi i ei handlegate med de vanlige, store kjedene. Sebastian tok seg en tur for seg selv, og det skjønner jeg jo godt; å gå inn og ut av butikker som ikke er av interesse er jo ingen vits. Men jeg hadde advart på forhånd om at det kom til å bli jenteshopping, så han burde vært forberedt på det. Jeg fortsatte altså sammen med Bouchra og Coralie. Jeg fant da noen fine ting. Bouchra tok oss med til en del av byen hvor det bor mange muslimer. Litt morsomt å gå i butikker med mange merkelige varer, men jeg må likevel innrømme at jeg foretrekker mer "siviliserte" strøk. Bouchra spøkte med at neste gang det skjer noe kriminelt i Brussel, kan jeg skryte av at jeg har vært der det skjedde, og det sier jo litt.

Etterpå vendte vi tilbake mot sentrum, møtte Sebastian og satte oss ned på kafé. Været var deilig; man kunne sitte ute i bare t-skjorta. Vi så også "Manneken pis" (jeg visste ikke at det var en av Brussels store turistattraksjoner), og nøyt ei belgisk vaffel. Dagen hadde gått fort, og det var på tide for Bouchra og Coralie å dra tilbake.

Sebastian og jeg gikk litt mer rundt i området, før vi dro til ungdomsherberget og sjekka inn. Dette var ikke like bra som det andre jeg bodde på, men det gikk da greit, og billig var det. Vi måtte slappe av litt før vi skulle gå løs på kveldstimene.

Kvelden åpna vi med å gå rundt i et av Brussels koselige strøk. Vi hadde bestemt oss for å spise middag ute på restaurant, så etter ei stund fant vi en liten koselig italiensk restaurant. Jeg spiste en deilig pastarett med scampi.

Etterpå var vi på en irsk pub med livemusikk og masse folk. Vi ble ikke så altfor lenge, da dagens "anstrengelser" hadde tatt på.

Søndag visste vi allerede før vi hadde gått løs på dagens aktiviteter at vi ikke kom til å få tid til alt vi hadde lyst til å gjøre. Men et sted måtte vi jo begynne. Det ble til at vi gikk til et marked, hvor de hadde alt fra rustne trompeter til skilt over byer i Belgia. Der fant jeg faktisk et veldig fint perlesmykke!

Etter at Sebastian hadde kjøpt med seg ekte, belgisk sjokolade, dro vi til Europaparlamentet. Det var jo som sagt søndag, så alt var stengt. Hadde sånn sett vært bedre å dra dit en dag hvor det er mer liv, men det var likevel gøy å ha vært der. Bare det at det nesten var litt trist å se alle de flaggene vaie i vinden, uten det norske. Men for all del, jeg ønsker ikke norsk EU-medlemsskap!

Siden været var upåklagelig (jeg gikk i singlet), måtte jo is til! Med isen vel fortært var klokka allerede blitt ganske mye, så vi måtte dra til ungdomsherberget for å hente bagasjen. Deretter dro vi til togstasjonen, hvor vi satte oss på hvert vårt tog i helt forskjellig retning: jeg til De Panne i Belgia (byen rett over grensa fra Frankrike), og Sebastian til Nürnberg (han skulle nemlig dra hjem ei ukes tid siden han hadde ferie).

Ei stund før ni var jeg tilbake i Dunkerque, ganske sliten etter helga med mindre søvn enn normalt, og mer reising enn normalt. Vel, likevel var det bare å pakke om baggen, klar til ei uke med EVS-seminar, nok en gang i Redon i Bretagne, og besøk hos Basti, som bor i Vannes, en halvtime unna Redon. Jeg var ikke helt klar for å dra nesten med en gang jeg var kommet tilbake fra Brussel, men jeg hadde jo ikke noe valg.

Mandag morgen tok jeg altså toget først til Paris, så til Rennes, og til slutt til Redon. Jeg fikk møtt alle de andre volontørene som skulle delta, i alt 20, og blant dem var det to jenter som var på det forrige seminaret. Ei av dem var Janna fra Tyskland, og sist kom vi godt overens, så det var veldig gøy å se henne igjen! Men det er selvfølgelig kjempegøy å møte nye folk også, fra mange forskjellige land. I tillegg til Norge og Tyskland var Italia, Spania, Lithauen, Sverige, Armenia, Ungarn, England og Østerrike representert. Jeg bodde på rom med ei fra Tyskland og ei fra Spania. Hyggelige jenter:)

Første kveld fikk vi middag før vi hadde noen bli-kjent-aktiviteter. Ellers besto programmet av takling av problemer, møte med tidligere EVS'ere, refleksjon over og presentasjon av prosjektene våre, andre EU-finansierte prosjekter, hva vi skal gjøre når EVS-prosjektet er over, og siste dag ble vi delt i grupper for å skrive en artikkel om et tema sentralt det franske samfunn anno 2010. Det var ikke alt av programmet som var like interessant, men stort sett følte jeg at jeg hadde bruk for det vi gikk gjennom.

Men på seminar er det jo masse sosialt også. En av kveldene deltok jeg på afrikansk dans!

Vi var ei bra gruppe; kom godt overens med mange av deltakerne. Nå i ettertid har jeg fått invitasjon til å dra til Rouen i Normandie for å besøke ei fra Italia, og en spanjol hadde store planer om å dra til Tromsø (!), så jeg får håpe jeg ser dem igjen:)

I Redon er det hele ni EVS-volontører, hvorav ei fra Norge, faktisk. Siste kveld inviterte noen av dem alle oss hjem til dem for en aldri så liten EVS-fest. Det var kjempegøy, og veldig god stemning.

Fredag, siste dag, hadde vi evaluering av seminaret. Vi fikk med oss en lunsjpakke, og så var det klart for avreise. Jeg skulle altså dra til Vannes for å besøke Sebastian, men han hadde hatt togproblemer på tilbaketuren fra Tyskland, så han ble tre timer forsinka. Så i stedet for å komme kl 15.00 kom han kl 18.00. Noe annet som var litt irriterende var at Sebastian hadde sendt meg en melding tidligere i uka hvor han spurte om jeg hadde noe i mot om vi var tre i stedet for to den helga. Jeg kunne jo ikke si nei, men lurte jo selvsagt på hvem den tredje personen var. Det svarte han imidlertid ikke på før fredag; kjæresten hans (som også er tysk, men studerer i Bordeaux). Det var jo ikke noe stort problem, men jeg så mørkt på å skulle være ei hel helg sammen med et par som ikke hadde sett hverandre på lenge.

Etter at de andre volontørene var dratt fra, tok jeg toget til Vannes, for jeg tenkte at jeg like godt kunne vente der. Så der satt jeg, i tre timer og venta. Sola stekte, og med for få timer med søvn bak meg, forbedret den ikke akkurat formen. Men en telefonsamtale med mamma hjalp, og etterpå gikk det ikke lang tid før Sebastian endelig kom fram.

Han bodde i et koselig, gammelt hus, hvor de fleste rommene var pussa opp. Han bodde der med ei tysk jente som jobba på den samme skolen som ham, men hun var bortreist når jeg var der. Man kan si det var andre boller enn min leilighet, enda jeg synes jeg bor bra!

Utpå kvelden kom Sebastians kjæreste, Regina. Vi spiste en god pastarett til middag, før vi tok tidlig kveld, da alle tre var ganske så slitne.

Lørdag var det strålende solskinn. Vi dro på et marked, hvor grønnsaksbodene bugna over av deilige, solmodne tomater og meeget fristende jordbær. Så det måtte vi jo ha. Vi kjøpte også brød og ost, og så tok vi båt ut til ei øy som heter Île d'Arz. Det var ei utrolig fin øy, med lite, men koselig bebyggelse. Mange fine naturområder. På øya nøyt vi pikniken vår. Herlig! Vi gikk også litt rundt omkring, og lå og døste på ei av de små, søte strendene der. Fint med litt farge på kroppen:) Utrolig å gjøre noe sånt i april!

Sebastian og Regina

På kvelden dro vi på crêperie for å spise ekte, bretonske pannekaker. Først spiste vi mørk, grov pannekake, jeg med skinke og ananas, og til dessert smakte vi på den søte utgaven. Nam!

I Vannes

Søndag gikk jeg og Sebastian en tur i byen, før jeg pakka sammen og dro av gårde på ettermiddagen. Etter å ha bytta tog i Redon og Paris, var jeg framme i Dunkerque kl 22.00. Siden bussene var slutta å gå, hadde jeg avtalt at Bouchra kom og henta meg. Selv om jeg hadde det veldig fint i Bretagne, var det jo også greit å komme tilbake:)

Mandag var jeg, Coralie, Xavier, Maxime og Paul (den tyske) i "Europahuset" og gikk gjennom programmet for dette Europa-prosjektet vi skal delta på. I tillegg til oss var det to andre jenter. Det virker utrolig interessant, og jeg gleder meg veldig! Vi skal være mest sammen med, i tillegg til noen fra andre franske byer, deltakere fra Irland og England. Blir nok bare meg og Paul som kan kommunisere med dem! :P Coralie har allerede hyra meg som ordbok! Første natt skal tilbringes i Paris, og vi får litt fritid til å se litt av Paris. Blir bra! Seinere drar vi til Scy-Chazelles og Metz. Blir artig å se nye byer også!

Tirsdag ettermiddag tok vi med oss gjengen med "de eldre" til en dyrehage som ligger utenfor sentrum av Dunkerque. Det er ikke en veldig stor dyrehage, men de hadde da bl. a. bjørn, gauper, ulv, sel og påfugl. Jeg tror de eldre satte stor pris på denne lille utflukten:)

Nå er det ikke lenge igjen til jeg får besøk; Berit fra 12. til 17. mai, og Hilde og mamma fra 21. til 25. mai. Blir godt å se dem igjen! Har også begynt å telle dager til hjemreise; 66 dager. Det kommer til å gå fort.

Ellers kan jeg melde om at det har vært t-skjortevær her de siste dagene. Det ser imidlertid ikke ut til å vare, men jeg har nytt de behagelige temperaturene etter beste evne. Håper at våren snart får ordentlig feste også i nord.

Beste hilsen,

Marie