Mer besøk fra Norge og franskeksamen

Sist gang jeg skrev her hadde jeg akkurat sagt ha det til Berit, og bare tre dager etterpå sa jeg hei til mamma og Hilde. Men før det hadde vi selve avslutninga på prosjektene våre:

Onsdag 19. mai hadde vi altså dette miljøarrangementet, som vi har jobba med i mange måneder. Det har vært ganske mye problemer på det prosjektet, særlig mellom oss og henne det var meningen vi skulle jobbe med. Det hele toppa seg med en krangel mellom henne og noen på teamet (jeg var heldigvis ikke tilstede - kranglene de setter i gang her gir meg hodepine) dagen før dagen, så det var ganske spent stemning. To av de ansatte i Unis-Cité var der nesten hele dagen, og de letta ikke akkurat den litt negative atmosfæren. Men bortsett fra, og til tross for det, gikk det ganske bra. Vi hadde en god mengde med folk innom standene våre, og jeg tror de syntes det var mye interessant. I tillegg til standene som vi hadde stelt i stand selv, var det bl. a. ei som jobba på en vannrensingsstasjon, som hadde stand med "vannbar", hvor folk fikk smake ulike typer vann, gjette på hva som var hvilket merke og hva som var springvann. Det var også to damer som serverte ulike typer supper laget av sesongens grønnsaker, ei som lagde møbler av papp og en representant fra en restaurant med 100 % økologiske råvarer.

Jeg var på en stand sammen med Coralie, hvor vi hadde en plakat med bilder av ulike gjenstander. Oppgaven var å sette på riktig lapp med riktig antall år det tar før disse gjenstandene brytes ned i naturen. Det var ingen som hadde alt rett, gitt.

Dagen etter hadde vi siste utflukt med gruppa med de eldre. Noe som var veldig synd var at det var bare tre av dem som hadde mulighet til å komme, men vi dro sammen med ei anna gruppe som er involvert i den foreninga vi har dette prosjektet med. Destinasjonen var en by som ligger litt sør for Calais, Boulogne-sur-Mer, hvor vi skulle besøke et akvarium. Det var mye artig å se; pingviner, sjøløver og skilpadder, og andre ikke fullt så artige skapninger, som hai, krokodiller og slanger. Men vi hadde alle glede av å ha vært der! Det er rart at dette var det siste vi gjorde sammen med dem. Ei av dem kom og takka alle oss på teamet for alt vi har gjort, og hva det har betydd for henne. Nesten rørende!

Fredag hadde vi fri; vi avspaserte etter å ha jobbet en lørdag i april. Passa fint, så fikk jeg gjort litt i stand til neste besøk.

Mamma og Hilde tok ei ganske lang togrute fra flyplassen i Paris til Dunkerque, som også ble mye dyrere enn nødvendig fordi de hadde kjøpt feil type billett. Men da de endelig var fremme rundt halv fire, møtte jeg dem på togstasjonen og tok dem med til meg.

Etter hvert dro vi ned til strandpromenaden, og satte oss og nøyt sola på en av de mange kaféene der. Mamma og Hilde måtte nemlig smake på franske crêpes:)

På kvelden lagde vi middag hos meg; kylling, ris og salat. Det ble tidlig kveld; mamma og Hilde hadde tatt 08-flyet fra Gardermoen, og var naturlig nok ganske trøtte.

Lørdag gikk vi inn til byen. På vei dit var vi innom et apotek for å få tak i et naproxen-lignende legemiddel for mamma og Hildes ømme nakker og skuldre. Jeg ble jo selvsagt den utvalgte til å formidle budskapet, og det hele ble litt komisk når hun som betjente oss spurte meg om hvilke smerter tablettene skulle være for; som om at det ikke er vanskelig nok å skulle forklare andres smerter, forestill dere det på fransk! :P Men det gikk da fint (har i hvert fall ikke hørt om alvorlige bivirkninger etter at de dro).

Vi dro på markedet i byen, hvor det selvsagt er mye rart å finne. Jordbær måtte vi selvsagt ha, og Hilde fant seg sko.

Pengebøkene våre ble ganske mye lettere etter denne turen på byen, kan man si. Jeg utnytta det faktum at mamma hadde tatt med seg en ekstra bag til tingene mine, så jeg kjøpte en del ting som jeg ville hatt vanskelig for å få med meg sammen med alt det andre når jeg drar tilbake til Norge.

På kvelden dro vi på en restaurant på strandpromenaden som hadde mange ulike retter med blåskjell. Både mamma og Hilde bestilte en utgave med pasta, mens jeg spiste blåskjell med fløte- og basilikumssaus. Det var utrolig godt! Fin stemning også når det tunge laget med skyer plutselig letta og vi fikk med oss den vakre solnedgangen.

Søndag hadde vi bestemt oss for å ta turen til Oostende i Belgia. Først tok vi bussen over grensa, og så hoppa vi på trikken. Den er jo ikke akkurat noe vidunder når det kommer til fart, så det ble en ganske lang tur, i tillegg til at det var mye folk og dårlig luft.

Da vi endelig kom fram gikk vi litt i Oostendes gater før vi satte oss ned på en kafé. Hilde og jeg bestilte pannekaker mens mamma ville smake belgiske vafler. Skuffelsen var derfor stor da hun fikk (nesten) vanlige vafler i stedet. Men vi kosa oss da likevel i det fine været!

De fleste butikkene var åpne selv om det var søndag, og det var utrolig mye folk i gatene.

Ellers var vi ved havna hvor vi smakte sjømatsnacks, på strandpromenaden og så litt i butikker. Belgisk sjokolade måtte naturligvis kjøpes!

En ganske lang trikketur tilbake, busstur, og så var vi tilbake i Dunkerque. Til middag/kveldsmat spiste vi en rett med pølser i sennepssaus og gode grønnsaker.

Mandag: vi sto opp til et upåklagelig vær! Og i motsetning til normalen, hvor man må snu etter å ha passert dørterskelen for å ta på seg mer klær når man kjenner den kjølige vinden, var det varmt også!

Vi hadde bestemt oss for å dra på et minnemuseum etter 2. verdenskrig, og da særlig slaget og evakueringa som fant sted i Dunkerque fra slutten av mai til begynnelsen av juni 1940. Det var interessant! Rart å tenke på alt som skjedde her, og hvordan byen kunne sett ut hvis det ikke hadde vært for bombarderinga som ødela mesteparten av den.

Etterpå spiste vi lunsj på strandpromenaden i den stekende sola. Mamma og jeg tok ei øl hver, mens Hilde bestilte en mojito (drikk med bl. a. peppermynte og lime). Da servitøren kom med den, utbrøyt mamma "Er det kål du har nedi glasset??" Haha, som vi lo! Hun fikk høre det etterpå. Etter hvert omdøpte hun mojitoen til "kålsuppe". Ikke like glamorøst, men det får nå bare være!

Stranda var full av folk, og det var mange som bada. Vi gjorde ikke mer enn å dyppe tærne, men hadde jeg hatt med meg badetøy hadde jeg nok bada. Utrolig deilig temperatur, altså!

Før vi trakk opp fra stranda og til leiligheten, gikk vi innom en kafé hvor mamma endelig fikk sin belgiske vaffel, Hilde sin porsjon med crêpes, og jeg fikk dekket mitt behov for is.

Den varme dagen tok faktisk på, så vi måtte slappe litt av, gitt!

Etterpå tok vi bussen inn til sentrum for å gå på kino; "Alice i Eventyrland". Jeg likte den! Johnny Depp er, som alltid, en ener, særlig i litt merkelige og pussige roller som han har i denne filmen.

Dermed var siste dag gått. Dagen etter, tok mamma og Hilde et ganske tidlig tog, men vi rakk da å spise frokost sammen før de dro.

Mens mamma og Hildes dag ville bestå av reising, inneholdt dagen min franskkurs på morgenen (den siste før DELF-eksamen), før jeg på ettermiddagen møtte de andre for å fylle ut diverse evalueringsskjema. Ikke så veldig spennende, men det er jo merkelig å skulle gjøre det; Unis-Cité er snart over! Selv om det jo er litt trist at (noen av) prosjektene er ferdige, tror jeg alt i alt at det individuelle prosjektet jeg nå skal gå i gang med vil være mer givende for meg.

På kvelden inviterte Paul meg ned til ham på kortspill sammen med mammaen og kameraten hans, som var på besøk. Hyggelig å møte dem!

Onsdag hadde vi oppsummering og evaluering av alle tre prosjektene sammen med Perrine, Baptiste og partnerne på de ulike prosjektene (bortsett fra miljøprosjektet; vår kjære samarbeidspartner på det prosjektet hadde som vanlig ikke tid til oss).

Og så var det blitt torsdag 27. mai, datoen for skriftlig franskeksamen på nivå B2. Jeg tok toget til Lille ganske tidlig, tok en kaffe mens jeg leste, og så var jeg klar i universitetsbygninga hvor eksamenen skulle finne sted kl to på ettermiddagen. Jeg var litt nervøs, men det var jo bare å gi jernet.

Første del besto av forståelse av muntlig fransk. Det ble spilt av flere intervju, og så skulle vi svare på spørsmål ut fra det. Det høres jo ikke så ille ut, men det gikk veldig fort, og all informasjonen kom på en gang, så jeg hadde litt problemer med å svare på noen av spørsmålene. Etterpå måtte vi lese to tekster og svare på spørsmål fra dem. Også der var det litt vanskelig å velge riktig svar på spørsmålene med flere alternativ, fordi det var ofte flere av mulighetene som, i mine øyne, kunne vært riktige. Siste del av prøven skulle vi skrive et offentlig brev på rundt 250 ord.

Da jeg gikk ut av lokalet følte jeg meg helt utpeist. Jeg hadde jo konsentrert meg relativt hardt i to og en halv time, i tillegg til at det var veldig dårlig luft i salen vi satte i, så jeg var ganske tung i hodet da alt var over.

Kom meg med et tog som tok laaang tid, så jeg var ikke fremme før kl sju på kvelden. Godt å tenke på at vi hadde fri dagen etter!

Fredagen gikk til jogging, handling og lesing. Jeg la meg tidlig; på lørdag måtte jeg nemlig ta toget halv ni for å være i Lille i tide til muntligeksamenen min.

Da jeg kom dit, fikk jeg velge mellom to tekster. Med den teksten jeg hadde valgt, skulle jeg på 30 minutter forberede en presentasjon hvor jeg forklarte problemstillinga, for så å komme med min egen mening om saken. Jeg snakka om trenden hvor, tross at jenter i snitt gjør det bedre på skolen enn gutter, det er få jenter som velger å studere vitenskap og ingeniørstudier, mens det er et flertall av det feminine kjønn i helsesektoren og blant f. eks. litteraturstudenter. Dette var jo ikke det verste emnet å få, men jeg hadde vanskelig for å snakke lenge nok, og det ble en del nøling. Så nå krysser jeg fingrene for at det holder til at jeg står! Resultatene får vi ikke vite før i slutten av juni.

Etterpå gikk jeg litt rundt i Lille; satte meg på det jeg nå kanskje kan kalle min yndlingskafé i Lille med bok (leser for tiden "Le mur" (Muren) av Jean Paul Sartre på fransk!), kjøpte noen cd-plater og nøyt ellers de koselige gatene, som er noe helt annet enn gatene i Dunkerque.

Tok toget tilbake, og lagde meg risengrynsgrøt til middag.

På kvelden hadde jeg invitert folk til å komme til meg. Vi var vel syv stykker alt i alt. Koselig:)

I dag har jeg vaska leiligheten, laga kake (som selvsagt ble svidd) til i morgen, hvor alle skal ta med noe til lunsjen, og på kvelden var jeg på kino og så "New York, I Love You". Veldig koselig film!

I morgen har vi siste dag, med enda mer evaluering og oppsummering, før vi på tirsdag slippes løs på de individuelle prosjektene våre. Da skal jeg altså til Brussel, så jeg får en knallstart! På kvelden samme dag skal det være utdeling av diplom i rådhuset, men jeg tror kanskje ikke jeg kommer tilbake i tide til det.

Nå er det ikke så veldig lenge til jeg kommer hjem. 4. juli har hele tiden vært hjemreisedato, men det kan hende jeg reiser den 5. i stedet, fordi det var en del billigere og enklere med tanke på tog og slikt. Jeg gleder meg veldig, men samtidig kommer jeg til å gråte meg tom for tårer... Blir nok den lykkeligste og tristeste dagen på lang tid!

Beste hilsen,

Marie

Feiring av EU og besøk av Berit

Tida går fort, og så viste kalenderen allerede 5. mai, dagen for avreise til Paris med Coralie, Xavier, Maxime, Paul, og to andre jenter fra Dunkerque; Mélissa og Aurélie. Det var altså klart for markeringa av Robert Schuman-erklæringas 60-årsjubileum, og det skulle vi være så heldige å få være med på!

Schuman-erklæringa går ut på at Schuman, som da var utenriksminister i Frankrike, 9. mai 1950 la fram en plan om hvordan kull- og stålindustrien i Frankrike kunne samarbeide med de tilsvarende industriene i det daværende Vest-Tyskland gjennom felles kontroll, noe som skulle sikre fred i Europa. Schuman-planen var etter en idé av Jean Monnet, en mann uten politisk makt, men som hadde de riktige kontaktene for å få gjennom forslagene sine. Avtalen ble underskrevet i 1951, sammen med Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia, og anses som å være starten på EU. Hvert år markeres Europa-dagen 9. mai.

Ettermiddagen den 5. mai tok vi tog til Paris, hvor vi møtte ei gruppe med andre deltakere fra en by som heter Douai og ei gruppe fra Paris. Vi skulle være i samme buss de følgende dagene.

Etter en del venting kom vi oss på bussen vår, som tok oss til Maurepas, en av Paris mange forsteder. Det tok enormt med tid å komme seg ut av byen på grunn av heftig trafikkork!

Jeg fikk bo på rom med Coralie på et helt greit hotell. Det eneste var at dusjen var klaustrofobisk liten, men ellers fint.

Den første kvelden fikk vi ganske god middag på en restaurant i nærheten av hotellet. Vi ble bedre kjent med de andre deltakerne, og fikk også møtt lederne våre for turen; Fleur og Patrick.

Programmet for torsdag 6. mai starta med besøk i huset til Jean Monnet. En meget lidenskapelig foredragsholder fortalte historien om Monnet, og etterpå fikk vi se huset hans, hvor han tenkte ut den geniale idéen om å samarbeide med Tyskland, fremfor å jobbe mot dem, for å unngå krig.

Det var meninga at vi skulle møte den irske delegasjonen, som skulle være i samme buss som oss, men de satt askefast i Dublin...

På ettermiddagen ble vi sluppet løs i Paris. Jeg og Coralie dro til Montmartre, koste oss med is, synet av de utrolig koselige gatene og utsikten fra Sacré Coeur, før vi dro tur til Champs-Élysées. Fint med en tur i Paris! Etterpå dro vi tilbake til hotellet i Maurepas, og spiste middag der.

Fredag morgen var Coralie i ganske dårlig form, etter å allerede ha vært influensasyk med vondt i halsen i to-tre dager. Da vi skulle spise frokost, fikk hun plutselig pustebesvær, og begynte etter hvert å skjelve. Hun har astma, så det var nok derfor hun ikke fikk til å puste ordentlig, men jeg vet ikke egentlig hva dette anfallet kom av. Ambulansen kom, og etter at Coralie hadde vært inne i ambulansen ei stund gikk det bedre, og vi skulle kjøpe medisiner når vi kom inn til Paris.

Men før vi var gått av bussen i Paris begynte det på nytt for Coralie; pusteproblemer og skjelving. Ambulansen ble tilkalt på nytt, og denne gangen var det verre enn første gang. Da de skulle ta henne ut av bussen og inn i ambulansen, falt hun om på gata, og det var utrolig skremmende. De ville ta henne med til sykehuset, og Aurélie ble med henne. Utrolig trist at det skulle skje akkurat da...

Vi andre dro til plassen foran Paris rådhus, hvor det var mange stands av ulike slag, med "Europa" som fellesnevner for dem alle. Vi møtte en politiker som heter Catherine Lalumière, som blant annet har hatt stillinga som Europarådets generalsekretær (som nå altså besittes av Thorbjørn Jagland), og så fikk vi sett snurten av Paris ordfører, Bertrand Delanoë.

Vi fikk møtt den irske gjengen, som endelig hadde kommet seg fra Dublin og til den franske hovedstaden. Fikk ikke snakka så mye med dem før de måtte dra til den irske ambassaden, men førsteinntrykket jeg fikk var at de virka utrolig koselige:)

På ettermiddagen dro vi til Frankrikes utenriksdepartement på Quai d'Orsay, hvor Robert Schuman la frem planen sin 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge ("klokkesalen"). Det var spesielt å være der! Vi fikk overvære en konferanse/debatt som handla om hvordan EU blir sett på ute i verden, hvor det var forskjellige ministre og representanter fra land som Russland og USA.

Da vi var ferdige der, var Coralie kommet ut av sykehuset. Det gikk bedre, men hun var selvfølgelig helt utmattet. Det var ikke vanskelig å skjønne at hun ville ha best av å dra hjem. Det var kjempetrist, særlig for henne som hadde gleda seg lenge til denne turen. Men man må prioritere helsa, så Coralie dro tilbake, mens vi andre satte oss på bussen i retning Metz i nordøst-Frankrike.

Vi kom fram til herberget litt før midnatt, og jeg fikk sove på enerom. Hadde jo helst sett at jeg fikk bo sammen med Coralie, men det kunne jo ikke la seg gjøre... Så da fikk det bli slik.

Lørdag var det klart for arbeid i forum. Alle deltakerne fikk velge mellom fire ulike temaer, deriblant "EU sett gjennom verdens øyne", som var det forumet jeg deltok på. Jeg var der sammen med tre av irene (som i dem fra Irland og ikke ei jente ved navn Irene!).

Det var interessant, men de som prata snakka ganske komplisert fransk, så det var litt vanskelig å forstå, og oversettelsen til engelsk var heller dårlig. Men det var jo enda verre for irene som ikke forsto noe av det som ble sagt på fransk!

På ettermiddagen delte vi oss inn i grupper, og jeg var på ei gruppe hvor vi tok for oss problemstillinga om hva som er Europas grenser, både geografisk, økonomisk og sosialt.

På kvelden dro vi til Scy-Chazelles, som ligger rett utenfor Metz, den lille byen hvor Robert Schuman bodde. Der var det først en forestilling hvor representanter for de ulike delegasjonene viste bilder og fortalte om hva de hadde opplevd til da. Etterpå ble EUs historie fortalt ved hjelp av et ganske imponerende lyd- og lysshow i mørket.

Etterpå var klokka mye, og vi var veldig slitne etter en lang dag med mye program!

Søndag hadde vi heldigvis ikke program før 10.30. Utrolig godt å sove litt lenger. Det var egentlig lagt opp til å få omvisning i Metz, men vi i delegasjonen fra Dunkerque måtte forberede en presentasjon av oss som vi skulle vise på ettermiddagen. Vi fikk da laga en slags presentasjon, men uten noen gjennomføring før vi skulle på "scenen" i Scy-Chazelles på ettermiddagen. Det dumme var at vi hadde laga en presentasjon basert på powerpoint, og med solsteiken og lite lærret var det de færreste som kunne se hva som ble vist, og det vi gjorde på scenen ga derfor liten mening.

Begge de andre gruppene fra vår buss hadde samme problemet, så det var utrolig synd, spesielt siden deres presentasjoner var utrolig bra!

Etterpå var det gruppebilder med alle deltakerne som befant seg i Scy-Chazelles/Metz for å forevige oss utenfor Schuman-huset. Etterpå fikk vi tid til å se litt av Metz, og da dro jeg på kafé sammen med irene og de franske lederne.

Etter middag var det lagt opp til "fest" for deltakerne i en sal på herberget vi bodde på. Var først ikke så veldig gøy, men utover kvelden ble stemninga bedre, og det var utrolig gøy å oppleve irene på fest. Jeg nevner noen stikkord: vannkrig, sklikonkurranse og hysterisk dansing. Veldig morsomt!

Morgenen etter var avreise satt til det umenneskelig tidlige tidspunktet 05.30, og frokost kl 05.00. Jeg greide ikke å komme meg i seng før kvart over fire, så det ble ikke mye søvn på øyene den natta...

Tidlig mandag morgen dro vi altså fra Metz og i retning Paris. Vi kjørte først en runde i sentrum av Paris, før vi kjørte irene til flyplassen. Denne gangen letta alle fly, heldigvis! Det var trist å si ha det til dem, så jeg må nok ta meg en tur til Cork i Irland om ikke så lenge... :)

Etter tre lange timer med venting i Paris, kunne vi andre endelig sette oss på toget tilbake til Dunkerque. Godt å komme tilbake til den friske sjølufta!

Så, etter å ha fått slappa litt av etter den korte natta i forveien, var det på'an igjen. Programmet for tirsdagen var heldigvis ikke så ille; fransk på morningen og på ettermiddagen skulle vi ta med gruppa med de eldre på stranda for å kjøre en type trøbil som leies ut på strandpromenaden. Men det var plutselig mange som ikke kunne komme, så med hun ene som ikke meldte frafall dro vi på kafé i stedet. Det var uansett for mye vind til at det var noe koselig å befinne seg ute, med mindre man er glad i sand i munnen og øynene...

På kvelden deltok jeg, Paul og Xavier på en debatt som handla om hvordan de unge innbyggerne i Dunkerque er "europeiske borgere". Jeg og Paul måtte snakke om EVS-erfaringa vår (i mikrofon!), mens Xavier snakka om hva vi gjorde og hva vi fikk ut av EU-turen. Det var ganske skummelt, men ikke like ille som jeg hadde frykta.

Onsdag hadde vi for en gangs skyld en aktiv dag med prosjektet hvor vi jobber med miljø og bærekraftig utvikling. Vi var en del av et større arrangement som handla om nettopp det, og var en av postene som skolebarn måtte innom for å hevde seg i konkurransen som ble holdt av arrangørene. Vi holdt til i denne leiligheten, og hadde små konkurranser som angikk forbruk av vann og søppelsortering. Veldig fint å gjøre noe annet innimellom!

Men dagens høydepunkt var likevel da Berit kom. Kl 20.00 ankom hun Dunkerque med tog fra Paris. Det var utrolig godt å se henne igjen!

Vi dro til leiligheten min, og etter hvert lagde vi indisk mat til middag/kvelds. Resten av kvelden tilbrakte vi med sjokolade og Sex and the City. Herlig!

Torsdag var det jo helligdag, så det var ikke så mye som var åpent. Vi gikk en tur langs stranda, var innom en kafé, og gjorde noen nødvendige innkjøp for dagene som var i vente. Vi lagde et deilig pastamåltid før vi dro på kino. Vi så "Bad Lieutenant" med blant andre Nicolas Cage, men vi visste tydeligvis ikke hva vi gikk til. Den var ikke akkurat enkel å forstå, så etter at jeg hadde vært i kinosetet med rynket nese så lenge at jeg var lei, lot jeg søvnen slippe til. Jeg tør vedde på at det jeg drømte under blunden min var mer interessant enn det som foregikk på skjermen. Berit strevde med å prøve å forstå handlinga, men hun var også letta da filmen endelig var ferdig. Jaja, så hadde vi da i det minste støtta driften av kinoen.

Været var nydelig, med utrolig flott solnedgang, så vi bestemte oss for å gå tilbake langs stranda. Vi gikk innom en bar, og vi tok oss ei belgisk øl. Koselig kveld, tross katastrofefilmen vi frivillig betalte for å se!

Fredag dro vi til Brussel. Vi tok buss til De Panne i Belgia, og så var det ca to timer med tog derfra til vi var fremme. Vi hadde tenkt oss på René Magritte-muséet, men køene så ut til å ta flere timer, så bestemte oss for å la være siden vi ikke ville bruke hele dagen med å vente på å få kjøpt billetter. Derimot dro vi på et museum for musikkinstrumenter, og det var ganske interessant. Mange instrumenter som jeg aldri før har sett! Man gikk rundt med hodetelefoner, og så fikk man høre de ulike instrumentene når man stoppa opp for å se dem, men det var egentlig et litt rotete system de hadde lagt opp til.

Etter hvert spiste vi lunsj på en indisk restaurant som viste seg å ikke være spesielt bra. Maten var forsåvidt god, men vi var de eneste der, og kelneren hadde tydeligvis veldig dårlig tid. Etterpå gikk vi for å shoppe litt, og vi fant begge noe å bruke penger på.

Før vi tok toget tilbake kjøpte Berit med seg belgisk sjokolade, og så måtte vi jo ha ei belgisk vaffel. Huff, det er deprimerende å tenke på hvor mange kalorier det er i ei slik!

På kvelden kosa vi oss med film; franske "Sammen er vi mindre alene".

Lørdag var vi på markedet i Duknerque, hvor vi handla frukt og grønnsaker, og Berit kjøpte med seg litt franske spesialiteter. Vi spiste salte pannekaker til lunsj. Nam!

Utover ettermiddagen måtte Berit jobbe med en mappeoppgave som hun måtte få ferdig før tirsdag, så mens hun gjorde det fikk jeg gjort litt annet småtteri. Til kvelds lagde vi enkel, men god pitapizza.

Søndag var det fint vær, om enn litt sur vind, men vi bestemte oss for å dra på piknik i "dynene". Vi tok bussen til et sted som heter Zuydcoote, hvor det er verna naturområder med turstier. Der gikk vi, og det var veldig flott. Særlig synet av stranda, som er enda vakrere der, siden man ikke har støyende biler og store bygninger som skygger for sola i ryggen når man står og ser ut over havet.

Etter at vi hadde gått ei stund, satte vi oss ned og hadde piknik med bagett og ost, med en liten søt bakevare til dessert. Ah, som vi kosa oss!! Virkelig deilig.

Etterpå tok vi bussen tilbake, og Berit fortsatte å skrive på oppgaven sin.

På kvelden lagde vi en slags thai-suppe, med blant annet kokosmelk, kylling, currypasta, ingefær, sitrongress og masse andre gode grønnsaker. Utrolig godt! Jeg var lykkelig for at Berit hadde den supre idéen med å lage denne retten:) Resten av den siste kvelden brukte vi til å se "Bienes hemmelige liv". Koselig:)

Mandag morgen hadde jeg fri, så det passa jo veldig bra slik at jeg kunne følge Berit på togstasjonen. Hun tog et tog som gikk litt før 10.00, så vi fikk spist (en ganske beskjeden) frokost (til 17. mai å være) sammen.

Det var selvfølgelig litt trist å si ha det til Berit, men nå er det jo ikke lenge igjen til vi sees igjen. Men dagene Berit var her gikk utrolig fort! Veldig merkelig; følte nesten ikke at jeg hang helt med.

Vel, nasjonaldagen "feira" jeg med en joggetur på stranda, kledde meg i rødt, hvitt og blått, før jeg dro på et av muséene her i Dunkerque, hvor vi skulle tilbringe ettermiddagen med de eldre.

På kvelden skeia jeg ut med melon. Hurra for 17. mai og Norges bursdag!

I dag, tirsdag, var jeg på franskkurs på morgenen. Fransktesten, eller DELF som den heter, nærmer seg med stormskritt, og i takt med det kommer jo selvfølgelig nervøsiteten over meg. Men jeg håper det går bra. DELF-testen skal jeg ta på et av universitetene i Lille 27. mai (skriftlig) og 29. mai (muntlig). Så etterpå er det ikke mye å grue seg til! Jeg gleder meg til å begynne prosjektet mitt med "Europahuset". Første dag der skal jeg med dem til Brussel for å delta på en konferanse om miljø og bærekraftig utvikling. Blir spennende!

Apropos miljø, så har vi miljø-arrangementet vårt i morgen, den 19. mai. Det skal bli godt å få det overstått! Vi har hatt så mange problemer på det prosjektet, og seinest i dag oppsto det visstnok uenigheter med hun vi jobber med og noen av volontørene.

21. mai tar jeg igjen mot besøk fra Norge; mamma og Hilde. Gleder meg innmari!

Håper alle hadde en fin 17. mai med masse is, sol og glade mennesker:)

Brussel og Bretagne

Hei og hopp! Her følger et langt innlegg, som inneholder mye av det spennende jeg har gjort siden sist.

Torsdag (den 15. april) skulle jeg få besøk fra Sebastian fra Tyskland. Planen var at han skulle komme i løpet av ettermiddagen, men i løpet av morgentimene fikk jeg ei melding fra Sebastians kjæreste om at han ikke hadde mobiltelefonen sin tilgjengelig, og at han ikke kunne forlate Lille, hvor han hadde vært fra onsdag til torsdag, før kl 19.00. Jeg skjønte svært lite; jeg ante ikke hva bakgrunnen for disse planendringene var.

Da han skulle ha vært i Dunkerque, rundt halv ni, var jeg på togstasjonen og venta. Toget så ut til å bli bare mer og mer forsinka, og han svart ikke på telefonen sin. Etter en halvtimes venting kom han endelig. Han kunne forklare at han i Lille hadde glemt telefonen sin hos mannen han bodde hos, og hadde derfor avtalt med ham at han skulle komme og hente den da denne fyren var ferdig på jobb kl 19.00. De hadde imidlertid ikke lykkes i å finne hverandre, så Sebastian måtte til slutt bare dra til Dunkerque uten mobiltelefonen.

Dette innebar at han måtte tilbake til Lille på fredag, så vi fikk ikke tatt toget til Brussel sammen, da han tok toget dit fra Lille etter å endelig ha fått tilbake telefonen. Selvfølgelig litt kjipt at det ble sånn, men det ordna seg heldigvis til slutt!

Etter å ha vært på "jobb" på morgenen, dro jeg til meg og henta sakene mine, før jeg hoppa på bussen over grensa. Derfra tok jeg altså toget til Brussel. Turen tok ca to timer.

Jeg og Sebastian ankom samme togstasjon omtrent samtidig, så etter å ha funnet hverandre igjen dro vi til våre respektive ungdomsherberg (vi bodde ikke på samme ungdomsherberg første natt), som ikke lå så veldig langt unna hverandre.

Etter å ha fått sjekka inn og installert meg på rommet mitt, som jeg delte med 7-8 andre, møtte jeg Sebastian igjen. Vi tok trikken for å komme oss litt rundt, og fant noe å spise. Etterpå dro vi til "Le Botanique" - konsertscenen som så ut til å før ha vært et slags drivhus, med en flott tilhørende hage. I en av konsertsalene sto altså Sivert Høyem på scenen denne fredagskvelden. Jeg gleda meg som en unge, og var veldig takknemlig for at Sebastian også ville være med.

Vi fikk ganske gode plasser, og konserten fikk en pangstart med låta "Belorado". Det var rett og slett fantastisk. Selvfølgelig var det ikke like stort for Sebastian, som ikke kjenner musikken like godt som meg, men han likte konserten, han også.

Jeg storkosa meg under hele konserten, og de to timene gikk selvfølgelig rasende fort. Da bandet skulle presenteres, understrekte Sivert Høyem at han uttalte navnene deres på norsk vis selv om vi befant oss i utlandet. Da ropte jeg "det e bra", og Sivert sa "'det e bra', it seems that we have some norwegians in the audience". Litt morsomt:)

Da konserten var ferdig var det platesignering. Jeg tenkte selvfølgelig ikke på å ta med mitt album-sleeve til plata hans, men jeg kjøpte plata til gitaristen/keyboardisten, som spilte litt før Høyem med band satte i gang. Da jeg skulle få den signert, sto han og snakka med ei dame, og jeg hørte at hun snakka norsk, med ei dialekt ikke ulik min egen. Jeg snakka ei stund med henne og gitaristen. Det viste seg at hun var fra Bø, og vi hadde en del felles bekjente. Utrolig morsomt å møte nesten kjentfolk i det store utland! Gitaristen var også hyggelig.

Etterpå måtte jeg jo ha bilde med Sivert. Litt stort! Jeg prata ikke så mye med ham; mange andre som ville prate, selvfølgelig, og jeg tenkte at jeg ikke skulle plage ham med mer enn dette bildet, men takka jo for en flott konsertopplevelse!

På vei ut fra Le Botanique møtte vi to andre nordmenn. De spurte om vi ville være med å ta et glass i nærheten, og det var vi da med på. Hun ene jobba i Europakommisjonen, mens hun andre jobba som journalist. Sistnevnte jobba altså for norske medier, og hadde kontakt med taxi-sjåføren som tok John Cleese fra Horten til Brussel, for å høre om det var mulig å få til et møte. Jeg vet ikke om hun fikk møtt han, for det var det hun skulle prøve på da de gikk, men jeg fikk da vite at Mr. Cleese ble 30.000 kr fattigere på taxi-turen fra Horten og til Brussel. Det er tydeligvis noen som er villig til å gå (eller kjøre, høhø) langt for å få fullført planen, når store, islandske askeskyer kommer i veien.

Lørdag morgen sjekka jeg ut fra ungdomsherberget, før jeg dro til Sebastians ungdomsherberge for å sette fra meg bagasjen der. Andre natta fikk vi nemlig til å booke på samme herberge. Vi tok etter hvert t-banen mot sentrum og la Grand' Place. Der hadde jeg nemlig avtalt å møte Bouchra og Coralie kl 11.00. Vi gikk litt rundt i området før de ringte og sa at de var kommet fram.

Grand'Place

Vi starta runden med å spise pommes frites, noe belgierne visstnok er gode på. Etter hvert fortsatte vi i ei handlegate med de vanlige, store kjedene. Sebastian tok seg en tur for seg selv, og det skjønner jeg jo godt; å gå inn og ut av butikker som ikke er av interesse er jo ingen vits. Men jeg hadde advart på forhånd om at det kom til å bli jenteshopping, så han burde vært forberedt på det. Jeg fortsatte altså sammen med Bouchra og Coralie. Jeg fant da noen fine ting. Bouchra tok oss med til en del av byen hvor det bor mange muslimer. Litt morsomt å gå i butikker med mange merkelige varer, men jeg må likevel innrømme at jeg foretrekker mer "siviliserte" strøk. Bouchra spøkte med at neste gang det skjer noe kriminelt i Brussel, kan jeg skryte av at jeg har vært der det skjedde, og det sier jo litt.

Etterpå vendte vi tilbake mot sentrum, møtte Sebastian og satte oss ned på kafé. Været var deilig; man kunne sitte ute i bare t-skjorta. Vi så også "Manneken pis" (jeg visste ikke at det var en av Brussels store turistattraksjoner), og nøyt ei belgisk vaffel. Dagen hadde gått fort, og det var på tide for Bouchra og Coralie å dra tilbake.

Sebastian og jeg gikk litt mer rundt i området, før vi dro til ungdomsherberget og sjekka inn. Dette var ikke like bra som det andre jeg bodde på, men det gikk da greit, og billig var det. Vi måtte slappe av litt før vi skulle gå løs på kveldstimene.

Kvelden åpna vi med å gå rundt i et av Brussels koselige strøk. Vi hadde bestemt oss for å spise middag ute på restaurant, så etter ei stund fant vi en liten koselig italiensk restaurant. Jeg spiste en deilig pastarett med scampi.

Etterpå var vi på en irsk pub med livemusikk og masse folk. Vi ble ikke så altfor lenge, da dagens "anstrengelser" hadde tatt på.

Søndag visste vi allerede før vi hadde gått løs på dagens aktiviteter at vi ikke kom til å få tid til alt vi hadde lyst til å gjøre. Men et sted måtte vi jo begynne. Det ble til at vi gikk til et marked, hvor de hadde alt fra rustne trompeter til skilt over byer i Belgia. Der fant jeg faktisk et veldig fint perlesmykke!

Etter at Sebastian hadde kjøpt med seg ekte, belgisk sjokolade, dro vi til Europaparlamentet. Det var jo som sagt søndag, så alt var stengt. Hadde sånn sett vært bedre å dra dit en dag hvor det er mer liv, men det var likevel gøy å ha vært der. Bare det at det nesten var litt trist å se alle de flaggene vaie i vinden, uten det norske. Men for all del, jeg ønsker ikke norsk EU-medlemsskap!

Siden været var upåklagelig (jeg gikk i singlet), måtte jo is til! Med isen vel fortært var klokka allerede blitt ganske mye, så vi måtte dra til ungdomsherberget for å hente bagasjen. Deretter dro vi til togstasjonen, hvor vi satte oss på hvert vårt tog i helt forskjellig retning: jeg til De Panne i Belgia (byen rett over grensa fra Frankrike), og Sebastian til Nürnberg (han skulle nemlig dra hjem ei ukes tid siden han hadde ferie).

Ei stund før ni var jeg tilbake i Dunkerque, ganske sliten etter helga med mindre søvn enn normalt, og mer reising enn normalt. Vel, likevel var det bare å pakke om baggen, klar til ei uke med EVS-seminar, nok en gang i Redon i Bretagne, og besøk hos Basti, som bor i Vannes, en halvtime unna Redon. Jeg var ikke helt klar for å dra nesten med en gang jeg var kommet tilbake fra Brussel, men jeg hadde jo ikke noe valg.

Mandag morgen tok jeg altså toget først til Paris, så til Rennes, og til slutt til Redon. Jeg fikk møtt alle de andre volontørene som skulle delta, i alt 20, og blant dem var det to jenter som var på det forrige seminaret. Ei av dem var Janna fra Tyskland, og sist kom vi godt overens, så det var veldig gøy å se henne igjen! Men det er selvfølgelig kjempegøy å møte nye folk også, fra mange forskjellige land. I tillegg til Norge og Tyskland var Italia, Spania, Lithauen, Sverige, Armenia, Ungarn, England og Østerrike representert. Jeg bodde på rom med ei fra Tyskland og ei fra Spania. Hyggelige jenter:)

Første kveld fikk vi middag før vi hadde noen bli-kjent-aktiviteter. Ellers besto programmet av takling av problemer, møte med tidligere EVS'ere, refleksjon over og presentasjon av prosjektene våre, andre EU-finansierte prosjekter, hva vi skal gjøre når EVS-prosjektet er over, og siste dag ble vi delt i grupper for å skrive en artikkel om et tema sentralt det franske samfunn anno 2010. Det var ikke alt av programmet som var like interessant, men stort sett følte jeg at jeg hadde bruk for det vi gikk gjennom.

Men på seminar er det jo masse sosialt også. En av kveldene deltok jeg på afrikansk dans!

Vi var ei bra gruppe; kom godt overens med mange av deltakerne. Nå i ettertid har jeg fått invitasjon til å dra til Rouen i Normandie for å besøke ei fra Italia, og en spanjol hadde store planer om å dra til Tromsø (!), så jeg får håpe jeg ser dem igjen:)

I Redon er det hele ni EVS-volontører, hvorav ei fra Norge, faktisk. Siste kveld inviterte noen av dem alle oss hjem til dem for en aldri så liten EVS-fest. Det var kjempegøy, og veldig god stemning.

Fredag, siste dag, hadde vi evaluering av seminaret. Vi fikk med oss en lunsjpakke, og så var det klart for avreise. Jeg skulle altså dra til Vannes for å besøke Sebastian, men han hadde hatt togproblemer på tilbaketuren fra Tyskland, så han ble tre timer forsinka. Så i stedet for å komme kl 15.00 kom han kl 18.00. Noe annet som var litt irriterende var at Sebastian hadde sendt meg en melding tidligere i uka hvor han spurte om jeg hadde noe i mot om vi var tre i stedet for to den helga. Jeg kunne jo ikke si nei, men lurte jo selvsagt på hvem den tredje personen var. Det svarte han imidlertid ikke på før fredag; kjæresten hans (som også er tysk, men studerer i Bordeaux). Det var jo ikke noe stort problem, men jeg så mørkt på å skulle være ei hel helg sammen med et par som ikke hadde sett hverandre på lenge.

Etter at de andre volontørene var dratt fra, tok jeg toget til Vannes, for jeg tenkte at jeg like godt kunne vente der. Så der satt jeg, i tre timer og venta. Sola stekte, og med for få timer med søvn bak meg, forbedret den ikke akkurat formen. Men en telefonsamtale med mamma hjalp, og etterpå gikk det ikke lang tid før Sebastian endelig kom fram.

Han bodde i et koselig, gammelt hus, hvor de fleste rommene var pussa opp. Han bodde der med ei tysk jente som jobba på den samme skolen som ham, men hun var bortreist når jeg var der. Man kan si det var andre boller enn min leilighet, enda jeg synes jeg bor bra!

Utpå kvelden kom Sebastians kjæreste, Regina. Vi spiste en god pastarett til middag, før vi tok tidlig kveld, da alle tre var ganske så slitne.

Lørdag var det strålende solskinn. Vi dro på et marked, hvor grønnsaksbodene bugna over av deilige, solmodne tomater og meeget fristende jordbær. Så det måtte vi jo ha. Vi kjøpte også brød og ost, og så tok vi båt ut til ei øy som heter Île d'Arz. Det var ei utrolig fin øy, med lite, men koselig bebyggelse. Mange fine naturområder. På øya nøyt vi pikniken vår. Herlig! Vi gikk også litt rundt omkring, og lå og døste på ei av de små, søte strendene der. Fint med litt farge på kroppen:) Utrolig å gjøre noe sånt i april!

Sebastian og Regina

På kvelden dro vi på crêperie for å spise ekte, bretonske pannekaker. Først spiste vi mørk, grov pannekake, jeg med skinke og ananas, og til dessert smakte vi på den søte utgaven. Nam!

I Vannes

Søndag gikk jeg og Sebastian en tur i byen, før jeg pakka sammen og dro av gårde på ettermiddagen. Etter å ha bytta tog i Redon og Paris, var jeg framme i Dunkerque kl 22.00. Siden bussene var slutta å gå, hadde jeg avtalt at Bouchra kom og henta meg. Selv om jeg hadde det veldig fint i Bretagne, var det jo også greit å komme tilbake:)

Mandag var jeg, Coralie, Xavier, Maxime og Paul (den tyske) i "Europahuset" og gikk gjennom programmet for dette Europa-prosjektet vi skal delta på. I tillegg til oss var det to andre jenter. Det virker utrolig interessant, og jeg gleder meg veldig! Vi skal være mest sammen med, i tillegg til noen fra andre franske byer, deltakere fra Irland og England. Blir nok bare meg og Paul som kan kommunisere med dem! :P Coralie har allerede hyra meg som ordbok! Første natt skal tilbringes i Paris, og vi får litt fritid til å se litt av Paris. Blir bra! Seinere drar vi til Scy-Chazelles og Metz. Blir artig å se nye byer også!

Tirsdag ettermiddag tok vi med oss gjengen med "de eldre" til en dyrehage som ligger utenfor sentrum av Dunkerque. Det er ikke en veldig stor dyrehage, men de hadde da bl. a. bjørn, gauper, ulv, sel og påfugl. Jeg tror de eldre satte stor pris på denne lille utflukten:)

Nå er det ikke lenge igjen til jeg får besøk; Berit fra 12. til 17. mai, og Hilde og mamma fra 21. til 25. mai. Blir godt å se dem igjen! Har også begynt å telle dager til hjemreise; 66 dager. Det kommer til å gå fort.

Ellers kan jeg melde om at det har vært t-skjortevær her de siste dagene. Det ser imidlertid ikke ut til å vare, men jeg har nytt de behagelige temperaturene etter beste evne. Håper at våren snart får ordentlig feste også i nord.

Beste hilsen,

Marie

Nederlandsk påske

Da var påska vel overstått for min del; håper det gjelder for dere andre også. I Nord-Norge har jeg forstått det slik at været ikke kan klages på i hvert fall!

De fire dagene jeg var i Nederland var herlige. Bare avslapping, kos, god mat og fantastiske mennesker! Dagene med dem gjorde godt; fint å være sammen med en familie, selv om det ikke var min egen.

Faren til Ester, Richard, kom og henta meg i Antwerpen torsdag 1. april. Derfra brukte vi litt over halvannen time til Venray, en nokså liten by ikke så langt unna grensa til Tyskland. Vel framme ble jeg møtt av Esters søstre, Iris og Josien, og moren, Ellen. Ester var ikke kommet hjem, da hun hadde danseundervisning hun ikke kunne være borte fra, men det var stor gjensynsglede da hun kom hjem etter ei lita stund!

Vi spiste et godt pastamåltid, før jeg og Ester tok syklene fatt for en liten runde i Venray. Vi var innom kulturskolen der hvor vi tilbrakte store deler av tida da vi var der på utveksling; kjemperart å være tilbake!

Selv om det var kaldt ute måtte vi også spise litt is på Esters favorittisbar:)

Kvelden ble tilbrakt sammen med søstrene med tv-serien Gossip Girl på skjermen. Jeg måtte jo nyte luksusen med tv når jeg hadde muligheten!

Dagen etter, det som var langfredag i Norge, gikk jeg og Ester litt i butikker. Jeg kjøpte med meg litt nederlandske spesialiteter, som ost og "stroopwafels" (en type vaffelkjeks med karamellfyll). Vi var innom H&M, og der møtte vi tilfeldigvis på ei som heter Maijke, som også deltok på utvekslinga. Morsomt å møte henne!

Vi brukte faktisk litt av dagen på å male, noe jeg ikke er spesielt flink til, men det var fint å lære litt av Ester, som har hatt tegning og maling i mange år på skolen (noe annet enn det vi lærer i kunst og håndtverk).

På kvelden så vi "Mamma Mia" sammen med Esters foreldre. Koselig:) Etterpå tok det lang tid før ABBA-låtene var ute av hodet!

Lørdag måtte Ester jobbe. Hun jobber hver lørdag i en slakterbutikk. Jeg var derfor sammen med resten av familien, og vi tok turen til Eindhoven, en liten time unna med bil. Jeg gikk sammen med Iris og Josien på et kjøpesenter, og kom oss ikke så mye lenger enn det, gitt, før det var på tide å dra tilbake. I takt med at jeg ble noen euro fattigere, ble jeg to t-skjorter rikere!

Etter at Ester var kommet fra jobb, spiste vi et typisk nederlandsk middagsmåltid; med "bitterballe", "frikandellen", og pommes frites. La meg si det slik at det meste var fritert, så med andre ord ikke spesielt sunt. Det er sånn mat som kanskje er godt én gang i året. Denne dagen var min ene gang dette året!

På kvelden var jeg og Ester på en kafé, hvor vi møtte Rachel, Eva og Karlijn, som også var med på utvekslinga. Det var veldig koselig å møte dem igjen, og vi lo og mimra masse! Litt morsomt at ei av dem vurderte EVS for neste år; hun ville nemlig veldig gjerne lære seg fransk på ordentlig, så jeg anbefalte henne selvfølgelig å søke!

Så var det 1. påskedag, og etter å ha sovet ganske lenge, venta påskefrokost/-brunsj/-lunsj. Det var så mye godt! Akkompagnert av Bachs Mattheuspasjonen kom vi i riktig påskestemning!

Her spiller jeg, Richard og Ester risk! Richard ble den som erobra verdenskartet, gitt.

På kvelden spiste vi et aldeles nydelig, italiensk måltid. Vi starta med bruschetta og fylt champignon. Etterpå var det to pastaretter; en med pennepasta blanda med bl. a. tomatsaus og brokkoli, og den andre var pasta carbonara. NAM!

Fra venstre: Josien, Ellen, meg, Richard, Ester og Iris.

Etterpå var vi så mette at desserten (tiramisù) måtte vente en stund, til vi så en dvd fra en Paul McCartney-konsert. Det inspirerte meg til å sjekke ut musikken hans fra tida etter the Beatles!

Dagen etter gjorde vi ikke noe spesielt, før Ellen, Ester og jeg kjørte mot Antwerpen. I bilen viste Ester meg albumene med bilder fra ukene hun tilbrakte i Thailand i høst. Hun har nemlig ei tante som bor der med mannen sin, og var der i fem uker før jul. Kjempeflotte bilder!

Så var øyeblikket for avskjeden kommet. Jeg sa til Ester at hun er hjertelig velkommen i Dunkerque før jeg er ferdig her, så vi får se om hun tar turen. Det hadde i alle fall vært veldig koselig. Uansett ble vi enige om at det ikke må gå tre nye år før jeg tar turen tilbake!

Vel framme i Dunkerque igjen, måtte jeg ta en joggetur for å få løpt av meg litt av påskekosens negative sider. Etterpå spiste jeg et godt måltid, som besto av pastarester fra den fantastisk middagen dagen før.

Tirsdag var det tilbake på "jobb". Vi tok med oss en gjeng av de eldre på det moderne kunstmuseet her i Dunkerque, for at de skal få kjennskap til det, og seinere kan dra dit selv. Det er alltid hyggelig å gjøre ting sammen med dem!

Onsdag skulle vi delta på et arrangement i en naboby til Duknerque, i forbindelse med skoleferien. Der var det mange ulike aktiviteter for barn og unge. Vi var ansvarlige for å la ungene prøve elektroniske sykler og noe som kanskje kan kalles trøbiler (med pedaler og kjede som på en sykkel). Vi hadde laga løype med skilt som de skulle følge, men det viste seg å være liten vits i det. Ungene var helt rabiate! Det var umulig å få disiplin over dem, og de hadde større ord i munnen enn man over hodet kunne tenke seg var mulig for unger på den alderen. Og så respektløse! Jeg har aldri sett maken. Vi hadde derfor ganske store problemer med å holde styr på dem, så det ble bare rot.

Da vi endelig var ferdige, var jeg utslitt. Jeg hadde virkelig ingen aning hva jeg venta meg, tydeligvis, da jeg sto opp den dagen!

Torsdag og fredag gikk heldigvis rolig for seg. Sola skinte, og man kunne se stor forskjell i løpet av dagene når det kommer til blomstring og "bladslipp". Temperaturer som tillatter deg å legge igjen jakka... Vår er så deilig!

Men lørdag var det på'an igjen, med samme opplegg som på onsdag. Det gikk bra den første timen, men så kom de samme pøbelungene og ødela. Da vi skulle ta pause kl 12, nekta noen å gå av syklene, mens andre begynte å skulle stjele skiltene vi hadde satt opp. Vel, det var dråpen, kan man si, så vi bestemte oss for å avslutte sykkeltilbudet, slik at når vi fortsatte på ettermiddagen, bare hadde trøbilene å ta oss av. Heldigvis gikk det bra; pøblene uteble!

Bouchras datter, Lilya, på en trøbil. Et av de positive bidragene!

På kvelden ble jeg invitert av Maxime til å komme i en kamerats bursdagsfeiring. Tema var "kle deg ut som en personlighet fra en film", men siden jeg ikke visste om det før samme dag ble det lite med utkledning. Likevel fikk jeg en kommentar på at jeg kunne ha vært Betty Boop! Hehe. Det var da en morsom kveld; gøy å sosialisere:)

Siden det har det ikke skjedd noe av betydning, i grunn. Men jeg kan jo skrive litt om hva som skjer i nærmeste fremtid: torsdag får jeg besøk fra tyske Sebastian, som jeg møtte på EVS-seminar før jul. Han blir her ei natt, og så drar vi sammen til Brussel. Jeg har nemlig overtalt ham til å bli med på Sivert Høyem-konserten! Så det håper jeg blir bra. Jeg er veldig glad for å slippe å dra alene. Det ble litt rot med bestilling av overnatting, så vi bor på to forskjellige ungdomsherberger. Jaja, det er jo ikke der vi skal tilbringe tida!

På lørdag kommer Bouchra og Coralie til Brussel. Da skal vi shoppe, være turister og spise belgiske vafler! Planen var, før Sebastian kom inn i bildet, egentlig at jeg skulle bli med dem tilbake, men jeg blir igjen sammen med Sebastian ei natt til. Da får jeg sett Brussel, og det gleder jeg meg til!

Søndag må jeg tilbake til Dunkerque, fordi jeg tar toget til Redon, Bretagne mandag morgen. Da skal jeg igjen EVS-seminar, på samme sted som sist. Seminaret er over på fredag, men da blir jeg igjen i regionen, og drar til Vannes, en liten halvtime unna Redon. Da er det min tur til å besøke Sebastian!

Vel, det var da en liten oppdatering siden sist. Ha ei fortsatt fin uke.

Beste hilsen,

Marie