Bonjour,
Ny oppdatering fra livet i Dunkerque. Også denne gangen har det skjedd en god del siden sist!
I slutten av forrige uke, hvor vi er på dette miljø-prosjektet, ble det litt kræsj mellom flere av oss på gruppa og hun vi jobber med. Hun er ganske vanskelig å samarbeide med, da hun alltid må korrigere arbeidet vårt. Det kombinert med at hun aldri har tid til å være sammen med oss gjør jo situasjonen enda litt mer komplisert.
Hun begynte med å "rakke ned" på en powerpoint-presentasjon som jeg hadde lagd. Det var jo ikke hennes mål, men måten hun kom med kommentarene sine på, var ganske unødvendig. Det første hun sa var "ah, dette er ikke god fransk". Selvsagt er det ikke det; jeg er norsk! Jeg hadde ikke rukket å få noen av de andre til å hjelpe meg med språket enda, og presentasjonen var på ingen måte ferdig innholdsmessig heller, men jeg ville bare vise hva jeg holdt på med. Hun er ikke et pedagogisk vidunder, i hvert fall... Jeg var allerede litt sliten og lei, så da jeg fikk høre all kritikken ble jeg litt satt ut.
Etterpå var det Bouchra og Coralie som måtte hanskes med henne, da hun satte himmel og jord i bevegelse fordi de ikke ville følge nøyaktig hennes idé om prosjektet som de holdt på med. Det hele endte med at hun nærmest ropte "dere får gjøre som dere vil!" før hun smalt igjen døra og gikk.
Hurra, vi har det gøy på jobb!
Glad for at det var helg, dro jeg og Paul på kino. Vi så en iransk (!) film som på engelsk het: "Nobody Knows About the Persian Cats". Den handla om et par som prøver å finne folk til å starte et rockeband for så å dra til Europa for å spille konserter. Den var veldig annerledes, selvfølgelig, men jeg likte den ganske godt. Første gang jeg har sett film fra Iran! En morsom replikk var da den ene hovedpersonen sa at en av hans største ønsker var å dra til Island for å gå på konsert med Sigur Rós (en av mine favorittband). Enig der:)
Lørdag var det karneval, som hver lørdag i den to måneder lange karnevalsperioden, men nå var det min tur! Vi dro først til Paul (den franske), hvor jeg fikk låne utkledning og ble sminka. Ikke noe vakkert syn, akkurat!
Etter hvert gikk vi ut på en bar ved stranda. Der møtte vi noen fler, og hadde det kjempegøy med dansing, tull og tøys. Gøy å oppleve det berømte Dunkerque-karnevalet:)
Meg og Paul... Lookin' good!
Den andre Paul, Maxime og Xavier in the mood!
Søndagen ble tilbrakt på rolig vis, men måtte som vanlig vaske litt gulv og klær. I tillegg lagde jeg biscotti til Perrine som takk for anstrengelsene hennes for å få meg på et annet seminar. Da jeg ga dem til henne mandag morgen ble hun veldig overraska og glad:)
På prosjektet med de eldre, hadde vi fått invitasjon fra et slags gamlehjem til å feire "mardi gras" ("fetetirsdag") med karnevalvri den 16. sammen med dem, så denne uka forberedte vi hva vi kunne gjøre. Vi bestemte oss for å lage hatter som de kunne bruke i og med at de var meninga at vi skulle kle oss ut. Dermed lagde vi hatter av papp, som vi dekte med avispapir for å gjøre dem litt hardere. Mandag ettermiddag skal vi møte noen av de eldre, slik at de kan male og pynte hver sin hatt til den 16. Tror det blir artig!
Onsdag gikk vi i gang med de siste forberedelsene til speed-datinga. Det meste var under kontroll, bortsett fra det altfor lave tallet med påmeldte: 5. Hvordan skulle vi få det tallet til å øke kraftig til lørdag? Vi gjorde så godt vi kunne med å distribuere flere flyers og å henge opp mer plakater rundt omkring. Men responsen var heller lav, så det så ut til at speed-datinga vår hang i en tynn tråd.
Denne onsdagen ble det ikke jogging, da det snødde kraftig etter franske forhold.
Torsdag var vi tilbake hos pripne fru Esnol. Perrine kom også, sånn at vi alle kunne "snakke ut om forrige ukes hendelser". Hun var da hyggelig nok til at hun ba om unnskyldning til meg, og det var da greit. Men jeg vet ikke hvor mye forholdet mellom oss og henne ble forbedra med denne samtalen. Det ser alltid ut til å være et problem et eller annet sted. Vel, jeg prøver å holde meg litt distansert fra det. Noen av de andre på gruppa er veldig ivrige etter å finne problemer, så det gjør det jo ikke noe bedre, i grunn.
Etter jobb dro jeg til togstasjonen for å møte Toon fra Belgia, som skulle komme på besøk. Veldig trivelig å se ham igjen! Det er synd at det har tatt så lang tid før vi har fått til et møte, etter å ha bodd så nært hverandre i nesten fem måneder.
Jeg lagde havregrøt til ham, med gryn jeg tok med fra Norge i jula, siden jeg tenkte at det var lenge siden han hadde spist det til middag! Han hadde med seg en film med nettopp Sigur Rós som vi så på kvelden. Det var opptak fra konserter på Island, og masse flotte naturbilder. Fikk veldig lyst til å gjøre som han i den iranske filmen; å dra til Island for å se Sigur Rós!
Fredag morgen måtte jeg på jobb igjen, og Toon dro tilbake til Belgia. Får håpe det ikke blir like lenge til neste gang vi møtes.
Utpå dagen ble det avgjort at speed-datinga ble avlyst, da vi ikke hadde fått noen flere påmeldte. Utrolig synd, med tanke på alt arbeidet vi har lagt ned i forberedelsene. De påmeldte får pengene tilbake, og vi sitter igjen med masse gaver som vi skulle gi til deltakerne. Selv om alle ble skuffa bestemte Bouchra, Coralie og jeg oss for at vi ikke ville sitte på rumpa og furte; da dro vi heller til Lille!
Så etter å ha fått sovet litt lenger enn vanlig møttes vi på togstasjonen for å ta toget. Bouchra hadde med seg dattera si, Lilya, som enda ikke er fylt tre. Ei nydelig jente!
I løpet av dagen var vi på det store kjøpesenteret Euralille, spiste lunsj og drakk varm hvit (!) sjokolade på en utrolig likanes kafé, gikk og vasa litt i en bydel som heter Wazemmes, hvor det er mange forskjellige og artige innvandrerbutikker. I god tid skulle vi gå tilbake mot togstasjonen. Vi hadde fortsatt tid igjen til å gå i noen butikker. Det dumme var at ingen av oss var smarte nok til å kikke på klokka før det var to minutter igjen til toget skulle gå. Vi løp så fort vi kunne til togstasjonen, men da vi kom så vi toget vårt forlate stasjonen. Heldigvis var det flere tog senere, men vi måtte altså vente halvannen time ekstra. Selv om det hadde vært en lang dag for Lilya, var hun veldig tålmodig, og ikke gretten i det hele tatt.
Vi kom tilbake til Dunkerque halv ni, og jeg fikk skyss hjem. Veldig fornøyd med dagen, selv om den ikke ble helt som planlagt.
I dag, søndag, tok jeg først en lang joggetur, for å gjøre litt opp for at jeg ikke jogga på onsdag. Deilig med frisk sjøluft!
Etterpå vaska jeg hele leiligheten. På lørdag kommer jo pappa og Randi, og da må den jo være rein! Jeg tenkte det var greit å vaske i dag, sånn at jeg slipper å bruke natt til lørdag på å vaske. Gleder meg innmari til besøk:D
Greit å vite at ny uke betyr nye muligheter, så finner vi kanskje ut hva vi gjør videre med aids-prosjektet hvor vi ikke lyktes med speed-datinga. Og så skal vi nok spise oss gode og fete på mardi gras før fasten begynner på onsdag! Høhø!
Stor klem fra Marie:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar