Litt av hvert

Heihei,

I dag er det fem uker siden jeg kom. Tida har gått veldig fort, men samtidig har det skjedd så mye at det kjennes ut som at jeg har vært her mye lenger!

Uka som gikk besto av ganske mye forskjellig. Mandag var vi på et "naturlig sensitivt område" (fant ingen god oversettelse) et stykke utenfor Dunkerque, i Zuydcoote. Langs kysten her er det såkalte "dyner" som strekker seg lenger enn man kanskje skulle tro. Jeg tenkte at dyner kun omfatta strandområder, men der tok jeg altså feil. I dynene her er det sand, sump og skog, slik jeg forsto det.

På formiddagen skulle vi rydde ei slags slette for løse greiner og pinner som lå rundt omkring. Høres kanskje ikke så gøy ut, men tida gikk fort, og det gir jo godt samhold i gruppa at vi får til ting sammen.

Her er jeg sammen med teamet mitt, og Perrine sitter til venstre for meg.

På ettermiddagen var jeg ikke med, da jeg måtte inn til byen for å delta på franskkurset mitt.

Tirsdag hadde vi vårt første ukentlige møte med Baptiste. Det skal vi altså ha en gang i uka gjennom året; for å snakke om uka som har gått, og diskutere andre aktuelle saker.

På ettermiddagen skulle vi få opplæring i bruk av speilreflekskamera, og hva vi må tenke på når vi skal ta bilder (lys og sånt) under festivalen som begynte på lørdag. I løpet av de to timene var vi fem minutter på en pc hvor vi fikk prøve å redigere bilder, ellers gikk tida med til planlegging. Følte meg ikke så mye klokere, akkurat.

På tirsdag skulle vi ha "formation cityoenne". Det er noe vi skal ha to dager i måneden. Det er litt vanskelig å forklare hva det er, men i løpet av året skal temaer som kulturelt mangfold, helse, politiske og sosiale organisasjoner (eller noe sånt; vet ikke heeeelt hva det går ut på), og miljø og utvikling tas opp og diskuteres. Ganske heavy å ha to dager med dette, og bare blablabla på fransk:P Det var i hvert fall slik det ble for meg disse to dagene. Det var veldig interessant; vi hadde bl. a. besøk av en representant fra Amnesty International, men jeg hadde store problemer med å følge med. Hadde vært ganske svimmel de siste dagene, og var veldig trøtt.

Jeg fant etter hvert ut at grunnen til svimmel- og slappheten kanskje var pga jernmangel. Søkte litt på nettet, og det var også andre ting som kunne tyde på det. Det er vel ikke så rart, etter som at kostholdet har blitt litt annerledes etter at jeg flytta hjemmefra. Jeg har vært flink til å spise grønnsaker, men jeg har for eksempel aldri kjøpt "rent" kjøtt; har bare vært pasta fylt med skinke, eller noe kjøttpålegg. Så nå har jeg kjøpt mer kjøtt, og kutta ut kaffe til frokosten (snufs), da det hemmer opptaket av jern. I stedet blir det et ekstra glass appelsinjuice:) Skal få tak i jerntabletter også, men man bør vel først gå til legen for å få testa jernnivået i blodet?

Tilbake til onsdagens aktiviteter: til lunsj hadde alle tatt med seg noe, og jeg tok med noe så enkelt som fruktsalat. Fint med en sunn dessert, tenkte jeg. Det var mye godt, og jeg ble overrasket over meg selv da jeg smakte på en pai med tunfisk, og faktisk syntes det var ganske godt! Jeg har alltid styrt unna tunfisk, men spiste det en gang da jeg var på restaurant med mamma, og jeg trodde det var kylling jeg hadde i salaten min...

Torsdag fortsatte vi med tema "mangfold", og vi hadde besøk fra en mann fra den organisasjonen jeg skal være i, for å informere om AIDS, men det han snakka om nå var homofili, og samfunnets aksept for homofile før og nå, på ulike steder i verden.

På ettermiddagen skulle vi jobbe i grupper og blant annet gjennomføre holdningsundersøkelser bland Dunkerques befolkning, men jeg hadde igjen franskkurs. Det var siste gang før 12. november, da kurset følger skoleruta her nede. Det er nemlig høstferie i disse dager. Greit med en liten pause fra kurset, for jeg går jo glipp av en del interessant!

Men samtidig er ikke franskkurset noe ork. Læreren er veldig hyggelig og morsom, og det er jo veldig mange ulike personligheter med alle nasjonalitetene. Det er for eksempel ei som kommer fra Kina som bestandig har med seg en rosa termos med varmt vann, som hun drikker i løpet av timene. Det er også tre gravide som gjerne sitter sammen og har babysamtaler, og så er det ei fra Tyrkia som har en meget høyfrekvent stemme og snakker fransk med en slags engelsk aksent. Hun finner det meget praktisk å ha en engelsk-fransk ordbok, i stedet for tyrkisk-fransk, for engelsken hennes er jo så fabelaktig. Og så har vi jo en som er utvekslingsstudent fra Taiwan som sover seg gjennom mesteparten av tida. Interessant gjeng! ;D

Torsdag kveld var jeg igjen på korpsøving. Jeg var ganske sliten, og det er ikke til å komme fra at musikerne i korpset har ganske liten respekt for dirigenten. Når han prater er det alltid noen andre som har egne samtaler, eller spiller for seg selv uten å legge merke til at dirigenten har noe han skal ha sagt. Ganske irriterende, for det er mange som kunne hatt godt av å høre på rådene hans.

Vel, jeg fikk i hvert fall uniform; bukse, jakke, slips (hjelp, hvordan skal jeg knyte det??), og en enorm jakke, i tilfelle snøstorm. Da er jeg beredt for marsjeringa 11. november!

Fredag formiddag var vi igjen i Zuydcoote. Vi skulle grave frem en gjengrodd dam, og rydde rundt den. Her beskriver bildene bedre enn mine ord:

Før

Underveis

Etterpå

På ettermiddagen var det satt av tre timer til mer opplæring i fotografering, men neimen brukte de ikke opp tida på å planlegge da også. Det er veldig tydelig at det er mangel på informasjon og kommunikasjon mellom partene som er involverte i festivalen!

Men så var det endelig helg, og jeg utnytta det fine høstværet og tok en joggetur. Kvelden ble tilbrakt inne, med ordentlig espresso (nå setter jeg mer pris på kaffe, siden jeg ikke drikker det til frokost) koselig musikk og boka jeg leser. Blir vel litt feil å si at "Madonnagåten" (parodi på "DaVinci-koden") er ei god bok, men morsom er den i hvert fall.

Lørdag fikk jeg en fantastisk overraskelse på døra: den etterlengtede pakken fra mamma! Den har brukt veldig lang tid på turen, og i følge postens sporing var den ankommet mottakerlandet allerede 8. oktober. Derfor syntes jeg jo det var veldig rart at den aldri kom til meg. 19. oktober sto det derimot at den var feilsendt, og at pakken var blitt omadressert. Ved å studere pakken fant jeg ut at den har vært en aldri så liten tur i Canada!

Men innholdet var så godt som like helt likevel; brunost, kaviar, leverpostei, nugatti på tube, i tillegg til et blad, et sengesett, vinterjakken min, og noen klær jeg ikke fikk plass til da jeg dro. Jeg har verdens beste mamma<3

Litt senere møtte jeg Anaëlle og lillebroren hennes (for en skjønn seks-åring!) i byen. Vi traska litt rundt, og var på kafé. Etter hvert kom også Paul (den franske). Vi så på åpningsshowet for festivalen, som var en gjeng med polske dansere. Magda, som jeg møtte for en måned siden, og som var polsk volontør i fjor, var der som oversetter. Hyggelig å se henne igjen!

På kvelden skulle jeg på et utested, hvor det var et eller annet arrangement, med Paul og noen fler. Men Paul måtte være i farens 46-årsdag først, men han sa det ikke var noe i veien for at jeg var med. Så jeg dro da dit, og det var riktig hyggelig. Det var ikke bare 46-åringer der, men også noen av Pauls venner, inkludert søstra som jeg har møtt før. Det var veldig god stemning, og alle syntes jo det var veldig spennende med ei som kom helt fra Norge. Noen ville prøve å snakke engelsk til meg, men fransk funka nesten bedre; "In French we are not so good in english, but in Belgian they are much better".

Vi ble værende lenger enn forventa, og etter hvert kom også den ene volontør-Maxime. Da klokka var halv to ville de endelig dra til det utestedet, men jeg var ikke så keen på å betale 10 € for å være der i en halvtime/time, så jeg dro tilbake til leiligheten. Var jo ganske trøtt likevel. Men kvelden var på ingen måte mislykka for det:)

Søndag vaska jeg litt, og slappa av. Snakka blant andre med Berit på skype, og hun motiverte meg til å ta opp kampen mot steikeovnen. Så i dag har jeg kjøpt ovnsrens, så skal jeg prøve å gå løs på utysket i morgen.

Har hatt fri i dag, og har fri i morgen og onsdag også, siden jeg skal jobbe til helga. Da er det jo greit å få unna sånne ting. Får håpe jeg får det gjort uten flere brekninger. Skal nok greie å stålsette meg!

Svimmelheten har forresten blitt bedre, har ikke merka noe spesielt til det i helga, og det er jo et godt tegn. Har tatt en joggetur i dag også, og fysisk aktivitet hjelper jo mot det meste:)

Jeg savner dere!