Paris, je t'aime!

Kjære alle som leser dette innlegget

Nå er vi allerede passert midten av november, og jeg har begynt å telle dager til jeg drar hjem til jul (det betyr ikke at jeg har det ille, altså; jeg bare gleder meg veldig til å komme hjem og se alle sammen igjen). Tida har gått veldig fort!
Siden sist har jeg gjort ganske mye! Begynner med torsdag i forrige uke: Da var vi på det tredje prosjektet vi skal jobbe med de neste syv månedene; et prosjekt som heter (direkte oversatt) ”Økologi og økonomi”. Det handler altså om miljø og bærekraftig utvikling. Torsdag og fredag gikk i hovedsak ut på å diskutere hva hver enkelt kan gjøre for å redusere eget energiforbruk og utslipp. Senere skal vi bruke denne kunnskapen for å informere andre om dette temaet, og å oppfordre dem til å leve mer miljøvennlig og energibesparende.
Dette prosjektet finner sted utenfor Dunkerques bygrenser, i en by som heter Grande Synthe. Der er det en leilighet som er oppretta for å vise hvordan man kan leve mer miljøvennlig. Vi har ikke vært der enda, så jeg vet ikke nøyaktig hva som er gjort for å demonstrere dette. I alle fall; det er i hovedsak i denne leiligheten vi skal informere andre, og det skal skje i slutten av mai. Vi skal organisere en slags sammenkomst for å oppfordre de oppmøtte til å gå for mer miljøvennlige løsninger i hjemmene sine; rett og slett vise hvordan det kan gjøres. Nøyaktig hva vi skal gjøre skal vi finne ut av i løpet av året☺ Et veldig spennende prosjekt, og hun som er vår ”partner” på dette prosjektet er kjempehyggelig!
På torsdag, da vi var så vidt kommet i gang, gikk ei av jentene på teamet mitt, Coralie, i gulvet. Hun segna plutselig om. Hun begynte nærmest å hyperventilere, og det kunne se ut som hun anstrengte hver eneste muskel i kroppen. Baptiste ringte til ambulansen, og i mellomtiden gjaldt det å roe henne ned. Det var ikke noe gøy, og jeg tror alle ble veldig redde. Hun knep igjen nevene så hardt at hun hadde dype merker i håndflatene etter neglene. Hun ble etter hvert roligere, og når ambulansepersonellet kom, var hun noenlunde seg selv. Men de tok henne med sånn at en lege fikk undersøkt henne. Jeg vet ikke riktig hva som forårsaka dette anfallet, men hun hadde visstnok hatt noe lignende for noen år siden. Skummelt, men det går bra med henne nå.

Fredag kveld satte jeg meg på toget til Paris. Turen ble ganske lang siden jeg måtte bytte tog i en annen by, og vente der en stund. Men jeg kom fram til Paris Nord ca kl ti på kvelden, og så var det bare å gå løs på turen til Médan, der Saara-Leena bor, utenfor Paris. Jeg hadde fått beskrivelse av hvordan jeg skulle komme meg dit, og jeg grua meg litt til å finne fram, siden jeg måtte ta to ulike linjer med metroen før jeg skulle finne det rette toget som gikk til den rette togstasjonen.
Men det gikk overraskende bra; jeg hadde siden sist glemt hvor oversiktlig metrosystemet er i Paris. Det ble litt venting før toget til Médan gikk, så jeg var vel ikke helt framme før midnatt. Saara-Leena kom og henta meg på togstasjonen. Hun bodde i et meget koselig strøk; vanskelig å forestille seg at det var like utenfor Paris, det var mer et småbypreg over området, synes jeg. Seinen rant like ved.
Det var veldig gøy å se henne igjen, og vi hadde naturligvis masse prating å ta igjen!
Dagen etter fikk jeg møtt de tre guttene hun passer, mens foreldrene var bortreiste. Jeg hadde kjøpt litt belgisk sjokolade til familien, noe guttene ble veldig glade for!
Etter at Saara-Leena hadde levert dem hos en nabo som skulle passe dem resten av helga, tok vi toget inn til Paris. Vi bestemte oss for å begynne på Montmartre, med reisehåndboka mi som veileder.

"Chez Marie" - hos Marie

Vi var innom på en kjempekoselig bokhandel, hvor jeg ikke greide å motstå fristelsen til å kjøpe noen kort, før vi valsa forbi Sacré Coeur, og videre mot ”Place du Tertre”, som er blitt et godt brukt motiv på bilder fra Montmartre. Her er min versjon av klisjéen:

Etter hvert meldte kaffetørsten og søtsuget seg, så vi måtte sette oss ned på et crêperie for å få tilfredsstilt disse behovene. Det ble en kaffekopp sammen med en crêpe med kastanjesyltetøy - nydelig!

Etterpå traska vi nedover så vi fikk sett Moulin Rouge - selvfølgelig:)

Metroen tok oss til la Cathédrale Notre Dame. Var der sist gang jeg var i Paris, men den er jo utvilsomt litt av et skue! Katedralen ligger på en øy i Seinen, og der er flere øyer. Vi gikk rundt i de koselige gatene på noen av disse øyene.

Det var her vi hadde en smaksopplevelse jeg sent vil glemme: varm sjokolade med en smak av krydder. Det må være den beste kakaoen jeg noen gang har smakt!

Tida gikk fort, og klokka begynte å bli kveld, men vi tok en siste stopp innom Galerie Lafayette, som er et stort varehus med designerklær, kosmetikk, undertøy osv. Det var ikke det vi kom for å se på, men juledekorasjonene! I midten av den overdådige bygninga var det et svært juletre som strakte seg helt til taket:

Man kan ikke klage på mangel av dekorasjon på utsiden heller:

Vi så også operaen; en gang skal jeg få med meg en forestilling der!

Kvelden tilbrakte vi i "hjemme" hos Saara-Leena, sammen med tre finske jenter som også er au pair i samme område. Lenge leve Finland og det finske språk, sier jeg bare! Hehe. Vel, de snakka naturligvis finsk med hverandre, så jeg hadde litt problemer med å følge samtalen... Men det var veldig god mat! Jeg smakte på noe som jeg tror på norsk heter "karelske piroger", og det var veldig godt:)

Søndag tok vi igjen toget inn til Paris. Vi kom oss faktisk avgårde allerede litt over elleve. Vi ville jo få litt ut av dagen!

Første stopp var Père Lachaise, en kirkegård hvor mange kjente personligheter hviler. Victor Hugo, Molière, Edith Piaf, Rossini, Chopin, Marcel Proust, for å nevne noen, men den grava jeg kanskje hadde mest lyst til å besøke, var grava til Jim Morrison.

Da vi kom til kirkegården så vi at det ble solgt kart ved inngangen, men det kunne da umulig være så vanskelig å finne fram der inne? Vel, det var det, så vi angra på at vi ikke kjøpte kart. Siden vi ikke kunne bruke hele dagen på å traske rundt på den enorme kirkegården, ble det til at de eneste "kjente" gravene vi fant var Chopins og Jim Morrisons. Til gjengjeld var det kanskje de to viktigste:)

Ifølge reisehåndboka mi skulle det være en spennende veskebutikk i Latinerkvarteret. Vi dro til adressen hvor butikken skulle finne sted, men den eksisterte ikke. Vel, turen dit var ikke bortkasta av den grunn. Også her var det utrolig mange koselige gater, rett og slett til å bli forelska i. Vi satte oss ned på en fortausrestaurant og spiste lunsj (ute!).

Derfra dro vi til Place de la Concorde, før vi gikk til Champs-Élysées. Der var folk i full sving med å sette opp hvite, små hus, hvor det under julestria skal være boder. Hadde vært fint å sett dem når de var åpne! Julelysene var festa i trærne på Champs-Élysées, men enda ikke tent.

Vi dro til Virgin Megastore, og den var virkelig mega! Den samme butikken, under samme navn, er også i Dunkerque, men den er mini i forhold til denne versjonen! Jeg gikk ut derfra med fem nye cd-plater:)

Det siste vi gjorde før vi måtte begynne å tenke på å dra til togstasjonen var å spise deilig is på en benk på Champs-Élysées, med Triumfbuen i sidesynet.

Toget mitt gikk vel rundt sju, og jeg var i Dunkerque ca kl ni. Hjemturen gikk raskere fordi det var TGV hele veien, uten bytting av tog. Kom til leiligheten, ganske så sliten, men ble så glad da jeg åpna postkassa, hvor det lå en pakke fra mamma. Et nytt, hvitt skjerf som jeg skal "tulle rundt meg når vind fra den engelske kanal pisker rundt ørene i Dunkerque", som hun så fint ordla seg i brevet hun la ved. Da var det under en uke siden jeg hadde fått DetNye, "Orkesterforum" og reiseforsikringsbevis i posten fra min kjære mamma. Hun er så snill!

Mandag var jeg uutholdelig trøtt nesten hele dagen. Var på ekstraøvelse med korpset på kvelden, siden vi skal spille på messe på søndag (de sa forresten ingenting om mitt fravær den 11. nov), men før det måtte jeg styrte i meg en kopp kaffe for å holde meg våken:P

Dagen i dag har vært bedre. Vi var på prosjektet som heter "Papillon Blanc", hvor vi fortsatte å forberede møtet med de personene vi skal jobbe med i løpet av året. Jeg hadde også en samtale med en av de som jobber i Unis-Cité, Grégory. Som en del av det å være volontør i UC, får vi veiledning om hva vi vil gjøre etterpå. Jeg hadde på forhånd fylt ut et skjema med hvor vi skulle skrive om eventuelle tidligere jobber, utdanning, prosjektene vi holder på med nå, og hva vi vil gjøre etterpå. Jeg skrev at jeg skal studere utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo. Som forberedelse til det, foreslo han å gi meg ulike magasiner og aviser med relevante tema, for at jeg så skulle presentere en eller flere saker for ham. En veldig god idé, synes jeg, og jeg ble så glad for at jeg skulle få hjelp til det! Jeg skal også få hjelp til å skrive CV på fransk og engelsk (han er nemlig den eneste som snakker godt engelsk), siden det er greit å ha den på flere språk til senere.

Han skal også gi meg litt eldre moteblad sånn at jeg kan pugge fransk med ganske enkelt stoff (ikke som han selv har lest, altså, men som ei venninne av han hadde). For noen flotte mennesker:D

Unis-Cité i Dunkerque har fått en blogg opp og gå. Den er selvfølgelig på fransk, men der er noen bilder fra det vi har gjort til nå, som kanskje er interessante å se. Trykk på "suivante", eller rett og slett "2" etter å ha sett på bildene på sida som kommer opp, så er det flere bilder der. Her er nettadressen:

http://ucdunkerque.over-blog.com/

Unis-Cité eksisterer altså over hele Frankrike, og for en presentasjon av assosiasjonen (på engelsk), kopier denne adressen inn i adressefeltet: http://uniscite.fr/welcome.php

Dette innlegget ble ganske langt, men har jo også opplevd mye siden sist! À la prochaine:)