Da var jula overstått, og vi er gått inn i et nytt år. Jeg er spent på hva 2010 (totusenogti eller tjueti??) vil bringe!
De to ukene jeg var på Sortland gikk utrolig fort. Det var kjempedeilig å være hjemme igjen og se alle sammen igjen, få litt omsorg, og å drikke norsk melk. Det er nesten litt deprimerende å tenke på at det nå er seks måneder til jeg kan drikke den gode melka igjen, men selv om jeg føler at jeg ”må ha det, bare må ha det”, har jeg jo greid meg uten i tre måneder, så det skal vel gå greit.
Jula 2009 ble ganske spesiell. Ikke nok med at dette var første jula hvor jeg kommer hjem til jul, skulle vi ikke lenger være i Møllenbakkveien men i Sigerfjord. Men det som var merkeligst, var at Berit ”glimret med sitt fravær”, da hun befant seg i Afghanistan. Likevel hadde vi ei kjempetrivelig jul! I sommer da vi flytta ut av rødhuset i Møllenbakkveien så jeg for meg at jula kom til å bli sterkt preget av savnet etter å feire jul i huset vårt, men det var egentlig noe jeg ikke tenkte på. Ikke i negativ forstand i hvert fall.
På julaften spilte jeg i kirka, tradisjonen tro. Denne gangen kunne selvsagt ikke Berit spille, så jeg spilte med Iris. Det var gøy, selv om spilleformen ikke holdt like lenge som jeg var i ilden. Men det tar jeg ikke så veldig tungt, selv om det var diverse celebriteter blant menneskene på kirkebenkene.
Pappa og Randi reiste til Trondheim lille julaften (vi rakk heldigvis å lage pepperkaker før det!) for å feire jul der, men de kom tilbake 4. juledag. Etter det var jeg stort sett hos dem.
I tillegg til dette fikk jeg brukt litt tid med vennene, aerobictime på friskhuset (noe jeg smertelig skulle bli påmint i mange dager etterpå), noen turer som mamma dro meg med på (noe jeg er veldig glad for!), romjulsjazz 2. juledag og filmkvelder. Jeg trenger vel ikke nevne at jeg har spist mye?
Nyttårsaften spiste vi kalkun hos pappa og Randi, med besøk av Dyrnes-familien. Nam! Etter hvert dro jeg og Oda til Mikael, hvor stort sett hele gjengen var. Utrolig koselig! Det ble jo ganske seint før jeg kom meg seng, noe som vel ikke er så uvanlig for nyttårsaften.
1. nyttårsdag kjørte vi på dagstur til Lofoten for å få møtt slekta der. Hos farmor og farfar samla (nesten) hele Lindberg-klanen seg! :)
Dagen etter var jeg og mamma på Steiraheia, før jeg rakk en tur på kafé med Oda og Martine. På kvelden feira vi Mettes 50-årsdag! Kvelden endte i tårer, siden jeg måtte ta farvel med mange fine mennesker allerede da.
Reiste hjemmefra i snøkov (det var jo typisk at den ordentlige snøen kom nå når jula var over) søndag ettermiddag. Magne og mamma kjørte meg til Evenes. Veldig snilt, siden det er mye hyggeligere enn å sitte alene på en buss, og å vente på flyet alene. I stedet ble det avskjedskaffe og –vafler på flyplassen før jeg måtte fly. Høhø. Det ble jo litt tårer denne gangen også. Men sånn er det nå bare.
Jeg dro til Hilde for å tilbringe natta der. Selv om det er tungvindt å reise over flere dager, er det jo koselig å være hos henne!
Kl 05.00 ringte alarmen min. Det frista naturligvis ikke å stå opp, og særlig ikke med tanke på den lange reisen som venta. Men må man så må man.
På gardermoen kjøpte jeg norsk sjokolade og mørkegrønn extra, sånn at jeg har for en stund fremover. Da var jeg beredt for å forlate Norge, selv om ei uke til ikke hadde vært meg i mot.
På flyplassen i Paris var bagasjen forsinka ut på båndet, så jeg var glad for at jeg hadde god tid før toget mitt til Lille gikk. På togturen derfra til Dunkerque sov jeg litt, helt til billettkontrolløren vekte meg.
Leiligheten min hadde nesten funka fint som kjølelager, da det kun var 6 grader der da jeg kom inn døra. Det første jeg gjorde var selvsagt å sette på varmen, men det tok mange timer før det var sånn høvelig levelig. Fikk handla inn litt mat. Men bortsett fra det fikk jeg ikke gjort så mye fornuftig. Det eneste jeg pakka ut av kofferten var mammas fantastiske jordbærsyltetøy og brunosten, som måtte i kjøleskapet. Og naturligvis ble det tidlig kveld.
Var ikke veldig motivert til å stå opp i morges. Men da jeg møtte de andre igjen gikk humøret opp med mange hakk. Det var da godt å se dem igjen. I tillegg forsvant alle de negative tankene som surra i hodet mitt mer eller mindre i hele går ble erstattet av tanker som ”hva er det jeg har sutra over? Jeg har det jo bra her!”. Men det er klart at den korte natta i forveien av gårdagens reise hadde sterk innvirkning på humøret og dagsformen.
I matpausen i dag var jeg og de andre jentene på teamet på et ”hypermarked”, og der kjøpte jeg brødrister! Har savna det mens jeg har vært her, og fant en som var veldig billig, som forhåpentligvis virker ut oppholdet mitt. Hvis den fortsatt virker når jeg skal dra, tenker jeg å la Unis-Cité beholde den og kanskje gi den til en av de fremtidige EVS’erne.
Nå gleder jeg meg til å spise rista brød med brunost til frokost:)
Stor klem til alle dere i kjære Norge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar