søndag 30. mai 2010

Mer besøk fra Norge og franskeksamen

Sist gang jeg skrev her hadde jeg akkurat sagt ha det til Berit, og bare tre dager etterpå sa jeg hei til mamma og Hilde. Men før det hadde vi selve avslutninga på prosjektene våre:

Onsdag 19. mai hadde vi altså dette miljøarrangementet, som vi har jobba med i mange måneder. Det har vært ganske mye problemer på det prosjektet, særlig mellom oss og henne det var meningen vi skulle jobbe med. Det hele toppa seg med en krangel mellom henne og noen på teamet (jeg var heldigvis ikke tilstede - kranglene de setter i gang her gir meg hodepine) dagen før dagen, så det var ganske spent stemning. To av de ansatte i Unis-Cité var der nesten hele dagen, og de letta ikke akkurat den litt negative atmosfæren. Men bortsett fra, og til tross for det, gikk det ganske bra. Vi hadde en god mengde med folk innom standene våre, og jeg tror de syntes det var mye interessant. I tillegg til standene som vi hadde stelt i stand selv, var det bl. a. ei som jobba på en vannrensingsstasjon, som hadde stand med "vannbar", hvor folk fikk smake ulike typer vann, gjette på hva som var hvilket merke og hva som var springvann. Det var også to damer som serverte ulike typer supper laget av sesongens grønnsaker, ei som lagde møbler av papp og en representant fra en restaurant med 100 % økologiske råvarer.

Jeg var på en stand sammen med Coralie, hvor vi hadde en plakat med bilder av ulike gjenstander. Oppgaven var å sette på riktig lapp med riktig antall år det tar før disse gjenstandene brytes ned i naturen. Det var ingen som hadde alt rett, gitt.


Dagen etter hadde vi siste utflukt med gruppa med de eldre. Noe som var veldig synd var at det var bare tre av dem som hadde mulighet til å komme, men vi dro sammen med ei anna gruppe som er involvert i den foreninga vi har dette prosjektet med. Destinasjonen var en by som ligger litt sør for Calais, Boulogne-sur-Mer, hvor vi skulle besøke et akvarium. Det var mye artig å se; pingviner, sjøløver og skilpadder, og andre ikke fullt så artige skapninger, som hai, krokodiller og slanger. Men vi hadde alle glede av å ha vært der! Det er rart at dette var det siste vi gjorde sammen med dem. Ei av dem kom og takka alle oss på teamet for alt vi har gjort, og hva det har betydd for henne. Nesten rørende!


Fredag hadde vi fri; vi avspaserte etter å ha jobbet en lørdag i april. Passa fint, så fikk jeg gjort litt i stand til neste besøk.

Mamma og Hilde tok ei ganske lang togrute fra flyplassen i Paris til Dunkerque, som også ble mye dyrere enn nødvendig fordi de hadde kjøpt feil type billett. Men da de endelig var fremme rundt halv fire, møtte jeg dem på togstasjonen og tok dem med til meg.

Etter hvert dro vi ned til strandpromenaden, og satte oss og nøyt sola på en av de mange kaféene der. Mamma og Hilde måtte nemlig smake på franske crêpes:)


På kvelden lagde vi middag hos meg; kylling, ris og salat. Det ble tidlig kveld; mamma og Hilde hadde tatt 08-flyet fra Gardermoen, og var naturlig nok ganske trøtte.

Lørdag gikk vi inn til byen. På vei dit var vi innom et apotek for å få tak i et naproxen-lignende legemiddel for mamma og Hildes ømme nakker og skuldre. Jeg ble jo selvsagt den utvalgte til å formidle budskapet, og det hele ble litt komisk når hun som betjente oss spurte meg om hvilke smerter tablettene skulle være for; som om at det ikke er vanskelig nok å skulle forklare andres smerter, forestill dere det på fransk! :P Men det gikk da fint (har i hvert fall ikke hørt om alvorlige bivirkninger etter at de dro).

Vi dro på markedet i byen, hvor det selvsagt er mye rart å finne. Jordbær måtte vi selvsagt ha, og Hilde fant seg sko.

Pengebøkene våre ble ganske mye lettere etter denne turen på byen, kan man si. Jeg utnytta det faktum at mamma hadde tatt med seg en ekstra bag til tingene mine, så jeg kjøpte en del ting som jeg ville hatt vanskelig for å få med meg sammen med alt det andre når jeg drar tilbake til Norge.

På kvelden dro vi på en restaurant på strandpromenaden som hadde mange ulike retter med blåskjell. Både mamma og Hilde bestilte en utgave med pasta, mens jeg spiste blåskjell med fløte- og basilikumssaus. Det var utrolig godt! Fin stemning også når det tunge laget med skyer plutselig letta og vi fikk med oss den vakre solnedgangen.



Søndag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Oostende i Belgia. Først tok vi bussen over grensa, og så hoppa vi på trikken. Den er jo ikke akkurat noe vidunder når det kommer til fart, så det ble en ganske lang tur, i tillegg til at det var mye folk og dårlig luft.

Da vi endelig kom fram gikk vi litt i Oostendes gater før vi satte oss ned på en kafé. Hilde og jeg bestilte pannekaker mens mamma ville smake belgiske vafler. Skuffelsen var derfor stor da hun fikk (nesten) vanlige vafler i stedet. Men vi kosa oss da likevel i det fine været!

De fleste butikkene var åpne selv om det var søndag, og det var utrolig mye folk i gatene.

Ellers var vi ved havna hvor vi smakte sjømatsnacks, på strandpromenaden og så litt i butikker. Belgisk sjokolade måtte naturligvis kjøpes!


En ganske lang trikketur tilbake, busstur, og så var vi tilbake i Dunkerque. Til middag/kveldsmat spiste vi en rett med pølser i sennepssaus og gode grønnsaker.


Mandag: vi sto opp til et upåklagelig vær! Og i motsetning til normalen, hvor man må snu etter å ha passert dørterskelen for å ta på seg mer klær når man kjenner den kjølige vinden, var det varmt også!

Vi hadde bestemt oss for å dra på et minnemuseum etter 2. verdenskrig, og da særlig slaget og evakueringa som fant sted i Dunkerque fra slutten av mai til begynnelsen av juni 1940. Det var interessant! Rart å tenke på alt som skjedde her, og hvordan byen kunne sett ut hvis det ikke hadde vært for bombarderinga som ødela mesteparten av den.

Etterpå spiste vi lunsj på strandpromenaden i den stekende sola. Mamma og jeg tok ei øl hver, mens Hilde bestilte en mojito (drikk med bl. a. peppermynte og lime). Da servitøren kom med den, utbrøyt mamma "Er det kål du har nedi glasset??" Haha, som vi lo! Hun fikk høre det etterpå. Etter hvert omdøpte hun mojitoen til "kålsuppe". Ikke like glamorøst, men det får nå bare være!

Stranda var full av folk, og det var mange som bada. Vi gjorde ikke mer enn å dyppe tærne, men hadde jeg hatt med meg badetøy hadde jeg nok bada. Utrolig deilig temperatur, altså!

Før vi trakk opp fra stranda og til leiligheten, gikk vi innom en kafé hvor mamma endelig fikk sin belgiske vaffel, Hilde sin porsjon med crêpes, og jeg fikk dekket mitt behov for is.

Den varme dagen tok faktisk på, så vi måtte slappe litt av, gitt!


Etterpå tok vi bussen inn til sentrum for å gå på kino; "Alice i Eventyrland". Jeg likte den! Johnny Depp er, som alltid, en ener, særlig i litt merkelige og pussige roller som han har i denne filmen.

Dermed var siste dag gått. Dagen etter, tok mamma og Hilde et ganske tidlig tog, men vi rakk da å spise frokost sammen før de dro.

Mens mamma og Hildes dag ville bestå av reising, inneholdt dagen min franskkurs på morgenen (den siste før DELF-eksamen), før jeg på ettermiddagen møtte de andre for å fylle ut diverse evalueringsskjema. Ikke så veldig spennende, men det er jo merkelig å skulle gjøre det; Unis-Cité er snart over! Selv om det jo er litt trist at (noen av) prosjektene er ferdige, tror jeg alt i alt at det individuelle prosjektet jeg nå skal gå i gang med vil være mer givende for meg.

På kvelden inviterte Paul meg ned til ham på kortspill sammen med mammaen og kameraten hans, som var på besøk. Hyggelig å møte dem!

Onsdag hadde vi oppsummering og evaluering av alle tre prosjektene sammen med Perrine, Baptiste og partnerne på de ulike prosjektene (bortsett fra miljøprosjektet; vår kjære samarbeidspartner på det prosjektet hadde som vanlig ikke tid til oss).

Og så var det blitt torsdag 27. mai, datoen for skriftlig franskeksamen på nivå B2. Jeg tok toget til Lille ganske tidlig, tok en kaffe mens jeg leste, og så var jeg klar i universitetsbygninga hvor eksamenen skulle finne sted kl to på ettermiddagen. Jeg var litt nervøs, men det var jo bare å gi jernet.

Første del besto av forståelse av muntlig fransk. Det ble spilt av flere intervju, og så skulle vi svare på spørsmål ut fra det. Det høres jo ikke så ille ut, men det gikk veldig fort, og all informasjonen kom på en gang, så jeg hadde litt problemer med å svare på noen av spørsmålene. Etterpå måtte vi lese to tekster og svare på spørsmål fra dem. Også der var det litt vanskelig å velge riktig svar på spørsmålene med flere alternativ, fordi det var ofte flere av mulighetene som, i mine øyne, kunne vært riktige. Siste del av prøven skulle vi skrive et offentlig brev på rundt 250 ord.

Da jeg gikk ut av lokalet følte jeg meg helt utpeist. Jeg hadde jo konsentrert meg relativt hardt i to og en halv time, i tillegg til at det var veldig dårlig luft i salen vi satte i, så jeg var ganske tung i hodet da alt var over.

Kom meg med et tog som tok laaang tid, så jeg var ikke fremme før kl sju på kvelden. Godt å tenke på at vi hadde fri dagen etter!

Fredagen gikk til jogging, handling og lesing. Jeg la meg tidlig; på lørdag måtte jeg nemlig ta toget halv ni for å være i Lille i tide til muntligeksamenen min.

Da jeg kom dit, fikk jeg velge mellom to tekster. Med den teksten jeg hadde valgt, skulle jeg på 30 minutter forberede en presentasjon hvor jeg forklarte problemstillinga, for så å komme med min egen mening om saken. Jeg snakka om trenden hvor, tross at jenter i snitt gjør det bedre på skolen enn gutter, det er få jenter som velger å studere vitenskap og ingeniørstudier, mens det er et flertall av det feminine kjønn i helsesektoren og blant f. eks. litteraturstudenter. Dette var jo ikke det verste emnet å få, men jeg hadde vanskelig for å snakke lenge nok, og det ble en del nøling. Så nå krysser jeg fingrene for at det holder til at jeg står! Resultatene får vi ikke vite før i slutten av juni.

Etterpå gikk jeg litt rundt i Lille; satte meg på det jeg nå kanskje kan kalle min yndlingskafé i Lille med bok (leser for tiden "Le mur" (Muren) av Jean Paul Sartre på fransk!), kjøpte noen cd-plater og nøyt ellers de koselige gatene, som er noe helt annet enn gatene i Dunkerque.

Tok toget tilbake, og lagde meg risengrynsgrøt til middag.

På kvelden hadde jeg invitert folk til å komme til meg. Vi var vel syv stykker alt i alt. Koselig:)

I dag har jeg vaska leiligheten, laga kake (som selvsagt ble svidd) til i morgen, hvor alle skal ta med noe til lunsjen, og på kvelden var jeg på kino og så "New York, I Love You". Veldig koselig film!


I morgen har vi siste dag, med enda mer evaluering og oppsummering, før vi på tirsdag slippes løs på de individuelle prosjektene våre. Da skal jeg altså til Brussel, så jeg får en knallstart! På kvelden samme dag skal det være utdeling av diplom i rådhuset, men jeg tror kanskje ikke jeg kommer tilbake i tide til det.


Nå er det ikke så veldig lenge til jeg kommer hjem. 4. juli har hele tiden vært hjemreisedato, men det kan hende jeg reiser den 5. i stedet, fordi det var en del billigere og enklere med tanke på tog og slikt. Jeg gleder meg veldig, men samtidig kommer jeg til å gråte meg tom for tårer... Blir nok den lykkeligste og tristeste dagen på lang tid!


Beste hilsen,

Marie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar