Møte med de franske volontørene

Heisann,

På torsdag var det altså klart for å møte de franske volontørene. Denne dagen var satt av til forberedelser til de kommende ni månedene; gjennomgang av reglement, ferier, og diverse andre praktiske ting. Det var en lang liste med regler vi skulle "lese sammen", og Perrine, som tok seg av gjennomgangen, ville derfor gjøre dette ganske raskt, sånn at tida skulle strekke til. Vel, det gjorde ikke min forståelse for det franske språk. Jeg følte meg som et enormt spørsmålstegn der jeg satt og stirret i papirene som jeg så vidt fikk lest på, før Perrine skyndta seg videre og vi måtte bla om til neste side. Jeg prøvde diskré å slå opp et og annet ord i den lille ordboka mi, men den tiden det tok gjorde at jeg havna enda mer på etterskudd. Så jeg ga til slutt opp. Etterpå ble jeg spurt om jeg hadde noen spørsmål, men jeg følte at det ikke ville være noen vits å be de gå gjennom hele reglementet en gang til i mitt tempo, så jeg spurte bare om det jeg oppfatta som viktigst.

Reglene om fravær er ganske strenge; hvis vi ikke viser legeerklæring for at vi er syke den samme dagen det er snakk om, må vi betale 20 € per dag. Hvis vi har ugyldig fravær utover tre dager, blir det 60 € per dag, slik jeg forsto det. Så jeg håper jeg ikke blir syk i løpet av året!

Jeg hilste på og prata litt med noen av volontørene, men jeg fikk ikke til å snakke så mye, og greide heller ikke å delta aktivt i samtalene de hadde seg i mellom, så jeg følte meg bare dum, der jeg sto og stirra på dem uten å si noen ting.

Etter lunsjpausen skulle programmet for neste uke gjennomgås, men da hadde jeg franskundervisning, så jeg måtte delta på den.

Det viste seg at de også hadde en liten "action", hvor de delte ut blomster til tilfeldige for å markere at det var den internasjonale dagen for eldre. Ganske dumt at jeg ikke fikk vært med på den litt mer sosiale biten av dagen.

Så stort sett hele torsdag var jeg litt smådeppa, men jeg prøvde jo å si til meg selv at dette kom til å gå over, og at jeg måtte tåle litt startvansker.

Noen av de franske volontørene tok initiativ til at de som ville og hadde mulighet kunne møtes på fredag ettermiddag. Idéen var vel egentlig at de skulle vise meg og Paul litt rundt i byen. Vi begynte på en kafé, men vi fortsatte å være der, gitt. Tror vi satt nesten tre timer. I alle fall; da føltes det mye lettere å snakke med de franske. Jeg tenker at det kanskje hadde litt mer med situasjonen å gjøre, at den ikke var så kunstig. Jeg hadde ikke hilst på så mange av dem som var med på kaféen, så det var fint å bli litt kjent med dem. De var i hvert fall veldig hyggelige!

De syntes det var rart at jeg bodde nord for polarsirkelen, og ei av dem spurte om jeg bodde på nordpolen! Haha. Og nei, jeg er ikke nabo med julenissen.

En av dem, ved navn Xavier, ba meg og Paul ut på kvelden. Han henta oss, og så var vi innom et par kaféer/barer sammen med noen av vennene hans. Jeg var ikke den som prata mest, men det føltes ikke ubehagelig i hvert fall. Og det er fint å se at de ikke lar vær å prate med meg selv om fransken min fortsatt er ganske dårlig. Koselig initiativ av denne Xavier!

Lørdagen brukte jeg på forskjellige ærend; henta bankkortet mitt i banken, og måtte jo derfor ta en liten helgehandel. Været var ganske høstlig, med mye vind, men den var ikke så innmari kald. Jeg savner ikke nordavinden, akkurat! Jeg sykla nedover til stranda, og der blåste selvsagt sanda deg midt i fleisen, så jeg hadde vel hår, munn og klær full av sand da jeg kom tilbake.

Fikk også vaska klær på et vaskeri som er her i nærheten. Gadd ikke bruke penger på tørketrommel, så jeg måtte bruke alle møblene i leiligheten som tørkestativ!

Jeg var på konsert med et lokalt storband på ettermiddagen. Konserten var i en slags aula i et rådhus, så lokalet var ikke akkurat egna for storband. Bandet spilte greit nok, men jeg må si at det virker litt amatørmessig når vokalisten synger "Keeps raining all ze time"...

Kvelden ble av det rolige slaget; lagde meg god pastasalat og så "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre".

Søndagen i dag har ikke vært veldig innholdsrik. Tok meg en joggetur. Jeg fant også ut at kjøkkenet er det beste rommet å øve på, for der er det en radiator som jeg kan sette notene på (når den er avslått, naturligvis), slik at de kommer i perfekt høyde når jeg står. Så jeg øvde, til skrekk eller glede for naboen min. Jeg må øve, for jeg skal nemlig på min første øvelse med l'Harmonie de Rosendaël (harmoni er nesten det samme som korps, slik jeg har forstått det) på torsdag. Blir spennende å se hvordan det går! Kjekt at de har øvinger bare et "spøtt" (høhø, steinkast, om du vil) fra der jeg bor.

På tirsdag morgen drar alle volontørene til et sted som heter Bailleul. Der skal vi være helt til torsdag. Vi skal visstnok gjennomføre et miniprosjekt, hvor vi tydeligvis skal holde på litt ute. Vi må nemlig ha med uteklær og hagehansker!

Det er meningen at Paul og jeg skal presentere landene vi kommer fra, så jeg får gjøre et forsøk på det med den ene plata med freia-sjokolade jeg har og noen bilder. Jeg håper og dagene i Bailleul resulterer i at vi alle blir bedre kjent med hverandre.

Jeg håper dere alle har hatt ei fin helg. Og hvis noen har en støvsuger de ikke har bruk for, tar jeg gjerne i mot;)