torsdag 10. juni 2010

Ny hverdag: individuelt prosjekt og passiv røyking

Bonjour,

På tide med et lite innlegg igjen. Siden sist har en del endret seg; nå jobber jeg ikke lenger i team, men alene på et såkalt individuelt prosjekt, som alle de andre volontørene i Unis-Cité også må. Som jeg har skrevet før, er jeg altså i "Europahuset".
Første dag gikk turen til Brussel og Europakommisjonen. Grytidlig på morningen måtte jeg stå opp for å være tilstede klar til avgang halv sju. Jeg var der sammen med en svær gruppe fordelt på tre busser med "mennesker som vanligvis ikke ville fått muligheten til å besøke Europakommisjonen", som har deltatt på et prosjekt om miljø og bærekraftig utvikling med Europahuset.
Da vi kom fram ble vi først satt av like ved la Grand'Place, midt i sentrum, for å få en liten guida runde der. Etterpå hadde vi fri fram til ettermiddagen. Siden jeg ikke kjente noen, følte jeg meg litt dum, men det var to jenter som var en del eldre enn meg som "tok meg under vingene". Det viste seg at hun ene bor i samme gate som meg. De var veldig hyggelige!

Ettermiddagen var via til besøk i Europakommisjonen. Det vil si, i bygningene som tilhører Kommisjonen var det ingen rom som passa antall mennesker som gruppa vår besto av, så vi var sånn sett ikke i dens bygninger, men i EU-parlamentets. Uansett, der ble vi møtt av ei spansk dame som jobber med å ta i mot besøkende grupper. Vi ble innlosjert i et fancy rom, et slags amfi, med mikrofoner til hvert sete, og hun fortalte bl. a. om EU-kommisjonens oppgaver. Etterpå begynte selve "konferansen". Ei som jobba der foredro om Lisboa-traktaten, som altså er den siste EU-traktaten. Den er ikke spesielt enkel å forstå seg på; den er veldig kompleks, men i korte trekk går den ut på å gjøre EU mer demokratisk, gjøre beslutningsprosessene mer effektive, og hvordan gjøre EU mer homogent (lykke til sier nå jeg).
Andre del av ettermiddagen kom en ny foredragsholder, hvor EUs helsesystem var tema. Noe han snakka om var for eksempel at EU vil prøve å gjøre det lettere for folk som bor i grenseområder å kunne dra på det nærmeste sykehuset selv om det befinner seg over grensa. Slik det er nå, er det nemlig ganske komplisert med tanke på forsikringspapirer og den slags.
Disse to temaene var jo ikke bærekraftig utvikling, som jeg hadde trodd at konferansen skulle handle om, men det var da interessant likevel.
Vi kom tilbake til Dunkerque i åtte-tida på kvelden. Da var utdelinga av Unis-Cité-diplomene selvsagt over, så da bar det rett hjem til senga!

Dagen etter, onsdag, begynte selve jobbinga. I enighet med hun som er "directrice", skal prosjektet mitt gå ut på å lage en video med presentasjoner av andre EVS-volontører som befinner seg rundt omkring, særlig i de nabolandene som er viktige for Frankrike. Jeg måtte derfor sende massevis av mail hit og dit for å komme i kontakt med volontører. Etter hvert fikk jeg da tak i noen, så nå har jeg noe sånt som seks-syv stykker som (mer eller mindre) har sagt ja til å delta.
Jeg har fått en datamaskin helt for meg selv, så det er jo greit! Kontoret er et ganske stort rom hvor det sitter to andre i tillegg til meg.

I helga som var hadde vi veldig fint vær her i Dunkerque. Fredag nøyt jeg været med å jogge på stranda, mens jeg på lørdag gjorde det samme ved å legge meg på den. Badetemperaturen måtte også testes. Herlig forfriskende!
Senere på dagen deltok jeg på en demonstrasjon mot bordingen av skipene på vei til Gaza. Jeg var der sammen med Bouchra, som muslim selvsagt også er sterkt i mot Israels uforståelige handlinger. Det var vel første gang jeg deltok på en slik demonstrasjon. Synd det ikke var mer folk, men likevel kom det ønskede buskapet fram, etter min mening!
Sola var sterk, så i tillegg til et par timer på stranda, ble jeg litt solbrent av solsteiken som demonstrasjonstoget ble offer for.

På kvelden var jeg og Paul i "dynene". Det står igjen noen gamle bunkere fra 2. verdenskrig som vi satte oss på og nøyt synet av solnedgangen. Utrolig fint! Men jeg savner likevel synet av midnattsola hjemme, og at det ikke blir mørkt!


Denne uka har det vært litt lite å gjøre på "jobb". Siden jeg allerede hadde fått sendt de fleste nødvendige mailer, og kommet i kontakt med nok volontører til å gjennomføre prosjektet, var det egentlig bare å vente på at jeg fikk videopresentasjonene fra volontørene. Sålangt har jeg ikke fått noen enda, men i dag har jeg sendt mail om at jeg trenger materiale for å kunne lage denne videoen!
Jeg har også prøvd å få Europahuset ut på facebook og twitter, men det er ikke så greit å vite hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kan jo ikke gjøre hva jeg vil med Europahusets profil; legge til folk i hytt og pine, skrive hva jeg vil osv. Og så vet jo ikke jeg hvem det er som prøver å inngå et elektronisk vennskap med dem, så å vite om jeg skal ignorere eller godta er ikke alltid like lett!
En annen litt negativ ting er røykepausene til staben. I morges tror jeg de tok én time med "morgenprat" samtidig som de forgifta lungene sine før de gikk i gang med å jobbe. Når jeg ikke er der sammen med dem i pausene, sier de "tar du aldri pause??", men jeg er jo ikke så interessert i å forgifte meg selv med røyken som allerede har tatt turen innom bunnen av lungene deres som sikkert begynner å bli ganske grå på farge. Når de røyker åpner de ei dør, men uten å gå ut, så jeg blir litt passiv røyker enten jeg vil det eller ikke, siden kontoret "mitt" er i rommet like ved siden av.
Når det er sagt, er dette stort sett alt som er negativt å si. Alle som jobber der er veldig hyggelige, særlig hun ene som jeg sitter på kontor sammen med. Og når jeg får videoene fra volontørene skal ei av de andre hjelpe meg med montasjen, så hjelp får jeg også:)

I går kveld var jeg på ei lita teaterforestilling; Coralie har vært med i ei teatergruppe i år, og i går viste de resultatet av arbeidet de har lagt ned. Det var veldig gøy å se henne spille, og det var mange morsomme sketsjer!

Siden det ikke gjenstår så mange uker her (hjemreisedato blir 5. juli), prøver jeg å utnytte de mulighetene jeg har for å komme meg litt rundt. I morgen er det altså fredag, og da drar jeg til Rouen, i Normandie, for å besøke ei italiensk jente, Selenia, som jeg møtte på forrige EVS-seminar. Det blir nok kjempekoselig! Og Rouen ser ut til å være en veldig fin by, så jeg gleder meg:)

For å avslutte vil jeg ønske alle ei fantastisk fin helg!

Beste hilsen,
Marie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar