tirsdag 22. september 2009

Arrivée!

Salut, tout le monde!

Da var jeg endelig kommet fram til Frankrike og Dunkerque. Mamma var så snill at hun kjørte meg til Evenes. Flyet mitt derfra gikk kl 11.05, så det ble jo litt tårer når mamma måtte kjøre tilbake til Sortland. Men det gikk da greit:)

På Gardermoen måtte jeg selvsagt betale overvekt for kofferten; 450 kr, og da slapp jeg billig unna. Kofferten veide 29 kg, men det er jo ikke hver dag man drar for å være borte i ett år? Hehe. Det passa seg slik at Berit kom med toget så vi skulle få sagt ha det, da jeg hadde ganske lang ventetid før det neste flyet mitt gikk, og Berit begynte ganske seint. Det var kjempekoselig, og flott å få sagt hadet på ordentlig!

Jeg hadde ringt netcom for å endre abonnementet mitt til kontantkort før jeg skulle forlate landet, sånn at jeg fortsatt hadde et norsk alternativ, og som jeg kan bruke hvis jeg kommer hjem til jul. Like før jeg skulle gå ombord, kjøpte jeg et kort for å fylle opp før jeg dro. Men det gikk ikke, da jeg fikk beskjed om at man måtte være registrert for å bruke ring kontant. Det var så irriterende, for det hadde ikke han jeg prata med sagt et kvekk om, og jeg fikk naturligvis ikke til å ringe netcom med et kort uten penger! Så jeg fikk litt panikk da jeg satte meg på flyet; jeg som hadde lovt å gi beskjed til de hjemme når jeg var kommet på toget fra Paris. Jeg fant ut at jeg bare måtte finne en telfonboks, hvis jeg rakk, og ringe hjem og fortelle om tingenes tilstand.

Ifølge billettene hadde jeg bare 40 minutter på flyplassen i Paris, så jeg var livredd for forsinkelser, siden jeg det er greit med litt tid til å orientere seg på en så stor flyplass. Men flyet landa 20 minutter før tida, så det å finne fram til togstasjonen på flyplassen gikk veldig bra. Fikk ringt hjem når det bare gjensto å vente på toget.

Turen til Lille gikk unna med TGV-toget, og på stasjonen der skulle jeg bli møtt av to av de ansatte i den organisasjonen, Unis-Cité, jeg skal være i. Jeg ante jo ikke hvordan de så ut, og ble litt rådvill da jeg innså at det kom til å bli vanskelig å finne to menn som kunne se ut som de jobba i solidariske Unis-Cité blant alle menneskene som strømmet mot trappa opp fra perrongen. Men jeg tror de hadde fått bilde av meg, så det tok ikke så lang tid før en av dem fant meg. Heldigvis!

De tok meg på en bar, hvor de tok seg en pils og jeg sprudlevann, før de geleida meg til den andre togstasjonen i byen hvor toget til Dunkerque skulle komme. Ca kvart over elleve kom jeg ENDELIG fram til Dunkerque, og Perrine, hun som er min kontaktperson eller hva jeg skal kalle henne, og den andre volontøren fra EVS, tyske Paul møtte meg. Vi kjørte til rue Zamenhof, hvor Paul og jeg skal bo i hver vår leilighet, like ved en skole. Perrine viste meg litt hvordan tingene der fungerte, blant annet med varmvann, som varmes opp av gass. Ellers hadde jeg ikke fått kjøleskap eller noe bord, men skal vel være glad; Paul hadde ikke fått strøm enda! Mye som ikke er helt på stell, men i morgen skal vi kjøpe møbler, og fikse kjøleskap til meg, i tillegg til å opprette et fransk mobilabonnement.

Det var fint å bli møtt av så mange hyggelige mennesker! Fikk et godt førsteinntrykk:)

Etter en ikke så altfor lang natt sto jeg opp og fikk meg en kalddusj. Bokstavelig talt. Jeg hadde tydeligvis ikke fulgt godt nok med når Perrine skulle forklare gassapparatet, så jeg fikk ikke til å slå det på igjen (vi må slå det av om natta), så jeg våkna ordentlig i hvert fall.

De hadde kjøpt inn "brød" og kaffe og te til oss, så jeg og Paul spiste frokost sammen. Han hadde tatt med seg nutella, så det redda vel frokosten.

Baptiste, han ene av dem jeg møtte i Lille, kom for å spikre og snekre litt i Pauls leilighet. Han er ikke så god i engelsk, men prøvde likevel, men jeg skal jo lære fransk, så jeg ba ham snakke fransk, så skulle jeg heller si ifra hvis jeg ikke forsto. Det gikk overraskende greit, men det er litt vanskelig å snakke. Får ikke helt til å si alt jeg vil. Men det kommer nok etter hvert. Paul er ganske god i fransk, så jeg spør ham hvis det blir krise;)

Vi var på kontoret til Unis-Cité og fikk litt info om hva som skal skje resten av uka. Jeg skal ha første franskundervisning med Baptiste allerede på torsdag.

Ellers fikk Paul og jeg en haug med brosjyrer om hva vi kan gjøre her i Dunkerque, og det er mye som ser interessant ut. Det er to kinoer her; en som har stort sett Hollywood-produksjoner, og en for litt mer uavhengige filmer. Har fått programmet til sistnevnte, og mange filmer frister. Og de utenlandske filmene er ikke dubbet til fransk! :D

Ellers har jeg vært en tur på butikken og handla litt mat, men jeg var så dum å gå på Lidl, og dit skal jeg ikke gå igjen. Bare tull, hele konseptet! Så heller ikke poenget med å handle så mye kjølevarer, siden jeg ikke har kjøleskap.

Vel, dette ble jo noen linjer. Håper alt er bra der dere er, om det er hjemme eller et annet sted:-)

Gros bisous de Marie!

2 kommentarer:

  1. Hei Marie! Så mye du har opplevd allerede! Men det virker jo som om du tar tak og får orden på sakene. Måtte småhumre litt over "kalddusjen". Slikt er vel å anta at man gjør bare en eller to ganger.:-)
    Så artig at du har opprettet denne bloggen. Fint å få et lite innblikk i det franske, og ditt liv slik det arter seg for tiden.
    Her er det hektiske dager, som vanlig. Jeg har hatt fri i dag, jobbet i helgen. Godt å kunne være hjemme da håndverkere kom for å legge inn nytt callingannlegg til utgangsdørene. Både de og jeg fikk en overraskelse da hele veggen drøss ut, og det ble et kjempehull ved siden av døra. Typisk begynnelsen av 50-tallet, da Norge skulle bygges opp igjen etter krigen. De hadde for mye sand i sementen... Jeg visste jo egentlig det. Har flere små og stor sjarmerende hull rundt omkring, tettet igjen etter beste evne. Har blitt god med sparkel og silikon. Jeg får besøk av to kjekke menn i morgen tidlig også. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Ha en fortsatt vakker aften. Skriver igjen til deg snart. Klem

    SvarSlett
  2. Takk for koselig meldning, tante! Haha, det hørtes ikke SÅ ille ut, nei, selv om det selvsagt er kjipt med hull i veggen! Ha en fin kveld du også, i hvert fall det som er igjen av den, og ha ei riktig god natt! Hils til Hans og Martin! Klem

    SvarSlett