Brussel og Bretagne

Hei og hopp! Her følger et langt innlegg, som inneholder mye av det spennende jeg har gjort siden sist.

Torsdag (den 15. april) skulle jeg få besøk fra Sebastian fra Tyskland. Planen var at han skulle komme i løpet av ettermiddagen, men i løpet av morgentimene fikk jeg ei melding fra Sebastians kjæreste om at han ikke hadde mobiltelefonen sin tilgjengelig, og at han ikke kunne forlate Lille, hvor han hadde vært fra onsdag til torsdag, før kl 19.00. Jeg skjønte svært lite; jeg ante ikke hva bakgrunnen for disse planendringene var.

Da han skulle ha vært i Dunkerque, rundt halv ni, var jeg på togstasjonen og venta. Toget så ut til å bli bare mer og mer forsinka, og han svart ikke på telefonen sin. Etter en halvtimes venting kom han endelig. Han kunne forklare at han i Lille hadde glemt telefonen sin hos mannen han bodde hos, og hadde derfor avtalt med ham at han skulle komme og hente den da denne fyren var ferdig på jobb kl 19.00. De hadde imidlertid ikke lykkes i å finne hverandre, så Sebastian måtte til slutt bare dra til Dunkerque uten mobiltelefonen.

Dette innebar at han måtte tilbake til Lille på fredag, så vi fikk ikke tatt toget til Brussel sammen, da han tok toget dit fra Lille etter å endelig ha fått tilbake telefonen. Selvfølgelig litt kjipt at det ble sånn, men det ordna seg heldigvis til slutt!

Etter å ha vært på "jobb" på morgenen, dro jeg til meg og henta sakene mine, før jeg hoppa på bussen over grensa. Derfra tok jeg altså toget til Brussel. Turen tok ca to timer.

Jeg og Sebastian ankom samme togstasjon omtrent samtidig, så etter å ha funnet hverandre igjen dro vi til våre respektive ungdomsherberg (vi bodde ikke på samme ungdomsherberg første natt), som ikke lå så veldig langt unna hverandre.

Etter å ha fått sjekka inn og installert meg på rommet mitt, som jeg delte med 7-8 andre, møtte jeg Sebastian igjen. Vi tok trikken for å komme oss litt rundt, og fant noe å spise. Etterpå dro vi til "Le Botanique" - konsertscenen som så ut til å før ha vært et slags drivhus, med en flott tilhørende hage. I en av konsertsalene sto altså Sivert Høyem på scenen denne fredagskvelden. Jeg gleda meg som en unge, og var veldig takknemlig for at Sebastian også ville være med.

Vi fikk ganske gode plasser, og konserten fikk en pangstart med låta "Belorado". Det var rett og slett fantastisk. Selvfølgelig var det ikke like stort for Sebastian, som ikke kjenner musikken like godt som meg, men han likte konserten, han også.

Jeg storkosa meg under hele konserten, og de to timene gikk selvfølgelig rasende fort. Da bandet skulle presenteres, understrekte Sivert Høyem at han uttalte navnene deres på norsk vis selv om vi befant oss i utlandet. Da ropte jeg "det e bra", og Sivert sa "'det e bra', it seems that we have some norwegians in the audience". Litt morsomt:)

Da konserten var ferdig var det platesignering. Jeg tenkte selvfølgelig ikke på å ta med mitt album-sleeve til plata hans, men jeg kjøpte plata til gitaristen/keyboardisten, som spilte litt før Høyem med band satte i gang. Da jeg skulle få den signert, sto han og snakka med ei dame, og jeg hørte at hun snakka norsk, med ei dialekt ikke ulik min egen. Jeg snakka ei stund med henne og gitaristen. Det viste seg at hun var fra Bø, og vi hadde en del felles bekjente. Utrolig morsomt å møte nesten kjentfolk i det store utland! Gitaristen var også hyggelig.

Etterpå måtte jeg jo ha bilde med Sivert. Litt stort! Jeg prata ikke så mye med ham; mange andre som ville prate, selvfølgelig, og jeg tenkte at jeg ikke skulle plage ham med mer enn dette bildet, men takka jo for en flott konsertopplevelse!

På vei ut fra Le Botanique møtte vi to andre nordmenn. De spurte om vi ville være med å ta et glass i nærheten, og det var vi da med på. Hun ene jobba i Europakommisjonen, mens hun andre jobba som journalist. Sistnevnte jobba altså for norske medier, og hadde kontakt med taxi-sjåføren som tok John Cleese fra Horten til Brussel, for å høre om det var mulig å få til et møte. Jeg vet ikke om hun fikk møtt han, for det var det hun skulle prøve på da de gikk, men jeg fikk da vite at Mr. Cleese ble 30.000 kr fattigere på taxi-turen fra Horten og til Brussel. Det er tydeligvis noen som er villig til å gå (eller kjøre, høhø) langt for å få fullført planen, når store, islandske askeskyer kommer i veien.

Lørdag morgen sjekka jeg ut fra ungdomsherberget, før jeg dro til Sebastians ungdomsherberge for å sette fra meg bagasjen der. Andre natta fikk vi nemlig til å booke på samme herberge. Vi tok etter hvert t-banen mot sentrum og la Grand' Place. Der hadde jeg nemlig avtalt å møte Bouchra og Coralie kl 11.00. Vi gikk litt rundt i området før de ringte og sa at de var kommet fram.

Grand'Place

Vi starta runden med å spise pommes frites, noe belgierne visstnok er gode på. Etter hvert fortsatte vi i ei handlegate med de vanlige, store kjedene. Sebastian tok seg en tur for seg selv, og det skjønner jeg jo godt; å gå inn og ut av butikker som ikke er av interesse er jo ingen vits. Men jeg hadde advart på forhånd om at det kom til å bli jenteshopping, så han burde vært forberedt på det. Jeg fortsatte altså sammen med Bouchra og Coralie. Jeg fant da noen fine ting. Bouchra tok oss med til en del av byen hvor det bor mange muslimer. Litt morsomt å gå i butikker med mange merkelige varer, men jeg må likevel innrømme at jeg foretrekker mer "siviliserte" strøk. Bouchra spøkte med at neste gang det skjer noe kriminelt i Brussel, kan jeg skryte av at jeg har vært der det skjedde, og det sier jo litt.

Etterpå vendte vi tilbake mot sentrum, møtte Sebastian og satte oss ned på kafé. Været var deilig; man kunne sitte ute i bare t-skjorta. Vi så også "Manneken pis" (jeg visste ikke at det var en av Brussels store turistattraksjoner), og nøyt ei belgisk vaffel. Dagen hadde gått fort, og det var på tide for Bouchra og Coralie å dra tilbake.

Sebastian og jeg gikk litt mer rundt i området, før vi dro til ungdomsherberget og sjekka inn. Dette var ikke like bra som det andre jeg bodde på, men det gikk da greit, og billig var det. Vi måtte slappe av litt før vi skulle gå løs på kveldstimene.

Kvelden åpna vi med å gå rundt i et av Brussels koselige strøk. Vi hadde bestemt oss for å spise middag ute på restaurant, så etter ei stund fant vi en liten koselig italiensk restaurant. Jeg spiste en deilig pastarett med scampi.

Etterpå var vi på en irsk pub med livemusikk og masse folk. Vi ble ikke så altfor lenge, da dagens "anstrengelser" hadde tatt på.

Søndag visste vi allerede før vi hadde gått løs på dagens aktiviteter at vi ikke kom til å få tid til alt vi hadde lyst til å gjøre. Men et sted måtte vi jo begynne. Det ble til at vi gikk til et marked, hvor de hadde alt fra rustne trompeter til skilt over byer i Belgia. Der fant jeg faktisk et veldig fint perlesmykke!

Etter at Sebastian hadde kjøpt med seg ekte, belgisk sjokolade, dro vi til Europaparlamentet. Det var jo som sagt søndag, så alt var stengt. Hadde sånn sett vært bedre å dra dit en dag hvor det er mer liv, men det var likevel gøy å ha vært der. Bare det at det nesten var litt trist å se alle de flaggene vaie i vinden, uten det norske. Men for all del, jeg ønsker ikke norsk EU-medlemsskap!

Siden været var upåklagelig (jeg gikk i singlet), måtte jo is til! Med isen vel fortært var klokka allerede blitt ganske mye, så vi måtte dra til ungdomsherberget for å hente bagasjen. Deretter dro vi til togstasjonen, hvor vi satte oss på hvert vårt tog i helt forskjellig retning: jeg til De Panne i Belgia (byen rett over grensa fra Frankrike), og Sebastian til Nürnberg (han skulle nemlig dra hjem ei ukes tid siden han hadde ferie).

Ei stund før ni var jeg tilbake i Dunkerque, ganske sliten etter helga med mindre søvn enn normalt, og mer reising enn normalt. Vel, likevel var det bare å pakke om baggen, klar til ei uke med EVS-seminar, nok en gang i Redon i Bretagne, og besøk hos Basti, som bor i Vannes, en halvtime unna Redon. Jeg var ikke helt klar for å dra nesten med en gang jeg var kommet tilbake fra Brussel, men jeg hadde jo ikke noe valg.

Mandag morgen tok jeg altså toget først til Paris, så til Rennes, og til slutt til Redon. Jeg fikk møtt alle de andre volontørene som skulle delta, i alt 20, og blant dem var det to jenter som var på det forrige seminaret. Ei av dem var Janna fra Tyskland, og sist kom vi godt overens, så det var veldig gøy å se henne igjen! Men det er selvfølgelig kjempegøy å møte nye folk også, fra mange forskjellige land. I tillegg til Norge og Tyskland var Italia, Spania, Lithauen, Sverige, Armenia, Ungarn, England og Østerrike representert. Jeg bodde på rom med ei fra Tyskland og ei fra Spania. Hyggelige jenter:)

Første kveld fikk vi middag før vi hadde noen bli-kjent-aktiviteter. Ellers besto programmet av takling av problemer, møte med tidligere EVS'ere, refleksjon over og presentasjon av prosjektene våre, andre EU-finansierte prosjekter, hva vi skal gjøre når EVS-prosjektet er over, og siste dag ble vi delt i grupper for å skrive en artikkel om et tema sentralt det franske samfunn anno 2010. Det var ikke alt av programmet som var like interessant, men stort sett følte jeg at jeg hadde bruk for det vi gikk gjennom.

Men på seminar er det jo masse sosialt også. En av kveldene deltok jeg på afrikansk dans!

Vi var ei bra gruppe; kom godt overens med mange av deltakerne. Nå i ettertid har jeg fått invitasjon til å dra til Rouen i Normandie for å besøke ei fra Italia, og en spanjol hadde store planer om å dra til Tromsø (!), så jeg får håpe jeg ser dem igjen:)

I Redon er det hele ni EVS-volontører, hvorav ei fra Norge, faktisk. Siste kveld inviterte noen av dem alle oss hjem til dem for en aldri så liten EVS-fest. Det var kjempegøy, og veldig god stemning.

Fredag, siste dag, hadde vi evaluering av seminaret. Vi fikk med oss en lunsjpakke, og så var det klart for avreise. Jeg skulle altså dra til Vannes for å besøke Sebastian, men han hadde hatt togproblemer på tilbaketuren fra Tyskland, så han ble tre timer forsinka. Så i stedet for å komme kl 15.00 kom han kl 18.00. Noe annet som var litt irriterende var at Sebastian hadde sendt meg en melding tidligere i uka hvor han spurte om jeg hadde noe i mot om vi var tre i stedet for to den helga. Jeg kunne jo ikke si nei, men lurte jo selvsagt på hvem den tredje personen var. Det svarte han imidlertid ikke på før fredag; kjæresten hans (som også er tysk, men studerer i Bordeaux). Det var jo ikke noe stort problem, men jeg så mørkt på å skulle være ei hel helg sammen med et par som ikke hadde sett hverandre på lenge.

Etter at de andre volontørene var dratt fra, tok jeg toget til Vannes, for jeg tenkte at jeg like godt kunne vente der. Så der satt jeg, i tre timer og venta. Sola stekte, og med for få timer med søvn bak meg, forbedret den ikke akkurat formen. Men en telefonsamtale med mamma hjalp, og etterpå gikk det ikke lang tid før Sebastian endelig kom fram.

Han bodde i et koselig, gammelt hus, hvor de fleste rommene var pussa opp. Han bodde der med ei tysk jente som jobba på den samme skolen som ham, men hun var bortreist når jeg var der. Man kan si det var andre boller enn min leilighet, enda jeg synes jeg bor bra!

Utpå kvelden kom Sebastians kjæreste, Regina. Vi spiste en god pastarett til middag, før vi tok tidlig kveld, da alle tre var ganske så slitne.

Lørdag var det strålende solskinn. Vi dro på et marked, hvor grønnsaksbodene bugna over av deilige, solmodne tomater og meeget fristende jordbær. Så det måtte vi jo ha. Vi kjøpte også brød og ost, og så tok vi båt ut til ei øy som heter Île d'Arz. Det var ei utrolig fin øy, med lite, men koselig bebyggelse. Mange fine naturområder. På øya nøyt vi pikniken vår. Herlig! Vi gikk også litt rundt omkring, og lå og døste på ei av de små, søte strendene der. Fint med litt farge på kroppen:) Utrolig å gjøre noe sånt i april!

Sebastian og Regina

På kvelden dro vi på crêperie for å spise ekte, bretonske pannekaker. Først spiste vi mørk, grov pannekake, jeg med skinke og ananas, og til dessert smakte vi på den søte utgaven. Nam!

I Vannes

Søndag gikk jeg og Sebastian en tur i byen, før jeg pakka sammen og dro av gårde på ettermiddagen. Etter å ha bytta tog i Redon og Paris, var jeg framme i Dunkerque kl 22.00. Siden bussene var slutta å gå, hadde jeg avtalt at Bouchra kom og henta meg. Selv om jeg hadde det veldig fint i Bretagne, var det jo også greit å komme tilbake:)

Mandag var jeg, Coralie, Xavier, Maxime og Paul (den tyske) i "Europahuset" og gikk gjennom programmet for dette Europa-prosjektet vi skal delta på. I tillegg til oss var det to andre jenter. Det virker utrolig interessant, og jeg gleder meg veldig! Vi skal være mest sammen med, i tillegg til noen fra andre franske byer, deltakere fra Irland og England. Blir nok bare meg og Paul som kan kommunisere med dem! :P Coralie har allerede hyra meg som ordbok! Første natt skal tilbringes i Paris, og vi får litt fritid til å se litt av Paris. Blir bra! Seinere drar vi til Scy-Chazelles og Metz. Blir artig å se nye byer også!

Tirsdag ettermiddag tok vi med oss gjengen med "de eldre" til en dyrehage som ligger utenfor sentrum av Dunkerque. Det er ikke en veldig stor dyrehage, men de hadde da bl. a. bjørn, gauper, ulv, sel og påfugl. Jeg tror de eldre satte stor pris på denne lille utflukten:)

Nå er det ikke lenge igjen til jeg får besøk; Berit fra 12. til 17. mai, og Hilde og mamma fra 21. til 25. mai. Blir godt å se dem igjen! Har også begynt å telle dager til hjemreise; 66 dager. Det kommer til å gå fort.

Ellers kan jeg melde om at det har vært t-skjortevær her de siste dagene. Det ser imidlertid ikke ut til å vare, men jeg har nytt de behagelige temperaturene etter beste evne. Håper at våren snart får ordentlig feste også i nord.

Beste hilsen,

Marie

Nederlandsk påske

Da var påska vel overstått for min del; håper det gjelder for dere andre også. I Nord-Norge har jeg forstått det slik at været ikke kan klages på i hvert fall!

De fire dagene jeg var i Nederland var herlige. Bare avslapping, kos, god mat og fantastiske mennesker! Dagene med dem gjorde godt; fint å være sammen med en familie, selv om det ikke var min egen.

Faren til Ester, Richard, kom og henta meg i Antwerpen torsdag 1. april. Derfra brukte vi litt over halvannen time til Venray, en nokså liten by ikke så langt unna grensa til Tyskland. Vel framme ble jeg møtt av Esters søstre, Iris og Josien, og moren, Ellen. Ester var ikke kommet hjem, da hun hadde danseundervisning hun ikke kunne være borte fra, men det var stor gjensynsglede da hun kom hjem etter ei lita stund!

Vi spiste et godt pastamåltid, før jeg og Ester tok syklene fatt for en liten runde i Venray. Vi var innom kulturskolen der hvor vi tilbrakte store deler av tida da vi var der på utveksling; kjemperart å være tilbake!

Selv om det var kaldt ute måtte vi også spise litt is på Esters favorittisbar:)

Kvelden ble tilbrakt sammen med søstrene med tv-serien Gossip Girl på skjermen. Jeg måtte jo nyte luksusen med tv når jeg hadde muligheten!

Dagen etter, det som var langfredag i Norge, gikk jeg og Ester litt i butikker. Jeg kjøpte med meg litt nederlandske spesialiteter, som ost og "stroopwafels" (en type vaffelkjeks med karamellfyll). Vi var innom H&M, og der møtte vi tilfeldigvis på ei som heter Maijke, som også deltok på utvekslinga. Morsomt å møte henne!

Vi brukte faktisk litt av dagen på å male, noe jeg ikke er spesielt flink til, men det var fint å lære litt av Ester, som har hatt tegning og maling i mange år på skolen (noe annet enn det vi lærer i kunst og håndtverk).

På kvelden så vi "Mamma Mia" sammen med Esters foreldre. Koselig:) Etterpå tok det lang tid før ABBA-låtene var ute av hodet!

Lørdag måtte Ester jobbe. Hun jobber hver lørdag i en slakterbutikk. Jeg var derfor sammen med resten av familien, og vi tok turen til Eindhoven, en liten time unna med bil. Jeg gikk sammen med Iris og Josien på et kjøpesenter, og kom oss ikke så mye lenger enn det, gitt, før det var på tide å dra tilbake. I takt med at jeg ble noen euro fattigere, ble jeg to t-skjorter rikere!

Etter at Ester var kommet fra jobb, spiste vi et typisk nederlandsk middagsmåltid; med "bitterballe", "frikandellen", og pommes frites. La meg si det slik at det meste var fritert, så med andre ord ikke spesielt sunt. Det er sånn mat som kanskje er godt én gang i året. Denne dagen var min ene gang dette året!

På kvelden var jeg og Ester på en kafé, hvor vi møtte Rachel, Eva og Karlijn, som også var med på utvekslinga. Det var veldig koselig å møte dem igjen, og vi lo og mimra masse! Litt morsomt at ei av dem vurderte EVS for neste år; hun ville nemlig veldig gjerne lære seg fransk på ordentlig, så jeg anbefalte henne selvfølgelig å søke!

Så var det 1. påskedag, og etter å ha sovet ganske lenge, venta påskefrokost/-brunsj/-lunsj. Det var så mye godt! Akkompagnert av Bachs Mattheuspasjonen kom vi i riktig påskestemning!

Her spiller jeg, Richard og Ester risk! Richard ble den som erobra verdenskartet, gitt.

På kvelden spiste vi et aldeles nydelig, italiensk måltid. Vi starta med bruschetta og fylt champignon. Etterpå var det to pastaretter; en med pennepasta blanda med bl. a. tomatsaus og brokkoli, og den andre var pasta carbonara. NAM!

Fra venstre: Josien, Ellen, meg, Richard, Ester og Iris.

Etterpå var vi så mette at desserten (tiramisù) måtte vente en stund, til vi så en dvd fra en Paul McCartney-konsert. Det inspirerte meg til å sjekke ut musikken hans fra tida etter the Beatles!

Dagen etter gjorde vi ikke noe spesielt, før Ellen, Ester og jeg kjørte mot Antwerpen. I bilen viste Ester meg albumene med bilder fra ukene hun tilbrakte i Thailand i høst. Hun har nemlig ei tante som bor der med mannen sin, og var der i fem uker før jul. Kjempeflotte bilder!

Så var øyeblikket for avskjeden kommet. Jeg sa til Ester at hun er hjertelig velkommen i Dunkerque før jeg er ferdig her, så vi får se om hun tar turen. Det hadde i alle fall vært veldig koselig. Uansett ble vi enige om at det ikke må gå tre nye år før jeg tar turen tilbake!

Vel framme i Dunkerque igjen, måtte jeg ta en joggetur for å få løpt av meg litt av påskekosens negative sider. Etterpå spiste jeg et godt måltid, som besto av pastarester fra den fantastisk middagen dagen før.

Tirsdag var det tilbake på "jobb". Vi tok med oss en gjeng av de eldre på det moderne kunstmuseet her i Dunkerque, for at de skal få kjennskap til det, og seinere kan dra dit selv. Det er alltid hyggelig å gjøre ting sammen med dem!

Onsdag skulle vi delta på et arrangement i en naboby til Duknerque, i forbindelse med skoleferien. Der var det mange ulike aktiviteter for barn og unge. Vi var ansvarlige for å la ungene prøve elektroniske sykler og noe som kanskje kan kalles trøbiler (med pedaler og kjede som på en sykkel). Vi hadde laga løype med skilt som de skulle følge, men det viste seg å være liten vits i det. Ungene var helt rabiate! Det var umulig å få disiplin over dem, og de hadde større ord i munnen enn man over hodet kunne tenke seg var mulig for unger på den alderen. Og så respektløse! Jeg har aldri sett maken. Vi hadde derfor ganske store problemer med å holde styr på dem, så det ble bare rot.

Da vi endelig var ferdige, var jeg utslitt. Jeg hadde virkelig ingen aning hva jeg venta meg, tydeligvis, da jeg sto opp den dagen!

Torsdag og fredag gikk heldigvis rolig for seg. Sola skinte, og man kunne se stor forskjell i løpet av dagene når det kommer til blomstring og "bladslipp". Temperaturer som tillatter deg å legge igjen jakka... Vår er så deilig!

Men lørdag var det på'an igjen, med samme opplegg som på onsdag. Det gikk bra den første timen, men så kom de samme pøbelungene og ødela. Da vi skulle ta pause kl 12, nekta noen å gå av syklene, mens andre begynte å skulle stjele skiltene vi hadde satt opp. Vel, det var dråpen, kan man si, så vi bestemte oss for å avslutte sykkeltilbudet, slik at når vi fortsatte på ettermiddagen, bare hadde trøbilene å ta oss av. Heldigvis gikk det bra; pøblene uteble!

Bouchras datter, Lilya, på en trøbil. Et av de positive bidragene!

På kvelden ble jeg invitert av Maxime til å komme i en kamerats bursdagsfeiring. Tema var "kle deg ut som en personlighet fra en film", men siden jeg ikke visste om det før samme dag ble det lite med utkledning. Likevel fikk jeg en kommentar på at jeg kunne ha vært Betty Boop! Hehe. Det var da en morsom kveld; gøy å sosialisere:)

Siden det har det ikke skjedd noe av betydning, i grunn. Men jeg kan jo skrive litt om hva som skjer i nærmeste fremtid: torsdag får jeg besøk fra tyske Sebastian, som jeg møtte på EVS-seminar før jul. Han blir her ei natt, og så drar vi sammen til Brussel. Jeg har nemlig overtalt ham til å bli med på Sivert Høyem-konserten! Så det håper jeg blir bra. Jeg er veldig glad for å slippe å dra alene. Det ble litt rot med bestilling av overnatting, så vi bor på to forskjellige ungdomsherberger. Jaja, det er jo ikke der vi skal tilbringe tida!

På lørdag kommer Bouchra og Coralie til Brussel. Da skal vi shoppe, være turister og spise belgiske vafler! Planen var, før Sebastian kom inn i bildet, egentlig at jeg skulle bli med dem tilbake, men jeg blir igjen sammen med Sebastian ei natt til. Da får jeg sett Brussel, og det gleder jeg meg til!

Søndag må jeg tilbake til Dunkerque, fordi jeg tar toget til Redon, Bretagne mandag morgen. Da skal jeg igjen EVS-seminar, på samme sted som sist. Seminaret er over på fredag, men da blir jeg igjen i regionen, og drar til Vannes, en liten halvtime unna Redon. Da er det min tur til å besøke Sebastian!

Vel, det var da en liten oppdatering siden sist. Ha ei fortsatt fin uke.

Beste hilsen,

Marie

Kulturelle dager

Palmesøndag.

Dessverre mangler jeg palmer og esler, snø, ski, kvikklunsj, appelsiner, påskekrim, og ikke minst fantastisk familie og venner. Men nå jeg syter mer enn nødvendig. Jeg har det aldeles ikke verst; det er bare rart med ei annerledes påske, som tilbringes (nesten) som en helt vanlig uke her, i stedet for på fjellet i Vesterålen eller Lofoten, og i sofakroken med påskekrim på tv som får hjertet til å løpe løpsk.

Noe som kanskje ikke gir helt mening, er at jeg i år skal feire selve påskehelga på nederlandsk vis. I utgangspunktet hadde vi kun én dag fri i påska; 2. påskedag. Men på grunn av jobbing denne helga får vi fri på fredag (det som er langfredag i Norge, men som er en helt vanlig dag her, samme gjelder skjærtorsdag). Jeg har hatt kontakt med Ester, som jeg bodde hos i Nederland da vi var på ungdomsutveksling der med kulturskolen i 2006, og vi har snakka om å få til å møtes. Det viste seg å passe bra for henne og familien at jeg kommer i påskehelga, så da drar jeg torsdag ettermiddag til Venray i Nederland! Det skal bli kjempegøy å se dem igjen; de er en aldeles herlig familie. Jeg tar bussen over grensa til Belgia, tog derfra og til Antwerpen, hvor en av foreldrene kommer og henter meg. For en service! Jeg føler meg egentlig litt kravstor, selv om det er de som har tilbydt seg denne voldsomme generøsiteten. Så selv om ferien ikke blir så lang blir den jo bra likevel!

Vel, hva har skjedd siden sist? Nesten vanskelig å huske; tida går så skummelt fort at jeg ikke helt greier å holde styr på dagene.

I forbindelse med franskkurset jeg går på, får jeg muligheten til å melde meg opp til å ta en test i fransk, som er internasjonalt anerkjent. Det er jeg selvfølgelig interessert i, men det er ganske dyrt. Jeg skal ta en test på nivå B2, som er noe sånt som middels pluss, og den koster meg 85 € (i underkant av 700 kr). Jeg har spurt om å få støtte fra Unis-Cité, men med negativ respons. Men når jeg tenker meg om er jo 700 kr lite i forhold til alt jeg får her. Jeg må jo investere litt i dette året. Denne språktesten er veldig bra å ha på cv'en, særlig hvis jeg skal studere i Frankrike senere. Et ekstra stort pluss er at jeg tar den i Frankrike, og ikke i Norge. Dessuten, hvis jeg skal ta testen senere, vil ikke fransken være like friskt i minne, så det er nok best å få den unnagjort når jeg nå har muligheten. Da må jeg dra til et av universitetene i Lille, men jeg får heldigvis dra for å ta prøven uten ugyldig fravær fra Unis-Cité!

Forrige fredag var jeg på kino med Coralie. Vi så en film som het "I Love You, Philip Morris". Den var hysterisk morsom; de som kjenner til Jim Carrey vil tro meg på det!

Lørdag sto jeg opp ganske tidlig, til lørdag å være, og tok bussen over grensa. Tidlig på året hørte jeg snakk om at det var en trikk som gikk langs den belgiske kysten, men hadde glemt litt av det helt til mamma nevnte det etter å ha snakka med en belgier. Så jeg hoppa på trikken, og bestemte meg for å dra til Oostende, for der hadde jeg hørt at det skulle være fint. Det var mange stopp på veien dit, så det tok sin tid, men det var en veldig behagelig tur. Det stemte at det var en koselig by!

Jeg brukte timene i Oostende på å gå i spennende butikker, sjekke ut strandpromenaden, og så falt jeg for fristelsen for en varm sjokolade med chili på en kafé som hadde spesialisert seg på nettopp varm sjokolade. Jeg var også innom en butikk med økologiske produkter, og kjøpte med meg ordentlig mørkt rugbrød. Lenge siden sist!

I uka som gikk besto de to første dagene av "formation citoyenne", med tema miljø og bærekraftig utvikling. Mandag tok vi syklene fatt og testa tilretteleggelsene for syklister rundt omkring i byen. Godt med en aktiv start på uka, selv om det gikk relativt sakte i rekkene vi måtte holde oss til.

Lunsjen spiste vi på en restaurant med 100 % økologiske råvarer. Jeg spiste en vegetarrett med bønner, byggrynn, en herlig saus og diverse grønnsaker. Det var utrolig godt! Skal nok dit flere ganger, ja! Det som jo også var bra var prisene, som ikke krever at man har ei feit pengebok.

Dagen etter skulle vi egentlig møte en fra Greenpeace, men han kom seg ikke til Dunkerque på grunn av togstreik (her streiker de overalt for tida), så opplegget ble litt punktert. Vi så en film som handla om kapitalismens negative innvirkning på miljø og verdens fattigste.

På ettermiddagen var jeg og noen andre i en park for å se på planter og trær, men siden våren bare såvidt har begynt å få fotfeste, var det ikke så mye spennende å finne enda.

Onsdag forberedte vi vårt bidrag til "Sidaction" - en nasjonal aksjon til inntekt for aids. Det innebar blant annet en tur på strandpromenaden, og det var strålende vær! Nesten som nordnorske sommertemperaturer, faktisk. Det var godt å kjenne litt ordentlig varme:) Men da vi skulle jogge seinere var klærne jeg hadde tatt med i varmeste laget. I tillegg var det mye mer folk enn vanlig på strandpromenaden, så man kunne liksom ikke bare jogge rett fram som man selv ville.

Ellers kan jeg melde om at jeg får delta på det EU-prosjektet jeg nevnte i forrige post! Det blir antakeligvis bare folk fra Unis-Cité som drar. Da reiser vi 5. mai og blir til 10. Jeg gleder meg! Vi har ikke fått noe detaljert program enda, men jeg vet at vi skal til Paris (den store avslutninga finner sted på Quai d'Orsay), Metz, og noen andre mindre byer som var sentrale under dannelsen av erklæringa vi skal markere jubileet av. 9. mai, datoen for erklæringa, kalles for Europadagen. Fra wikipedia: "Europadagen er EUs unionsdag, og feires 9. mai hvert år til minne om Schuman-erklæringen. Frankrikes utenriksminister Robert Schuman foreslo i en tale 9. mai 1950 at Frankrike og Tyskland, samt ethvert annet europeisk land som måtte ønske å delta, skulle samordne deres kull- og stålproduksjon. Denne talen, som resulterte i Det europeiske kull- og stålfellesskap, ansees som begynnelsen på EU."

Jeg har også kjøpt billett til konsert med Sivert Høyem i Brussel 16. april. Overnatting på ungdomsherberge er også bestilt. Blir bra! Jeg får kanskje med meg en som heter Sebastian fra Tyskland som jeg møtte på seminar i desember på konserten. Håper det; det er jo mye bedre å ha noen å gå sammen med!

Denne helga starta jeg med kino. Jeg så "Running On Empty" - en film fra 1988. Den var ikke helt som forventa, men den var bra likevel.

Lørdag hadde jeg to konserter med symfoniorkesteret. Kl 11.00 var vi kulturelt innslag på ei språkmesse, som også var interessant for meg, selvfølgelig. Etter spillinga var det gratis buffet med småsnacks. Ble litt bedre kjent med to andre på min alder i orkesteret, og var sammen med dem til vi skulle spille neste konsert på museet for moderne kunst.

I dag, søndag, sto jeg opp ganske tidlig; jeg skulle møte halv ti for å delta på "Sidaction". Vi hadde avtale med en klubb som driver med rulleskøyter hver søndag morgen. Alle deltakerne der kjøpte en t-skjorte for 2 €, og "rulla" rundt med bøsser med den røde aids-sløyfa på. Vi gikk også og samla inn penger, men været viste seg ikke fra sin beste side, så det var nok en av grunnene til at det var lite folk å tigge penger hos.

Kl 16.00 hadde vi den tredje og siste konserten med symfoniorkesteret, denne gangen i rådhuset til Rosendaël (den delen av byen jeg bor i). Det var en konsert som markerte bydelens 150-årsjubileum, så det var mange som var kledd etter moten anno 1860.

Konseren gikk da greit nok. For min del var det nok den som gikk best av de tre vi spilte denne helga.

Apropos orkester, så har jeg slutta i det korpset jeg begynte i i høst. Jeg syntes ikke det var noe særlig gøy å spille der lenger, og med en konsertkalender som ikke går overens med min kalender, fant jeg ut at det var like så greit å levere tilbake uniform og noter. Jeg trives uansett mye bedre i symfoniorkesteret!

Da gjenstår det bare å ønske alle god påske! Nyt ferien; jeg kommer nok til å sende noen misunnelige tanker til dere som har ferie når jeg står opp i morgen tidlig, men jeg har jo norsk påskegodt, så jeg overlever nok;)

Stor påskehilsen fra Marie!

London Calling!

Igjen har det gått en stund siden sist jeg oppdaterte bloggen. Men så hadde jeg jo ikke noe særlig lyst til å bruke lang tid på datamaskinen mens jeg hadde besøk!

Uka fra mandag 8. mars hadde jeg ferie. I den anledning fikk jeg altså besøk av Oda! Vi hadde det utrolig gøy mens hun var her, og vi kosa oss masse! Men først skal jeg bare oppsummere litt fra det som skjedde uka før:

I slutten av mai avsluttes alle prosjektene våre, så i juni skal alle vi volontørene i Unis-Cité ha et eget prosjekt, som vi skal utforme selv, og vi må på egenhånd finne en partner til å utføre dette prosjektet. Dette har de begynt så smått å "mase" på, så jeg begynte å tenke på hva jeg ville og kunne gjøre. Jeg tenkte først å gjøre noe kulturelt; bruke den siste måneden på en kulturskole, men så greide jeg ikke å tenke ut en idé til et ordentlig prosjekt. Jeg tenkte også på å promotere EVS-programmet, siden det er veldig få som kjenner til det. Men hvor? Så kom jeg på at det er noe i Dunkerque som heter - direkte oversatt - Europahuset (Maison de l'Europe). Der jobber de mye med kontakt mellom EU-landene. Derfor tenkte jeg at det kunne være mulig å gjøre et EVS-prosjekt med dem. Derfor passa det ekstra bra at vi tilfeldigvis skulle dit med Unis-Cité for å få informasjon om hva de jobba med. På forhånd sendte jeg en mail til hun som er sjef, hvor jeg forklarte hva jeg gjorde her, og litt av ramma rundt det individuelle prosjektet. Dagen etter fikk jeg en meget positiv mail med "Ja!". Det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med. I dag, onsdag, møtte jeg sjefen igjen for å avtale nærmere hvordan jeg skal jobbe med promoteringa av EVS-programmet. Det gikk veldig bra! Jeg la fram en idé jeg hadde, men hun hadde et enda bedre forslag: å bruke facebook og twitter, og muligens andre sosiale nettverk, og å lage en interaktiv presentasjon av programmet. Jeg skal bruke noen av de andre volontørene jeg har møtt på seminar som eksempler på de ulike prosjektene man kan jobbe med som europeisk volontør. Der skal jeg også inkludere språklig og kulturelt mangfold. Blir nok spennende!

Under besøket i Europahuset fikk vi tilbud om å melde oss på markeringa av 60-årsjubileet til en viktig EU-avtale som ble underskrevet 9. mai 1950. Fem deltakere skal delta fra Dunkerque, og de lot oss få førsteretten på plassene. Jeg har selvsagt meldt min interesse (og ja, jeg fikk lov å delta selv om jeg ikke er fransk)! Det kan til og med hende vi får sett presidenten, fantastiske Monsieur Sarkozy...!

Ellers har det blitt bestilt enda flere flybilletter fra Norge i retning Nord-Frankrike: Berit kommer på besøk fra 12. til 17. mai:D Det skal bli utrolig gøy! Og så jeg tror jeg at har glemt å skrive tidligere at mamma og Hilde kommer den 21. mai, og blir til 25. Jeg er så glad for at jeg får så mye besøk, selv om de denne gangen også kommer ganske nært hverandre. Men sånn måtte det bli. Da håper jeg været viser seg fra sin beste side:)

Så viste kalenderen 6. mars; dagen jeg og Oda hatt nedtelling til siden 2. januar, da vi så hverandre sist. Jeg sto klar på perrongen da toget hennes kjørte inn allerede før to, da hun hadde tatt fly fra Gardermoen kl åtte. Det var utrolig godt å se henne igjen!

Jeg tok henne med til leiligheten, og så fôra jeg henne litt med scones, som faktisk ikke ble så ille til å ha blitt stekt i stekovnen min. Hun hadde tydeligvis tenkt å fôre meg med påskegodt; hun hadde nemlig en pose full av marsipan og Freias påskeegg med seg, i tillegg til yoghurtnøtter og to poser med grøtris. Jeg hadde spurt om hun kunne ta med litt av hver ting, men her lot hun seg ikke stoppe av begrensningene jeg hadde signalisert. Jaja, det blir jo bra å ha når påska kommer, som trøst siden ferien min blir ganske kort.

Oda var i overraskende god form tross den korte natta og den lange reisen, så vi gikk en tur på stranda. Etterpå måtte vi handle inn litt til uka. Man kan si det var greit at vi hadde fire hender til rådighet hva bæring til leiligheten angikk!

Vi hadde blitt invitert til å være med på karnevalsfest (det var heldigvis siste helg med karneval), men vi valgte heller å bli inne og slappe av med mat og prat.

Søndag måtte vi selvsagt spise en lang, god frokost, før vi gikk inn til sentrum i solskinnet. Solbrillene så solas lys for første gang i år! Vi nøt bl.a en herlig sjokoladecroissant på en benk på torget:) På kvelden kosa vi oss med ost og kjeks, mens vi la planer for dagen etter; da tok vi turen til Brugge i Belgia!

En gang i timen går bussen som kjører forbi meg helt til togstasjonen i De Panne/Adinkerke, som er den første byen man kommer til etter at man har passert grensa. På grunn av arbeid på veien ble vi sluppet av bussen to stopp tidligere, så vi måtte løpe til togstasjonen for å rekke toget. Men der var mannen bak skranken innmari treig med å ordne med billettene våre, så vi rakk akkurat ikke toget som skulle ta oss til Brugge. Da måtte vi vente en time i meget lite interessante Adinkerke. Da vi endelig kom oss på toget, tok det ca en time før vi var framme. Da var vi allerede på andre siden av Belgia, faktisk ikke så altfor langt unna Nederland.

Vi visste ikke helt hvor vi skulle gå da vi kom fram, men vi stolte på intuisjonen da vi bestemte oss for en retning. Den leda oss til noe som så ut som en eldre del av byen. Masse fine, gamle bygninger og hus, men det var likevel greit da vi kom til gater med mennesker og butikker. Det første som slo oss var det enorme antallet sjokoladebutikker. Overalt! Og de utstillingene! Nesten umulig å motstå...

Vi traska litt rundt omkring. Vi prøvde å unngå å gå innom for mange butikker, siden vi måtte spare mesteparten av shoppinga til London som sto for tur dagen etter. Det greide vi faktisk (sett bort fra lasset med klassisk musikk Oda kjøpte på en platebutikk)! Men vi måtte selvfølgelig smake en ekte belgisk vaffel fra Belgia, og kjøpe med oss fantastisk belgisk sjokolade.

Vi gikk på en italiensk restaurant for å spise middag, men det var heller skuffende. Maten var grei nok, men atmosfæren i restauranten var ikke noe særlig, og det var det i høy grad personalet som sto for.

Da vi hadde tatt toget tilbake til Adinkerke ble vi igjen ramma av veiarbeidet som hindra bussen i å kjøre helt fram til togstasjonen; vi rakk ikke bussen, og måtte vente enda en time i verdens navle.

Vi brukte store deler av tida på en matbutikk; ved å gå veldig sakte mellom alle hyllene. Jaja, mye man får seg til å gjøre for å slippe å stå ute og fryse. Da vi kom tilbake var det pakking til London-turen som sto på plakaten!

Tirsdag morgen satte vi oss på toget til Lille. Etter litt venting gikk vi på Eurostar-toget som skulle ta oss under den engelske kanal og over til England og London. Togturen tok bare halvannen time. Man hadde ikke akkurat følelsen av å ha reist såpass langt, og ikke minst på havets bunn. Det første vi gjorde var å kjøpe dagspass for undergrunnsbanen og buss for de tre dagene vi skulle være der. Så hoppa vi på "the tube" og gikk av på Holland Park. Vi hadde funnet ut at det var nærmeste stopp til KFUK-hjemmet hvor vi skulle overnatte, men vi visste ikke riktig hvor vi skulle ta veien da vi var kommet så langt. Jeg huska heldigvis at gata het noe med Holland Park, men på kartet var det tre parallelle gater som het det samme. Vi måtte bare prøve. I den første gata vi gikk i, så jeg noe som kunne ligne på en norsk vimpel. Smart som jeg er brøyt jeg ut i en meget sarkastisk tone: "ah, se der, der er det en norsk vimpel!" Oda sa noe sånt som: "øhm... det er jo godt mulig at det er en norsk vimpel, og at vi er kommet fram". Hun hadde selvsagt rett. En av turens mange latterutbrudd fant altså sted på trappene til KFUK-hjemmet i London.

Vi ble veldig godt tatt i mot av bare hyggelige mennesker. Alle var norske, noe som i grunn var litt godt, siden det begynner å bli en stund siden jeg har vært i norske omgivelser. Vi bodde på et 4-mannsrom, sammen med ei fra Brønnøysund og ei fra Sandvika.

Vi hadde sett på internett før vi dro hvilke musikaler som gikk på Londons mange teaterscener. Vi ble enige om at vi hadde lyst til å se Chicago, så vi dro til Cambridge Theater etter å ha fått installert oss, for å se om det var mulig å kjøpe billetter til kveldens forestilling. Det var det, og vi fikk en god pris for bra plasser.

Teateret lå i et område som heter Camden, og der var det en del butikker som var umulige å gå forbi. Allerede da ble vi en del pund fattigere, men det vi kjøpte var til gjengjeld veldig fine ting! :)

Vi stressa tilbake til "hjemmet" for å spise potetsuppe med chorizo-pølse til middag. Kjempegodt! Så deilig med ordentlig, hjemmelaga mat! Etterpå ordna vi oss litt og dro tilbake til teateret for å se Chicago. Det var kjempebra; virkelig en opplevelse å ha sett musikalen live. Det var også spennende å se hvordan de satte den opp i forhold til filmen. Og musikken var upåklagelig!

Dag to i London:

Vi sto opp til god frokost, og deretter tok vi bussen, en toetasjers en, selvsagt, til Big Ben og House of Parliament. Det måtte vi jo se! Vi gjorde som turister flest; tok en hel del bilder. Etterpå ville vi ta London Eye, for å få et godt øye (høhø) over byen, men da vi så prisene ombestemte vi oss. Det ble med et par bilder av det enorme pariserhjulet.

Vi tok banen til Piccadilly Circus, før vi vendte nesa mot Oxford Street. Shoppingmekka! Jeg orker ikke nevne alt vi kjøpte. La meg bare si det sånn at det ble mye å bære på etter hvert. En pust i bakken var derfor nødvendig!

Til middag fikk vi deilig ratatouille med pasta og fantastisk focaccia-lignende brød. Det var også kakedag, så vi fikk herig sjokoladekake, norwegian style!

På kvelden ville ta pulsen på utelivet. Vi var på en cubansk bar/restaurant. Der var det utrolig stilig, med kult cubansk interiør. Neste gang jeg skal til London skal jeg spise der også; matrettene så meget spennende ut. Men jeg vil jo selvsagt aller helst dra til Cuba for å spise maten deres, så det får bli neste sparingsprosjekt.

Tredje og siste dag i London starta vi, etter å ha sjekka ut, med en tur i Holland Park. En koselig park, med bl.a. en japansk hage, med en dam med ender og svære fisk.

Etterpå dro vi til Notting Hill. Der gikk vi rundt litt på måfå, men vi tok turen innom Portobello Market. Veldig fint strøk. Vi hadde håpa på å se ”the blue door in Notting Hill” fra filmen med samme navn, men det var mange blå dører og vi hadde selvsagt ikke tenkt på å sjekke adresse på forhånd. Likevel fant vi mye annet rart; artige butikker, koselig kafé og mange fine motiver for kameraet. Det siste vi gjorde der var å spise indisk middag, før vi tok på vei til togstasjonen.

Togturen gikk da greit, og etter litt venting i Lille var vi igjen tilbake i Dunkerque. Dagene i London gikk veldig fort, men vi kosa oss masse!

Fredag morgen sov vi lenge. Vi gikk litt rundt i sentrum av Dunkerque, og Oda fant seg en fin jakke. På kvelden lagde vi herlig pastamiddag; spaghetti med pesto, soltørkede tomater, sopp og crème fraîche. Nam!

Etterpå kom to av guttene på teamet mitt, Maxime og Xavier, og henta oss, og så dro vi på en bar/kafé. Oda fikk da praktisert fransken sin litt, og vi lærte noen setninger på norsk til dem. Vi hadde en veldig morsom kveld! Det ble seint, men det hindra ikke meg og Oda i å ha et lite ost- og kjekstaffel da vi kom hjem!

Lørdag var vi igjen i sentrum. Vi måtte en tur på markedet, nemlig. Der fant vi converse-sko til den lille sum av 30 €! Vi måtte selvsagt slå til. Etterpå var vi på et koselig sted og spiste pannekaker med hvitløk, mozzarella og chorizo.

Vi måtte handle inn litt mat, og Oda ville kjøpe noen ting å ta med seg tilbake til Norge.

På kvelden slo vi på stortromma og lagde biff! Jeg prøvde å lage saus, men den skilte seg, og biffen ble nok stekt litt for lenge. Grønnsaker og poteter bakte vi i ovnen, så det ble da godt. Måltidet ble altså ikke 100 % vellykka, men godt var det likevel. Vi fant ut at det var noe vi måtte øve oss på. En gang må være den første, og det er jo ikke så rart om det ikke ble perfekt.

Kvelden avslutta vi med å se ”The Curious Case of Benjamin Button”. Veldig bra film – anbefales!

Så var søndagen kommet, dagen for Odas tur tilbake til Oslo. Heldigvis gikk ikke toget hennes før halv fem, så vi trengte ikke stresse. Men timene gikk fort, og avskjedens øyeblikk kom altfor tidlig. Det var trist å stå alene på perrongen da toget hennes dro av gårde...

Resten av dagen fikk jeg ikke gjort så mye fornuftig, men det var oppmuntrende å snakke med mamma på telefon, og pappa og Randi på skype.

Selv om det var litt tungt å begynne på igjen etter ferien, har det gått greit når jeg først kom i gang. På mandag var vi på et av kunstmuseene her med de eldre, for at de får litt innsikt i kunstens verden.

Ellers kan jeg melde om vårlige temperaturer her. Det er utrolig deilig med sol som faktisk varmer, og en gradestokk som viser over 10 °. Jeg ønsker i alle fall våren hjertelig velkommen!

Stor klem til dere alle fra Marie!